Ole Gunnar Solskjær Super League

Endte i full fiasko

Opprør i Manchester. Lokalpressen skriver om hvordan United er blitt ført bak lyset. Nå er det oppgjør etter Super League-skandalen.

ALT SNUDD: Det er bare noen uker siden Ole Gunnar Solskjær seilte på en medgangsbølge med United,. Nå har både klubben og han kommet dårlig ut av fiaskoen med Super League. Video: UEFA / Rødt Kort. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

under 48 timer var det egentlig slutt på Super League. Da hadde det første engelske storlaget trukket seg, og alt raste sammen. Klubbeiernes spill for å få slettet gjeld, ble en total fiasko.

  1. Alle seks engelsk lag er borte, i Barcelona skylder de på den gamle klubbledelsen, hos Inter i Milano er dette med Super League plutselig «ikke lenger interessant», Juventus-formann Andrea Agnelli i Torino har gitt opp, det samme har skjedd hos Atletico i Madrid, og snart er alle de 12 opprørerne borte.

Før dette prosjektet offisielt er blitt erklært dødt, ber ledere og eiere om unnskyldning:

- Vi hørte på dere, jeg hørte dere. Jeg ønsker å unnskylde meg overfor Jürgen, Billy, spillerne og alle som jobber så hardt innad i LFC for å gjøre fansen stolt. De hadde ikke noe ansvar for denne forstyrrelsen. Det er det som smerter mest, sier Liverpool-eier John W. Henry, og legger til:

- Dere var veldig klare de siste 48 timene på at dette ikke ville skje.

For det var slik denne galskapen ble stoppet.

At så mange våget å si ifra.

DET rakk ikke den populære Manchester United-treneren Ole Gunnar Solskjær. I sitt TV-intervju om Super League sist søndag sa han i realiteten ingen ting.

I 2011 var Ole Gunnar æresgjest på Arbeiderpartiets landsmøte. Han ble møtt med stormende applaus, og leverte på direkten:

- Det er nesten som på Old Trafford, dette. Det er rødt. Veldig rødt, sa Solskjær etter å ha blitt hils velkommen av Jens Stoltenberg:

- Som du sa Jens, jeg spilte med rød dress i mange år. Jeg vet hvor jeg hører hjemme. Jeg er ganske rød, fortsatte han, og forklarte hvorfor:

- Jeg setter utrolig stor pris på den jobben dere gjør. Det er dere som har gjort dette landet til det det er. Det har gjort at mange har fått bli det de i dag har blitt, og som har gitt meg muligheter, sa Solskjær.

Så gikk han i detalj om hvordan disse mulighetene må sikres for de som kommer etter oss:

- Kanskje jeg kan stå på framover og bidra litt. For politikk og fotball har det til felles at det handler om å stå sammen i et lag, sa Ole Gunnar.

I 2011 altså. Men dessverre ikke foran TV-kameraene søndag da fotballverdenen ba om solidaritet i påvente av det som skulle komme.

Heller ikke på mandag eller tirsdag da de andre topptrenerne begynt å si det som måtte bli sagt om fotballens behov for å stå sammen. Om hvor kjedelig det var med en tilnærmet lukket, avtalt serie. Og hvor viktig det var å beholde drømmene om mulighetene for alle i denne sporten.

Så snudde Manchester City og Chelsea, før United kom luskende med de tre andre engelske eks-Super League-klubbene rett etter midnatt.

Og så var det for seint å gå på barrikadene.

Både som rød og veldig rød.

HARD DOM: Storbritannias statsminister Boris Johnson er ikke nådig i beskrivelsen av Super League. Foto: AP Vis mer

BARE for at du ikke skal misforstå. Også jeg liker Ole Gunnar Solskjær veldig godt. Han har en væremåte som gjør at du føler deg velkommen i nærheten av ham uansett hvem du er. Få klarer å bære en berømmelse og en eventyrlig sportskarriere på en så fin og naturlig måte.

Det som hendte søndag kveld var altså ikke noe mer enn en mislykket TV-opptreden. Men nettopp fordi det skjedde med en av sportens aller beste, er det så viktig å stoppe opp ved den glade fotballgutten Ole Gunnar sitt trøbbel med å si det som det er:

  • Altså at de enda rikere arbeidsgiverne hans med Super League spyttet alle som er glad i fotball midt i ansiktet.

For det var jo sånn UEFA-president Alexander Ceferin ordla seg da han spontant utfordret de 12 utbryterklubbene.

Uten særlig ettertanke om at nettopp folk i hans posisjon i årevis har sølt det til for den internasjonale fotballen. Og det lenge før dette med Super League ble noe annet enn en vill plan som i natt endte i total fiasko.

MYE treffende har vært sagt og skrevet om stjernefotballens dobbelthet i løpet av disse dagene. Vår egen landslagstrener Ståle Solbakken kommer likevel høyt på lista med sin frekke situasjonsbeskrivelse ett døgn ut i dramatikken:

- Det er godt gjort av disse 12 gribbeklubbene å gjøre seg så upopulære på 24 timer, at du faktisk får UEFA og FIFA til å fremstå som Mor Teresa, sa Solbakken til NRK, og var helt presis på hvor det sprakk.

Selv ikke Super Leagues beste public-relations rådgivere kunne ha forutsett det raseriet som spredde seg over hele fotballverdenen, og som gjorde at samtlige seks engelske lag ga opp opprøret i natt.

kryper eierne for fans, myndigheter og sponsorer som krevde at fotballen fortsatt skulle være samlet:

- Vi har gjort en feil, sier Arsenals ledelse og ber om unnskyldning fordi de ikke med en gang hørte på hele sporten.

Mens Tottenham-eier Daniel Levy sier at klubben hans er lei for all den «engstelse og uro» som Super League har skapt.

Fotballfolkets sinne Europa over vant en knusende seier på bare et par dager.

LIKEVEL er det ingen grunn til å gjøre dette raseriet mer hellig enn sant er. Fotball på dette nivået har jo vist sitt stygge ansikt for lenge siden. Både gjennom all korrupsjonen i FIFA, det ekle agentsystemet og det avsindige lønnsregulativet som har gjort at halvparten av de aller største klubbene lever på gjeld.

Å høre FIFA-president Gianni Infantino bekymre seg over hvordan kortsiktig grådighet kan ødelegge alt det flotte med sporten, virker forsiktig sagt litt hult bare noen år etter at den samme Infantino startet sin presidentperiode med å krangle om lønna.

Det skjedde rett etter at fotballen var blitt kvitt Sepp Blatter og all hans grådighet, og Infantino forsikret at det med penger var det minste han brydde seg om.

Likevel ble en årslønn på rundt 13 millioner uten bonus for snaut. Det startet en ganske nådeløs maktkamp mot de som ville være kontrollere lønnsutgiftene til den nye FIFA-presidenten.

Nå er lønna hans nær 30 millioner pr år.

AKKURAT den summen er vel bare en ukes -eller månedslønn til flere av de ute på banen som i natt har tvitret entuastisk om hvordan sporten til slutt seiret.

Det gjorde utvilsomt fotballen, men det blir en kortvarig seier om ikke det store raseriet brukes til å ta et oppgjør med selve grådighetskulturen.

Veien ut av de økonomiske problemene som er blitt brukt som unnskyldning for Super League, går via et samlet utgiftskutt. For eksempel med felles europeiske lønnssatser og nye, faste grenser for overgangssummene. Og selvsagt så lave regulerte agenthonorar som mulig.

DET vil bli mye bråk rundt slike ordninger og flust med brudd. Likevel har mobiliseringen mot Super League gitt UEFA og de enkelte nasjonale forbundene en uventet mulighet til å ta en viss kontroll over galskapen.

De aller rikeste har misset fullstendig. De er avslørt akkurat som Alexander Ceferin fortalte om dobbeltspillet til den avgåtte Manchester United-sjefen Ed Woodward:

- Han ringte meg sist torsdag kveld og sa at han var svært fornøyd med planene om en fornyet Champions League. Det eneste han ville snakke med meg om var ordningen med Financial Fair Play, sa Ceferin, og la til:

- Da hadde han åpenbart allerede signert avtalen om Super League. Det er kriminelt.

DA er det kanskje ikke så stas for Ole Gunnar Solskjær å bli hyllet av den samme Ed Woodward idet planen om Super League definitivt snudde til en fiasko:

- Vi har investert mer enn 12 milliarder i laget under min tid i klubben, og jeg er spesielt fornøyd med den framgangen spillerne har vist under det grundige lederskapet til Ole Gunnar Solskjær og trenerteamet hans de siste to åra, skrev Woodward som avskjedshilsen til United-tilhengerne seint i går kveld.

Og så trakk han seg.

I dag blir han æreskjelt i lokale Manchester Evening News for å ha forrådt klubben gjennom år.

TILBAKE i Manchester er det bare rivalen City som sitter med æren. Der sa trener Pep Guardiola fra, og de trakk seg først. Rundt United som lot eierne bestemme fritt, ble det kaos helt til siste slutt.

Inn til det siste ble det snakket om Solskjærs manglende autoritet:

- Jeg tror Pep og Klopp har makten og autoriteten. Hvis Ole hadde vunnet en tittel, så ville han hatt det samme. Men det har han ikke, sa Gary Neville på Sky Sports.

Det får så være. Tydelige beskjeder kan uansett ikke begrenses til de med titler. For nå som Super League er historie, er det fotballen selv som blir straffet hvis den ikke bruker denne muligheten til å stramme inn.

Denne fiaskoen er lærepengen. En samlet sport må få mer kontroll over utgiftene.

Men sånt skjer bare om vi våger å stå opp for fellesskapets verdier.

Altså at vi er veldig røde også når vi går ned fra talerstolen.

Når det virkelig gjelder.

FOTNOTE: Vil du ha en god innføring i hva som har skjedd i europeisk toppfotball det siste corona-året opp mot fiaskoen Super League, skal du lese kommentaren til respekterte David Conn i The Guardian:https://www.theguardian.com/football/2021/apr/20/brutal-european-super-league-breakaway-snaps-limited-bonds-of-solidarity

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer