Ensom og hevngjerrig

Lørdag ble Roy Keanes omtalte selvbiografi sluppet i England. Samme dag ble han utvist for 10. gang i United-trøya. Her er historien om den mest utskjelte idrettsmannen i Storbritannia.

LONDON (Dagbladet): Roy Keane er fotballens mest utfordrende og sammensatte figur. I det ene øyeblikket framstår han som en trivelig fyr med humor, i det neste en revansjelysten hevner. Men han har alltid gitt blaffen i hva andre mener, hans ærlighet er like beryktet som hans vinnervilje.

Og ærligheten har gitt ham like mange fiender og problemer, som den altoverskyggende viljen til alltid å være best og vinne. Ikke minst i disse dager får han mer enn selv han kanskje kan tåle: Fordømt av alle for en ny hevnakt og et nytt rødt kort, hans 10. på ti år i United. Fordømt for sin trang til å fortelle sannheten i sin egen selvbiografi som ble lagt ut for salg i går: Overfallet på Alf-Inge Håland kan koste ham rettssaker og flere ukers karantene, i tillegg til bøter og erstatning. Det siste tar han nok på strak arm av lønna på 90000 kroner pluss, pluss i uka.

Men utestengelse fra krigsskueplassen han elsker, fotballbanen, vil han ikke ta lett på. Det er der han viser sin storhet og sin galskap.

Roy Maurice Keane ble født i Cork i Irland 10. august 1971, og allerede som juniorspiller var han unik. Ikke for sin tekniske begavelse og kreativitet, men for sin uslitelige energi. Og så sikker på seg selv var han at han skrev til de fleste fotballklubbene i England og anbefalte seg selv. En av det irske juniorlandslagets trenere forteller at han så på seg selv som uovervinnelig og la mer svette igjen på treningsfeltet enn alle de andre - til sammen.

- Vi ba spillerne løpe rundt treningsbanen, og Roy slo alle med minst en runde. Han hadde en ild i seg, forteller treneren.

Uansett hva Keane har funnet på har Alex Ferguson i ni år forsvart ham, fordi han vet at Keane er Uniteds motor og batteri. Ingen andre kan kritisere sine medspillere for å være for opptatt av Rolex-klokker og store villaer, ingen andre kan gang på gang bli utvist.

- En kriger

- Roy Keane, sier Ferguson, «er en fantastisk kriger. En av de mest viljesterke og målrettede spillerne i verden: Man må forstå det før man bedømmer ham».

At Ferguson har rett er det ingen tvil om. Bare tenk på kampen mot Juventus i Torino i 1999, da Keane sto fram som en uovervinnelig forsvarsbastion og en like uovervinnelig angriper. Der la han grunnlaget for Uniteds trippeltriumf, men han fikk også et gult kort som satte ham utenfor Champions League-finalen.

Roy Keane

Født: 10.08 1971, Cork i Irland

Høyde: 180 cm

Vekt: 77 kg

Posisjon: Midtbane

Klubb: Manchester United (lagkaptein)

Antall kamper:362

Antall mål:45

Antall landskamper:58 (for Irland)

Landslagsmål:9

Men Keane har også mange svarte sider. I gamle dager var det drikking, hver helg i tida under Brian Clough i Nottingham Forest dro han til Cork og gikk på puben sammen med kameratene. En gang ble han satt i fyllearresten i Manchester. Nå drikker han ikke lenger offentlig, og visstnok heller ikke privat, uten at det alltid hjelper på humørsvingningene.

Ulykke

- Et sted på veien gikk det opp for Roy at han var en ulykke for seg selv når han hadde drukket. Problemet hans nå er å finne ut at han også kan være en tragedie i edru tilstand, sier en av lagkameratene - anonymt.

For man sier ikke sånt ustraffet. Det er Håland et bevis på. Det er også lørdagens offer Jason McAteer, Keanes lagkamerat fra det irske landslaget. For McAteer var ikke bare lojal mot sine lagkamerater og manager da Keane før VM i sommer fortalte alle hvor skapet burde stå. Han sa også at han heller ville kjøpe en voldsfilm til sin fire år gamle sønn, en Keanes selvbiografi.

Det er nok til at hevneren Keane setter sin karriere på spill, når det han selv kaller «den røde tåka» overtar for rasjonell tenkning.

I det britiske pressemiljøet verserer det en historie fra den gangen McAteer var ny på landslaget: En morgen McAteer kom ned i frokostsalen var Keane den eneste som var tilstede. McAteer hilste på lagkameraten med «hi, mate» (hei, kompis), hvorpå Keane repliserte «f... off, you're no mate of mine» (dra til hel...., du er ikke kompisen min). Siden den gang skal de to ha hatt et kjølig forhold.

Roy Keane er en ensom mann, hans venner bor fremdeles i hjembyen Cork.

- Du må da ha venner i Manchester også, ble han spurt i et intervju.

- En eller to, svarte Keane. Og etter en tenkepause: «Bare en eller to. Det har ingenting med England å gjøre; jeg bare føler meg mer avslappet sammen med mine gamle kamerater».

Skryter ikke

Men Keane gjør også mange positive ting i ensomhet. Han skryter ikke av at han besøker barn på sykehus stadig vekk, heller ikke av at han gir bort store summer til guttelag og til veldedighet. Og han skryter slett ikke av at han alltid har tatt seg av hele familien, fra han som 19-åring ble proff i Nottingham. Hans far Maurice, kalt Mossie, og har vært arbeidsløs i 30 år. Men mange kaller ham Sterling (Sølv) Moss på grunn av pengestrømmen fra sønnen.

Men det er svartsidene som dominerer i avisspaltene, gang på gang. Den tidligere storspilleren Johnny Giles, som hadde mye av det samme temperamentet og den samme vinnerviljen, sier at han langt på vei forstår Keane.

- Jeg forstår hans frustrasjon når medspillerne ikke har den samme vinnerviljen. Jeg forstår hans irritasjon når medspillerne feirer nye bragder og ikke innstiller seg på neste kamp. Jeg forstår at for ham vil gleden over en seier alltid bli overskygget av et tap, sier Giles.

Men legger til at «på et eller annet tidspunkt må du også løfte blikket fra deg selv og dine krav, og ta hensyn til at andre ikke er som deg.»

- Jeg håper Roy Keane gjør det, fordi han er på alle måter enn stor fotballspiller, sier Giles.

Kanskje er Giles håp i ferd med, så smått, å gå i oppfyllelse. For i et stort oppslått intervju i The Observer i går sier Roy Keane:

- Jeg er bare et menneske. Jeg har gjort feil. Men jeg har dette imaget som robot, en gærning, vinneren, og jeg har åpenbart skadet meg selv mye i åras løp.

STERKT HAT: Roy Keane var i elendig humør før VM i år. Det endte med at han ble sendt hjem med et sterkt hat til Irlands landslagssjef Mick McCarthy i kofferten.
UTVIST: For 10. gang.