Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Solskjær under hardt press

Er du ikke på Ferguson-nivå, vil du aldri være god nok i United

Ingenting er bedre enn tre poeng for Ole Gunnar Solskjær. Men det fjerner ikke fokuset, kritikken og meningsonaniet rundt uriasposten han holder i Manchester United.

SNAKKER MED FRAMTIDA: Ole Gunnar Solskjær har tatt tøffe valg i Manchester United, og Daniel James er et av dem. Foto: REUTERS/Andrew Yates
SNAKKER MED FRAMTIDA: Ole Gunnar Solskjær har tatt tøffe valg i Manchester United, og Daniel James er et av dem. Foto: REUTERS/Andrew Yates Vis mer
  • Manchester United-Leicester 1–0 (1–0)

RESULTATER DU TRENGER kommer ofte når du minst venter dem. Gjerne med et redusert mannskap mot en motstander i meget god form.

Manchester Uniteds 1–0 over Leicester er et slikt resultat.

DET FORTELLER AT Ole Gunnar Solskjær gjør veldig mye mer riktig enn det køen av kritikere evner å få med seg. Bare Manchester City og Liverpool har tatt fler poeng enn Leicester siden Brendan Rodgers kom til klubben i mars. På Old Trafford tok de ingen. Og enda bedre for en utsatt norsk manager, de var ikke veldig plagsomme heller.

Det betyr at forsvarsspillet, ikke minst det offensive forsvarsspillet i gjenvinningsfasen på motstanderens banehalvdel, begynner å sitte.

Når Jamie Vardy, den giftige Leicester spissen som stort sett alltid scorer mot de seks store, ikke er i nærheten av noe som helst, er veldig mye gjort riktig.

LIKEVEL GIR DET ikke Ole Gunnar Solskjær rare pusterommet. Manchester United skal og må levere. Alltid. Det er alltid folk der ute som vil sette ting på spissen. Det er alltid et eller annet å kritisere.

OLE GUNNAR SOLSKJÆRS opinionsproblem, eller snarere, medieføljetongen som kan få det til å se ut som om enden snart er nær, handler om noe veldig mye større enn den skrekkelige avslutningen av sesongen 2018/2019, de sju tapte poengene på de fire første kampene denne sesongen, rutinen han ikke er i nærheten av å ha på dette nivået, spissdekningen han heller ikke har, den ekstra midtbanespilleren han gjerne skulle hatt, Victor Lindelöfs manglende duellkraft pluss drypp, drypp, drypp. Det handler om Manchester United.

Eller rettere, det handler om kravene som følger det lede en organisasjon som Manchester United.

Om det Sir Alex Ferguson gjennom 26 år gjorde til en standard på Old Trafford.

I DET PERSPEKTIVET er mannen som skapte det moderne Manchester United Ole Gunnar Solskjærs største problem. Og spøkelset på Old Trafford. Ferguson er fortsatt målestokken, det er suksessen hans som legger lista. Akkurat slik den la lista for David Moyes, Louis van Gaal og José Mourinho.

I SEKS ÅR har det vært sånn. Post sesongslutt 2013, da Ferguson valgte å pensjonere seg etter 5–5 borte mot West Bromwich, har alt mannen sa, gjorde og vant vært Manchester Uniteds største problem. Sir Alex Ferguson er Bjørn Wirkola ganger ti. Og derfor også veldig mye mer enn fotballverdenens seks år gamle konsensus om at han kom til å bli "a hard act to follow".

Sir Alex Ferguson er en "impossible act to follow".

Derfor får ikke Ole Gunnar Solskjær fred.

Selv de som mener ungdomsrevolusjonen 2019 er det beste som har skjedd Manchester United siden Ferguson, har ikke klatret ett hundre prosent om bord.

Fordi resultater alltid vil trumfe tankene om et prosjekts krav til tid og tålmodighet.

FØR LEICESTER VAR tidligere Arsenal-manager Arsène Wenger, nå fotballekspert, den foreløpig siste til å uttale seg om prosjekt Solskjær. Han liker tanken, Wenger, og han ser potensialet i spillerne. Men han er usikker på om Solskjærs utvalgte er modne nok til å bære Manchester United inn i framtida. Det var en ekspert som sa det om Giggs, Scoles, Beckham, Butt og brødrene Neville for 24 år siden også – "you don't win anything with kids" – og han kunne ikke tatt mer feil.

Dermed ikke sagt at Wenger skyter ballen opp på tribunen.

Ei heller at han scorer.

BARE EN HÅNDFULL mennesker på innsida av Manchester United vet hvilke fullmakter Ole Gunnar Solskjær jobber under, og hvilke kortsiktige krav som stilles. Jeg mener det vil være naivt å tro, i visshet om at snuoperasjonen han er satt til å lede vil ta tid, at han ikke har full aksept for det han driver med. Og jeg tror også at holdningene, væremåten og verdivurderingene han gjør rundt potensielle kjøp – der han tilsynelatende tenker like mye på klubbens langsiktige investeringer målt opp mot egen kortsiktige gevinst – er en avgjørende faktor.

Hadde José Mourinho fortsatt vært på Old Trafford er jeg overbevist om at Gareth Bale ville blitt hentet fra Real Madrid, til Sanchez-lønn (4,5 millioner kroner i uka) som en av sommerens store overganger.

Ole Gunnar Solskjær valgte bort Juventus-stjernene Paulo Dybala og Mario Mandzukic fordi lønnskravene skal ha vært for høye.

OLE GUNNAR SOLSKJÆR er akkurat nå en lettet mann. Og en veldig glad en. Ikke bare fordi en seier demper alltid den høyeste kritikken. Men fordi unggutta han har valg å satse på sto imot Leicester. Og fordi utskjelte reserver fortsatt kan ta i et tak og være betydningsfulle. Det var ikke alltid like fint, det var ikke alltid like samstemt heller, men det var ikke et lag i oppløsning som lett red av stormen mot Leicester.

Det var et lag med karakter.

Et lag som har veldig mye mer inne enn det som er vist til nå.

Jeg skjønner at det er kritikernes jobb å mene alt om Manchester United i en slik situasjon.

Jeg håper for Ole Gunnar Solskjærs del at eierne hans har mer vett enn den gjennomsnittlige eksperten som lever av å skyte med større kanon enn konkurrenten.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling