Er du klar for toppidrettsskatt?

TORINO (Dagbladet):

ETTER FEMMILA i går ba toppidrettssjef

Jarle Aambø både om ydmykhet og mer penger. Norsk toppidrett trenger begge deler. Aambø ga ingen fasit på den norske OL-nedturen. Men han tenkte veldig høyt. I ytterste konsekvens tolket jeg det han sa som at Norge har sovet i

timen, ikke vært ydmyke nok for nytenkning midt oppe i den 14 år lange vinter-suksessen vi har bak oss.

DET BLE LITT rart å høre Aambø si det han sa. Bare ti minutter før hørte jeg nemlig langrennsledelsen snakke om sin oppfatning av årsakene til nedturen. Der handlet det ikke om manglende ydmykhet, men om enkeltårsaker som sykdom og dårlige ski. Og henvisning til fjoråret der Norge gjorde nesten rent bord i langrenns-VM. Og det er interessant å registrere at der langrennsledelsen henviser til fjorårets suksess-oppskrift, snakker toppidrettssjefen om at norsk vinteridrett umerkelig kan ha blitt presset bort fra den nødvendige angrepsposisjonen og over på defensiven. Kanskje har vi vært litt passive, undret Aambø seg.

DET ER IKKE fair å sparke de som ligger nede, sa en av NRKs profiler til meg i går. Det har han selvsagt rett i. Like mye som langrennsfolkene har rett i at de har hatt forbannet uflaks i OL. Og det er ingen grunn til å hånflire av ambisjonene deres. Sju gull er friskt og offensivt. Slik må det være. Likevel, etter tidenes dårligste olympiske femmil, må det være lov å minne om noe Ole Einar Bjørndalen stadig gjentar: -  Det som var bra nok i fjor, holder ikke i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I DAGBLADET i går luftet Olaf Tufte de samme tankene som Jarle Aambø antydet i går. At norsk vinteridrett mangler udmykhet og vilje til å søke nye impulser. Skipresident Sverre Seeberg var inne på det samme etter å ha sett den skuffende femmila på kloss hold i går. Seeberg lover nå økt åpenhet både utad og mot Olympiatoppens kompetanse. Det kan faktisk trenges.

HVIS DA OLYMPIATOPPEN klarer å beholde kompetansen den har bygd opp. Aambø innrømmet i går at han nesten går på læret. For utarmingen av Olympiatoppens midler etter «idretts-konkursen» for noen år siden har tæret hardt på både personell og operativ evne. Først i 2008 er Olympiatoppen lovet noe tilnærmet full drift igjen. Det er for lenge å vente om målet er at Norge skal være en ledende vinternasjon og samtidig være i stand til å sende de olympiske sommerutøverne vi har til OL maksimalt preppet for oppgaven. Allerede nå slår Aambø fast at det brenner et blått lys for forberedelsene til Beijing-OL og halvannet år.

«NOEN» MÅ TA ansvar, sier Aambø. Hvem denne

noen er, er ikke så vanskelig å resonnere seg fram til. Reidar Nordby i Norsk Tipping leverer det han kan. Idrettspresident Karl-Arne Johannessen kan ikke røre potten han har til barn og bredde. Og da står du igjen med statsråd Trond Giske som i OL lovet at Norge igjen skal komme tilbake til gamle gull-høyder. I samme slengen la han til at det ikke fantes friske penger å fordele. Og der beit han seg aldri så lite i tunga.

FOR SKAL NORSK vinteridrett ha som mål å bli beste nasjon i et OL, er det ingen vei utenom mere penger. Og når Norsk Tipping sliter med omsetningen på grunn av utenlandske gamblingselskap der egen

profitt er eneste motivasjon, er det ingen vei utenom statskassa. Betaler du og jeg 50 kroner i «toppidrettsskatt» i året, vil norske skiløpere igjen kunne

hente alt gullet vi har etterlyst denne gangen.

SPØRSMÅLET ER OM vi vil, eller om vi bør. Det er et verdivalg som idrettsminister Trond Giske nå har tvunget seg selv til å ta stilling til foran neste statsbudsjett.

PS: Tre ganger under OL har jeg fra toppfolk i langrenns-Norge fått dette svaret på hvorfor Norge ikke har flere fristilsløpere i toppen: -  Det går jo ikke an å trene skøyting i Norge. Alle løyper kjøres jo opp i

klassisk.

Javel, men hvorfor har skiskytterne og kombinertløperne klart å bli så gode til å gå på ski da?