DEFENSIV: Landslagssjef Lars Lagerbäck har brukt mye tid på å snakke ned norsk fotball. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
DEFENSIV: Landslagssjef Lars Lagerbäck har brukt mye tid på å snakke ned norsk fotball. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Fotballandslaget 2018

Er det omvendt psykologi han bedriver, er Lagerbäck genial

Siden uttaket av siste landslagstropp har Lars Lagerbäck brukt anledningene med pressen til å snakke ned norsk fotball. Er det en hobby-psykolog som trener Norge?

HAN BEGYNTE MED å si at jevnheten blant spillerne, altså mangelen på klare enere, ikke kan karakteriseres som eliteidrett når over 40 spillere har vært innom landslagstroppen i løpet av ni kamper. Han spedde på med bisetningen «kan hende jeg er her fem år for tidlig». Og da Lars Lagerbäck uoppfordret begynte å snakke om personlighetstesten landslagstroppen hadde gjennomgått, konkluderte han med at laget som helst skulle hatt et kobbel naturlig aggressive pit bull terriere stort sett består av snille og gode labradorer.

Da ingen traff mål på avslutningstreningen sist torsdag plukket TV2s mikrofon opp en ironisk «trussel» om å hente inn nye spillere.

HVORFOR GJØR HAN det? Hva er det Lars Lagerbäck bedriver som jeg aldri har opplevd under de åtte foregående landslagssjefene jeg har jobbet med – Tor Røste Fossen (1977-1987), Nils Arne Eggen (OL-landslaget 1986–1987), Tord Grip (1987-1988), Ingvar Stadheim (1988-1990), Drillo (1990-1998). Nils Johan Semb (1998-2003), Åge Hareide (2004-2008), Drillo igjen (2009–2013) og Per-Mathias Høgmo (2013-2016)? Det er jo ikke sånn det skal være. En landslagstrener skal ikke snakke laget sitt ned. Men Lars Lagerbäck gjør det stadig vekk, som om det er en strategi.

Mot Australia virket det også.

Da skapet ble satt på plass i kjelleren begynte skjøre Norge å fungere som et fotballag.

PSYKOLOGI ER SÅ mangt og jeg har for få forelesninger til å gå i dybden av noe som helst. Ditto hva anvendelsen av vitenskapen angår. Jeg vet bare at det er nyttig. Pavlovs hunder (siden Lagerbäck sjøl dro inn menneskets beste venner i landslagsdiskusjonen) – selve grunnlaget for atferdspsykologien – lærte meg det. Så psykologi er i hvert fall noe som kan brukes, fortrinnsvis for å oppnå noe.

Veldig ofte med gulrot.

Men også med pisk.

OG LARS LAGERBÄCK svinger pisken. Mens alle vi andre drømmer om gulrota i enden Nations League eller EM-kvalifiseringa – EM-sluttspillet 2020 – sier svensken det stikk motsatte. At nivået er for jevnt. At spillerne ikke er gode nok. At det er for tidlig for Norge. At spillerne er for snille. Og derfor det retoriske spørsmålet om det er en plan bak de siste ukenes nedsnakking av norsk fotball, om Lagerbäck bevisst gjør det for å dempe forventningene?

Der den tilsynelatende forventningen – at vi ikke går til sluttspill – er stikk motsatt av det han egentlig tror på og forventer, EM 2020.

Eller for å si det på en annen måte:

Hvis Norge gjør det motsatte av det Lagerbäck gir inntrykk av at laget er i stand til, så gjør de nøyaktig det Lagerbäck forventer.

DER HAR DU den omvendte psykologien i all sin genialitet. Ikke forvent noe, ikke krev noe og hensikten (EM-sluttspillet) helliger middelet (nedsnakkingen). Er det det som er i spill, og ting kan tyde på det på bakgrunn av lagets respons og 4–1 over Australia, er Lars Lagerbäck mye mer enn sin egen læreboks 4-4-2 med stram struktur, god balanse og spisser som jobber best (for laget) når de ikke har ballen.

Da er gubben genial.

Der Norge er nå trenger vi det også.