Berit Kjøll presidentvalg Idrettstinget 2019

Er dette full åpenhet?

Berit Kjøll og Idrettsstyret har tatt kontroll over jobben med å finne ut hva som gikk galt under presidentvalget. Er det dette idretten mener med full åpenhet?

SLITER: Berit Kjøll og idrettsstyret vil selv granske hva som gikk galt med idrettsdemokratiet under valgkampanjen i våres. Det burde vært gjort av noen uavhengige granskere. FOTO: Geir Olsen / NTB scanpix
SLITER: Berit Kjøll og idrettsstyret vil selv granske hva som gikk galt med idrettsdemokratiet under valgkampanjen i våres. Det burde vært gjort av noen uavhengige granskere. FOTO: Geir Olsen / NTB scanpixVis mer

DA Berit Kjøll og styret i Norges Idrettsforbund første gang fortalte at de selv ville lede arbeidet med å granske det uryddige spillet før presidentvalget på det dramatiske Idrettstinget i mai, var det knapt til å tro:

  • For hvordan kunne en president som nettopp var blitt valgt under parolen om å gjenopprette tilliten til idrettsbevegelsen, starte med å bryte den mest elementære regelen for demokratisk kontroll?

Som folkevalgt leder du ganske enkelt ikke granskingen av deg selv etter å ha blitt beskyldt for brudd mot de demokratiske spillereglene.

Det er mildt sagt uryddig.

Og gjør at skandalen i forkant av vårens presidentvalg nå vokser fra dag til dag i påvente av at Kjøll og resten av idrettslederne får hjelp til å rydde opp.

DET var på et pressemøte seint i juni at idrettsledelsen fortalte at de ville sette ned et utvalg som skulle se på den interne debatten i denne store organisasjonen.

Den gang var tankene rundt dette utvalget ganske løse. Slik var det fremdeles grunn til å håpe at ledelsen etter hvert ville skjønne at den i en slik avgjørende prinsipiell sak om bevegelsens mest sentrale verv, ikke kunne granske seg selv.

Da var det allerede kommet bred kritikk mot gjennomføringen av selve Idrettstinget på Lillehammer. Det var grunn til å se hvordan debatten på tinget kunne bli mer sentral, samtidig som ledelsen ønsket å få fortgang på fornyelsen av driften av Norges største frivillige bevegelse med nær to millioner medlemmer.

DETTE er viktige saker å ta fatt på for et nyvalgt idrettsstyre. Men andre må få ansvaret for granskingen av hvordan Kjøll selv er blitt hjulpet av Håndballforbundets penger til makten over hele norsk idrett.

Altså om det for eksempel er greit å betale et PR-byrå i hemmelighet for å lede en valgkamp i en frivillig folkebevegelse, om idretten skal blande inn sponsorene for å få sin kandidat valgt, eller om det er klokt at representanten til den internasjonale olympiske komite (IOC) er med i en betalt, dels skjult kampanje for en av presidentkandidatene.

DESSVERRE har idrettslederne ennå ikke forstått skillet mellom vanlig organisasjonsutvikling og en helt nødvendig gransking av en tvilsom presidentkampanje. En kampanje som tilsynelatende var en suksess for Kjøll; men som over tid blir en fiasko for norsk idrett .

I hvert fall før hun selv tar nødvendig selvkritikk.

DET var denne selvinnsikten som granskingen egentlig var ment å hjelpe fram:

- Gruppas arbeid skal inkludere en evaluering av valgprosessen derunder også belyse bruk av ekstern bistand betalt og ubetalt, lød den første skriftlige bestillingen til utvalget fra styret i Norges Idrettsforbund.

Planen var at granskerne skulle levere en rapport til diskusjon på ledermøte i norsk idrett i november. Men med en slik bestillingen om å ettergå hvordan idrettspresident Berit Kjøll kom seg til makten, blir det kleint når de som bestiller også forlanger å få bestemme hvordan jobben skal gjøres på kjøkkenet.

FOR nå blir det stadig klarere at dette slett ikke er ment som en uavhengig gransking av hvordan den nye presidentens skjulte valgkamp brøt med viktige prinsipper for demokratisk styring av en frivillig bevegelse. Utvalget skal ledes av en nyansatt mellomleder i Idrettsforbundet, det er tilsynelatende ingen tanker om å be om uavhengig hjelp og akkurat det avgjørende punktet med granskingen av presidenten og Håndballforbundets valgkampanje tones ned:

  • Idrettsledelsen vil heller se framover enn å ettergå hva som gikk galt i presidentvalget.

Det er muligens mest behagelig for de som sitter med makten. Men kan bli veldig ubehagelig for den framtidige driften av frivillig arbeid.

I UTGANGSPUNKTET var jo problemet slett ikke Berit Kjøll som person. Påstanden om uryddig spill gjaldt prinsippene. Det at en frivillig bevegelse i interne valg av tillitsmenn -og kvinner holder seg unna bruk av hemmelige, proffe PR-byråer. At idretten selv unngår misbruk av sponsormakt i en bevegelse som garantert vil møte stadig røffere kommersielle krav utenfra. Og at den internasjonale olympiske komite (IOC) med all sin uforutsigbare makt ikke må bli en fast bakspiller i styringen av norsk idrett.

Hvis ikke Kjøll selv snart innser at valgkampen hennes brøt disse prinsippene for åpen demokratisk styring av frivillig arbeid, kommer hun til å få en umulig jobb som idrettspresident.

Alt det uryddige vil hefte ved henne. Det viste seg allerede i sommer under maktkampen i Sjakkforbundet der den nye presidenten manglet politisk tyngde til å spille en hovedrolle i en av de viktigste debattene som har vært om styringen av norsk frivillighet.

For hvordan kan en som selv er valgt gjennom bruk av betalt sponsorhjelp, angripe de utenlandske spillselskapenes forsøk på å overta makten i norsk sjakk?

DEN tyngden får ikke Berit Kjøll tilbake før det er blitt foretatt en troverdig, uavhengig gransking av valgkampen hennes. Sånt burde være lett å forstå. Selv da det forrige idrettsstyret slet som verst under åpenhetsdebatten, hadde de vett til å la det såkalte «Bernander-utvalget» fritt vurdere situasjonen utenfra.

Denne gangen er det naturlig å bruke idrettens eget Kontrollutvalg. På Idrettstinget i mai ble det satt i gang et arbeid for å dreie denne valgte internkontrollen over fra økonomi til forvaltning. Det er nettopp forvaltningen av det beste i norsk foreningsliv dette angår nå. Altså hvordan den frivillige folkestyrte idretten tar vare på de prinsippene som sikrer at medlemmene har mest mulig demokratisk styring av sin egen bevegelse.

KONTROLLUTVALGET kan selvsagt gå inn i denne saken på eget initiativ. Det bør den uansett gjøre midt i dette kaoset. Men for idrettsledelsens troverdighet er det best å be om hjelp fortest mulig.

I Norge tror ingen på en demokratisk valgt ledelse som forbeholder seg retten til å styre granskingen av seg selv.

.