Er dette pinlig?

Forrige gang Emil Iversen og Johannes Høsflot Klæbo ruslet på ski sammen var på 3-mila lørdag. De endte 4.35 minutter etter vinneren. Var det pinlig?

PÅ TUR: Forrige gang Emil Iversen og Johannes Høsflot Klæbo ruslet på tur sammen var på slutten av 3-mila på lørdag. Men var det pinlig? FOTO: Bjørn Langsem/Dagbladet.
PÅ TUR: Forrige gang Emil Iversen og Johannes Høsflot Klæbo ruslet på tur sammen var på slutten av 3-mila på lørdag. Men var det pinlig? FOTO: Bjørn Langsem/Dagbladet.Vis mer

MIDT i ski-VM har Norge tatt 11 medaljer. Det er mer enn dobbelt så mange som stormakten Tyskland som vi kjempet jevnt med på medaljestatistikken i sist OL. Russland; en annen økonomisk sportskjempe, står uten gull, mens vi har fem.

Til nå har den hjemlige debatten om disse medaljene dreid seg mest om hvorvidt uttaket på guttas 3-mil var en skandale. Sist gang de fleste mediene og store deler av det norske hjemmepublikummet påstod det, var i forkant av OL sist vinter. Da vant norske løpere alle de tre medaljene.

Denne gangen ble det gull og bronse. Selv råsterke Aleksandr Bolsjunov; den russeren vi med rette har skrytt opp som årets skikomet, strakk ikke helt til mot Norges halverte lag.

Men all denne gleden kom med forbitrelse over det norske laguttaket og Emil Iversen og Johannes Høsflot Klæbo. De to som ikke klarte å følge teten, og så mot slutten bestemte seg for å gå så rolig som de kunne av hensyn til sprintstafetten dagen etter.

De to kom over fire minutter etter vinneren i mål. Det irriterte mange selv om vinneren var norsk. Å vinne VM-gull; pluss å ha to av de tre beste, var visst ikke bra nok.

Var det rart at Emil som nybakt verdensmester, etter spritstafetten i går lekte med tanken på en saftig konfrontasjon med de første og verste kritikerne?

AKKURAT det forsøket ble heldigvis med tanken. Til å være så god i muntlig, var Emil tilnærmet dannet da han kalte pressens nivå «nesten pinlig» mens han gjorde opp med de som hadde hetset den ganske rolige 3-mils turen dagen før. Verdensmesteren var betraktelig smartere enn kritikerne.

For oss som labbet rundt i den varme løssnøen i Seefeld sist lørdag, var det ganske enkelt å forstå at Norges doble plan med å splitte laget i to utholdenhetsløpere og to sprintere mest sprakk på grunn av den varme været. Det ga fritt fram for Sjur Røthe, Martin Johnsrud Sundby og utlendingene med største kapasitet.

Men selv været gir ikke fritt fram for all etterpåklokskap. For den daglige grensen mellom et hardt og et løst spor, har foreløpig ikke vært opplagt ut fra værmeldingen for Seefeld.

DET skjønte de løperne som hadde fordel av det løse underlaget på 3-mila. Etter seieren ble Sjur Røthe sittende igjen med en liten flokk journalister og pratet om hva som var hans viktigste jobb den kvelden:

- Jeg skal få Emil i humør igjen, sa han. Det er typisk både for Sjur og dette laget.

Han kunne ha valgt å gi oss stoff til å spinne videre på den faglige diskusjonen som de siste ukene har gått internt i miljøet om faren for at de sterke avslutterne Johannes og Emil ødela gullsjansene sine ved å gå tre renn på fire dager. Det var en vanskelig avveining.

Vrakingen av gode løpere før 3-mila var også hard fordi det ble gjort et unntak fra de avtalte uttaksreglene. Men alle som husker hvordan Klæbo løp fra Bolsjunov i siste bakken i går, skjønner at det fristet å sikre et norsk lag med maksimal fart uansett føreforhold.

Uansett ble denne 3-mila enda en taktisk seier for et faglig sterkt lag. Og lojale løpere.

DET flineste med disse løperne er likevel ikke at de er smartere enn oss. De skjønner også mer enn de fleste at det er noe stort de er med på i Seefeld.

Derfor var det ikke bare var lettrørte Emil som gråt litt over gullet i går. Dette har vært mesterskapet for takknemlighet og blanke øyne.

Den toppidretten som skal være så kynisk, er i virkeligheten ganske skjør. Det blir bedre for alle på den måten. Seierne blir større, resten av medaljene mer verdt og nederlagene til å forstå.

SLIK var det flott å høre hvordan Maiken Caspersen Falla løftet fram bronsemedaljen i jentenes sprintstafett. Hun er forlengst en etablert verdensmester, har olympisk sprintgull og har vunnet de største rennene oftere enn nesten alle norske skiløpere. Men i Seefeld var en bronsemedalje likevel bra nok.

Maiken roste svenskene, gledet seg på vegne av sensasjonslaget Slovenia og var tilfreds med at Ingvild Flugstad Østberg og hun igjen hadde levert et godt renn. Så fikk det være at to konkurrenter smøg seg forbi på oppløpet.

DENNE sprintveteranen har altså en CV som forteller at få klarer å mobilisere mer vinnervilje enn henne. At hun samtidig har bevart evnen til å vurdere egen kvalitet uavhengig av medaljenes valør, forteller bare hvor proff hun er.

Det er denne tvers igjennom fagligheten som nå gir norsk skisport enda et nytt stort mesterskap. I langrennsleiren synes det på rausheten innad i lagene som sprer kunnskap, roen rundt de vanskelige uttakene og det glimrende arbeidet blant smørerne.

Kombinert har fått en bra start, og kan fort utfordre Tyskland nå som det blir skifte av hoppbakke. Da gjenstår bare hopperne som i påvente av Maren Lundby ikke har vært i seierskampen ennå.

MAREN leverer ganske sikkert. Like trygt er det ikke med gutta, men det er ikke presset på medaljer i resten av mesterskapet som legger grunnlaget for den viktigste evalueringen.

De norske hopperne skal ikke høre så mye på hva folk rundt sier. Det som teller for å få ny sportslig framgang, er en ærlig gjennomgang av det arbeidet de sammen har gjort før og under denne sesongen.

Og ikke minst; hva de har gjort over tid.

FOR om deler av mediene og hjemmepublikummet er blitt matleie etter mange år med norsk skisuksess, viser VM igjen at det er kunnskap, langsiktighet og trygge rammer på lagene som gjør at Norge holder posisjonen som verdens ledende skinasjon.

Enkelt sagt; de som gjør jobben både i og utenfor bakken og sporet i Seefeld, er heldigvis smartere enn kritikerne.

Torsdag

21. februar

Kl 12.00 Prolog sprint: Sprint fristil kvinner og herrer
Kl 14.00 Finaler: Sprint fristil kvinner og herrer

Fredag

22. februar

Kl 10.30 Hopp storbakke: Kombinert (HS120 i Innsbruck)
Kl 16.15 Kombinert langrenn: 10 kilometer

Lørdag

23. februar

Kl 11.00 15 kilometer skibytte: Kvinner
Kl 12.30 30 kilometer skibytte: Herrer
Kl 14.30 Hopp Storbakke: Herrer

Søndag

24. februar

Kl 09.15 Semifinaler lagsprint: Langrenn kvinner og herrer
Kl 10.30 Hopp lagsprint: Kombinert
Kl 11.30 Finaler lagsprint: Sprint fristil langrenn kvinner og herrer
Kl 13.30 Lagsprint kombinert 2 x 7,5 kilometer langrenn
Kl 14.45 Lagkonkurranse hopp: I Innsbruck

Tirsdag

26. februar

Kl 13.30 10 kilometer klassisk: Kvinner
Kl 16.00 Kvalifisering hopp: Kvinner

Onsdag

27. februar

Kl 14.00 15 kilometer klassisk: Herrer
Kl 16.15 Hopp: Kvinner

Torsdag

28. februar

Kl 11.00 Hopp normalbakke: Kombinert
Kl 13.00 Stafett langrenn: Kvinner, 4x5 kilometer
Kl 15.15 Kombinert langrenn: 10 kilometer

Fredag

1. mars

Kl 13.15 Stafett langrenn Herrer, 4x10 kilometer
Kl 16.00 Hopp Herrer, normalbakke

Lørdag

2. mars

Kl 11.00 Lagkonkurranse kombinert: Hopp normalbakke
Kl 12.15 30 kilometer: Kvinner, fristil
Kl 14.45 Lagkonkurranse kombinert: Langrenn, 4x5 kilometer
Kl 16.00 Mixed lagkonkurranse hopp: normalbakke

Søndag

3. mars

Kl 13.00 50 kilometer: Herrer, fristil

Kan du slå venner, rivaler, langrennsløpere og eksperter i Fantaski?

Dagbladet og Swix lanserer et nytt managerspill for langrenn. Her kan du sette opp ditt eget lag bestående av seks jenter og seks gutter foran hver verdenscuprunde. Du får poeng ut ifra hvordan dine utøvere presterer.

Spillet går over hele sesongen, men du vinner premier hver eneste runde.