To nye landslagsløpere i langrenn åpner opp om spiseforstyrrelsene sine på 1980-tallet. En av dem fikk høre:

«Er du klar over at du kan dø?»

Publisert
Sist oppdatert

Eli Irene Husum deler sine innerste og mørkeste tanker fra tiden da spiseforstyrrelsene begynte å prege henne som en av Norges mest lovende langrennstalenter tidlig på 1980-tallet.

- Jeg brukte avføringsmidler og sultet meg selv. Jeg brukte mat for å roe meg. Jeg sto opp på natta og spiste. Det var et sykt spisemønster. Jeg fikk et veldig dårlig selvbilde. Jeg ville bli tynn og gå fort på ski, men jeg klarte det ikke, forteller Husum.

Framtida hennes hadde sett så lys ut.

Eli Irene var et supertalent i langrenn da hun som norgesmester ble tatt ut på juniorlandslaget i 1982/83.

En spesiell tanke var i ferd med å feste seg i toppen av norsk kvinne-langrenn: Tanken om at færre kilo ville gi bedre resultater.

Men de ante ikke konsekvensene av å tyne vekta på den måten de gjorde.

- Jeg husker lagvenninner som gikk veldig mye ned i vekt og ble råtynne. Jeg kjente på at det burde jeg også klare. De landslagsjentene som ikke var syltynne fra før; de ble tynne, forteller hun.

SUPERTALENT: Eli Irene Husum ble omtalt som en NM-favoritt allerede som 17-åring. Faksimile: VG
SUPERTALENT: Eli Irene Husum ble omtalt som en NM-favoritt allerede som 17-åring. Faksimile: VG Vis mer

- Kiloene forsvant

Husum snakker for første gang åpent om spiseforstyrrelsene sine. Selv om Husum trodde at hun var alene om det på landslaget der og da, var hun ikke det.

Langt derifra.

- Jeg fikk anoreksi. Jeg tenkte at jeg hvis jeg gikk ned et par kilo, ville jeg komme lettere opp bakken. Vi så jo hva de beste gjorde og ble påvirket av det. Det ga kortsiktig effekt, men det holdt ikke lenge, forteller Lene Grane (tidligere Pedersen).

- Jeg hadde ikke noe ekstra å gå på og mistet muskelmasse. Så gikk det over styr, og kiloene forsvant, forklarer hun.

MOTGANG: Lene Grane klarte ikke å prestere etterhvert som spiseforstyrrelsen overtok.
MOTGANG: Lene Grane klarte ikke å prestere etterhvert som spiseforstyrrelsen overtok. Vis mer

Også Grane fikk en spiseforstyrrelse i perioden hun var på Norges junior- og rekruttlandslag på 1980-tallet, sier hun. Hun kom inn på juniorlandslaget to år etter Husum.

- Slankingen var resultat-motivert. Det var en forskrudd tanke om at slanking ville være prestasjonsfremmende, forteller Grane.

Tanken kom innenfra, sier hun, men hun ville bare lære og la seg inspirere av de beste norske løperne på landslaget.

Den mørke baksiden

Den rike medaljefangsten i norsk kvinnelangrenns første gullalder på 1980-tallet står i grell kontrast til den mørkere baksiden av medaljen, dokumenterer Dagbladet i den undersøkende serien «En syk ski-nasjon»

VAR FLERE: Lene Grane snakker ut om spiseforstyrrelsene hun utviklet son landslagsløper i langrenn. Foto: Bjørn Langsem
VAR FLERE: Lene Grane snakker ut om spiseforstyrrelsene hun utviklet son landslagsløper i langrenn. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

I går delte tidligere juniornorgesmester Sissel Bjerkenås sin historie om hvordan hun utviklet en livstruende grad av anoreksi og har kjempet et helt liv for å først bli frisk fra spiseforstyrrelsen og dernest seinvirkningene som har preget henne i tiåra som har fulgt.

Husum snakker om omfanget av det som skjedde på landslagene i norsk kvinnelangrenn i løpet av få år sent på 70-tallet og tidlig på 80-tallet:

- Det var mange av oss som var på landslag som slet med spiseforstyrrelser. Men det fant vi ut først lenge etterpå. Vi snakket aldri om det mens vi var midt oppi det. Da delte vi ikke sånt, forteller Husum.

SKJULTE HEMMELIGHETER: Husum og de andre landslagsjentene snakket ikke med hverandre om spisefortyrrelser. Faksimile: Privat
SKJULTE HEMMELIGHETER: Husum og de andre landslagsjentene snakket ikke med hverandre om spisefortyrrelser. Faksimile: Privat Vis mer

- Du kan dø

Lene Grane var sammen med Trude Dybendahl Hartz og Marit Wold på stafettlaget til Kjelsås de de vant NM-stafetten i 1994.

Trioen var også på rekruttlandslaget samtidig i flere sesonger på 1980-tallet.

Det var i disse åra at Grane utviklet anoreksi.

Så ille var det, at lagvenninna Trude Dybendahl Hartz, tok henne til side og sa:

«Er du klar over at dette kan du faktisk dø av?» sa hun til Grane.

TOK TAK: Tidligere langrennsløper Lene Grane var redd hun ikke skulle få et normalt forhold til mat igjen etter at hun var syk. Laget av Bjørn Langsem og Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

Det fikk Grane til å innse: Nå måtte hun ta tak.

Trude Dybendahl-Hartz, med åtte verdenscupseire, tre OL-medaljer og seks VM-medaljer, er glad for at hennes tydelige, alvorlige beskjed gikk rett inn i Granes hjerte.

- Jeg så at hun i sin vilje etter å bli best, begynte å bruke vekt-reduksjon som en strategi for å bli bedre. Motbakkene blir en periode lettere å gå og man føler seg lettere i beina. Det kan mange bli lurt av, sier Dybendahl Hartz til Dagbladet.

- Men det er ikke verdt å ødelegge helsa og i verste fall dø på den veien. Jeg så at det faktisk kunne være et mulig utfall. Det ønsket jeg jo ikke for fine, flotte Lene, som jeg hadde vært på lag med i flere år. Derfor sa jeg så tydelig ifra, fordi jeg brydde meg. I stedet for å pakke inn og være litt vag, sa jeg det rett ut hvor alvorlig dette er. «Er du klar over at du kan dø av det?»

ORDENE VEKKET LAGVENNINNA: Trude Dybendahl la ingenting i mellom da hun så hvor tynn Lene Grane var blitt. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
ORDENE VEKKET LAGVENNINNA: Trude Dybendahl la ingenting i mellom da hun så hvor tynn Lene Grane var blitt. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Hun er glad hun ikke sa ifra på en mild måte, men at hun i stedet var veldig tydelig.

- Så var jeg så heldig at kommentaren traff rett i hjertet. Heldigvis, sier hun.

Grane takker henne.

- Jeg klarte å snu tankegangen etter det. Jeg skjønte at jeg ikke hadde nok energi til å hevde meg. Fornuften tok mer og mer overhånd. Folk rundt meg tok tak, og jeg fikk god hjelp fra blant annet Jorunn Sundgot-Borgen, forteller Grane.

- Håpet at bil skulle kjøre over henne

I Husums tilfelle var det imidlertid ingen som ga henne en slik vekker.

Hun tenker tilbake på hva som gikk galt.

Hun minnes lagvenninner på landslaget som gikk kraftig ned i vekt. De som ikke var radmagre fra før, ble radmagre. Husum ble en av dem, sier hun.

Hun var i flere år uslåelig i sin aldersklasse.

Bare 16 år gammel vant Husum gull på NM-stafetten i langrenn på seniornivå, sammen med skistjerna Brit Pettersen og talentfulle Marianne Thorstad for Søre Ål IL.

TOK GULL: Eli Irene Husum (t.h.) vant NM-stafetten med Søre Ål.
TOK GULL: Eli Irene Husum (t.h.) vant NM-stafetten med Søre Ål. Vis mer

Men helt siden hun vant Hovedlandsrennet som 14-åring og seinere ble juniornorgesmester, kjente Husum på presset, på nervøsiteten, på angsten.

Hun erkjenner:

- Jeg håpet at en bil skulle kjøre over meg, da jeg varmet opp til skirenn i en alder av 16-17 år, forteller Husum.

Brukte mat som angstdemper

- Jeg var ei barnestjerne og hadde ikke blitt dårligere enn nr. 2 før jeg var 16 år. Jeg la et stort prestasjonspress på meg. Da jeg vant junior-NM og kom på juniorlandslaget, var det bare det å bli best som var godt nok. Da startet trøbbelet for meg, erkjenner hun.

Etter det forverret spiseproblemene seg.

BARNESTJERNE: Eli Irene Husum ble juniornorgesmester som 16-åring. Foto: Privat
BARNESTJERNE: Eli Irene Husum ble juniornorgesmester som 16-åring. Foto: Privat Vis mer

- Da jeg ble tatt opp på juniorlandslag som 16-åring, brukte jeg mat som angstdemper. Så gikk det dårlig da jeg var 17 år. Jeg var seint utviklet og tynn som en strek fram til jeg var 16 år. Jeg fikk mensen først som 18-åring. Da jeg begynte å legge på meg i den alderen, en naturlig kvinnelig utvikling, ble jeg dårligere i langrennssporet. Det taklet jeg ikke, erkjenner hun.

Hun svarte med å prøve å slanke seg.

- Jeg var veldig tidlig god. Det er ingen fordel. Det er bedre å ligge litt og vake med de andre og ikke ha så mye å forsvare hele tiden, sier den tidligere juniorlandslagsløperen.

OPPSLAG OM VEKT: Dagbladet skrev om vektnedgangen til skistjernene allerede i 1982. Faksimile: Dagbladet
OPPSLAG OM VEKT: Dagbladet skrev om vektnedgangen til skistjernene allerede i 1982. Faksimile: Dagbladet Vis mer

Langrennshelten Brit Pettersen var Husums store forbilde. Pettersen kom fra samme klubb som Pettersen, nemlig Søre Ål IL.

- Den våren jeg var 17 år gammel, var det flere avisoppslag om at Brit hadde gått ned i vekt. Derfor ville jeg også ned i vekt. Men det gikk ikke bra. Jeg sultet meg selv. Det ble en ond sirkel, som gikk utover humøret mitt.

Da hun var 18 år, valgte hun å gi seg med langrennssporten.

- Fra å være blant de beste i landet da jeg var 16 år, var jeg rundt nr. 20 i Norge da jeg var 18 år. Jeg la på meg 13 kilo i løpet av et år, forteller Husum.

- Jeg følte at jeg mislyktes med det prosjektet. Da ble det trøstespising i oppgitthet, medgir hun.

Dagbladet har kontaktet Brit Pettersen, men har ikke lykkes i å få en kommentar til denne saken.

- Rart at ingen sa ifra

Husum innser at langrenn utgjorde en for stor del av livet hennes.

- Langrenn var hele livet mitt på den tiden. Det var det jeg mestret. Det var der jeg hadde vennene mine. Det var en altfor stor del av livet mitt.

HOLDER SEG AKTIV: Lene Grane holder formen på Family Sports Club i Ski. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
HOLDER SEG AKTIV: Lene Grane holder formen på Family Sports Club i Ski. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Hun opplevde ikke et eksplisitt slankepress fra noen, men stusser over unnfallenheten og at ingen grep inn.

- Jeg følte aldri at noen sa at jeg skulle slanke meg. Det kom fra meg selv. Men jeg synes det er rart at ingen sa ifra til meg. Trenerne sa ikke noe, forteller Husum.

Daværende landslagssjef Dag Kaas erkjenner overfor Dagbladet at landslagsledelsen ikke klarte å følge opp alle på landslag godt nok. Kaas var den første heltidsansatte kvinnetreneren i norsk langrenn og hadde en periode ansvaret for både elite- og juniorlandslaget samtidig.

- Det var sikkert for mange å ha ansvaret for samtidig. Men det handlet om økonomi og ressurser. Man skal ikke ha for mange på et lag, fordi man skal behandle samtlige som ulike individer. Det lærte jeg mye av, for jeg hadde ansvaret til to lag et par år, sier Kaas til Dagbladet.

- Har du kjent på dårlig samvittighet tilknyttet skjebnene hvor det gikk galt?

- Ja, det har jeg selvfølgelig kjent på. Det er det ikke tvil om. Hva kunne vi gjort annerledes? Men det er vanskelig å finne ut hva vi kunne gjort annerledes. Jeg følte at jeg ikke nådde fram. Kanskje andre hadde greid å nå fram, spør han.

HAR KJENT PÅ DÅRLIG SAMVITTIGHET: Dag Kaas var landslagstrener i perioden Husum og Grane var i toppen. Foto: Kristin Svorte
HAR KJENT PÅ DÅRLIG SAMVITTIGHET: Dag Kaas var landslagstrener i perioden Husum og Grane var i toppen. Foto: Kristin Svorte Vis mer

Spesielt talentene på juniorlandslaget hadde en enorm respekt for Kaas.

- Vi så opp til Dag Kaas, som var guruen på den tiden. Han var med på noen av våre samlinger. Vi så enormt opp til ham og hadde enormt stor respekt, sier Husum.

Kaas forstår problemstillingen.

- Det er ofte en utfordring og et dilemma, som vi kan lære av. Som trener balanserer du mellom å være trener, sparringpartner, rådgiver og venn. I etterkant kan man se at noen utøvere hadde for stor respekt, som gjorde at de ikke turte å ta opp ting.

- Kan føle meg tjukk

Husum snakker åpent om spiseforstyrrelser overfor Dagbladet - i et håp om å hjelpe andre i en liknende situasjon i dag.

Hun forteller at hun fortsatt har gode og dårlige perioder den dag i dag.

- Det var mye styr med vekta. Det varte lenge. Det mønsteret er der fortsatt, for å takle stress, forteller hun.

PROBLEMENE HENGER IGJEN: Eli Irene Husum sliter med tanker om mat også i dag. Faksimile: Privat
PROBLEMENE HENGER IGJEN: Eli Irene Husum sliter med tanker om mat også i dag. Faksimile: Privat Vis mer

Husum utdyper:

- Hvis jeg har gått to dager uten å ha trent, kan jeg føle meg tjukk. Da må jeg ut å trene. Jeg kan bli smådeppa og bruke mat som medisin. Jeg har et usunt forhold til egen kropp og spisemønster. Jeg har strenge regler til meg selv, men jeg plages ikke veldig i dag, forteller Husum.

- En forskrudd tanke

Lene Grane husker tilbake til hva som trigget hennes spiseforstyrrelse mot slutten av 1980-tallet.

- Jeg ble aldri fortalt at jeg var for tung til å bli god i langrenn, sier hun, før hun forteller videre:

- Vi bodde på hoteller med tilgang til god mat, men de beste var tynne og spiste lite. Det observerte vi andre, som kom fra rekruttlandslaget og fikk trene med de beste. Jeg konkluderte med at det var sånn vi skulle se ut, forteller Grane.

SÅ PÅ FORBILDENE: Tidligere langrennsløper Lene Grane trodde hun måtte se ut på en spesiell måte for å lykkes som langrennsløper. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SÅ PÅ FORBILDENE: Tidligere langrennsløper Lene Grane trodde hun måtte se ut på en spesiell måte for å lykkes som langrennsløper. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Men presset kom ikke fra noen trenere eller utøvere; presset påla jeg meg selv. Jeg kan ikke huske å ha mottatt noen kommentarer fra trenere. Jeg var tynn fra før og burde ikke ha slanket meg. Når man har et spiseproblem, ser man ikke speilbildet sitt på riktig måte. Det blir forvrengt.

Samtidig fikk hun seinskader i form av en muskulatur som ikke responderte som den skulle.

- Jeg var mer sliten enn normalt. Det tok fem-seks år å bli frisk, fra rundt 1987 til det begynte å løsne i rundt 1993-94. Da ble jeg bedre igjen og hadde en god sesong, forteller Grane, som kronet den sesongen med det nevnte NM-gullet i stafett i 1994.

- Er jeg frisk i hodet?

Grane sier hun har stilt seg selv et sentralt spørsmål.

- Jeg tenkte i mange år over om jeg er helt frisk i hodet nå i voksen alder? Jeg liker å holde meg i form og ikke være overvektig, men jeg tror jeg er normal i tankegang i dag, sier hun.

Grane er i dag lærer i blant annet fagene gym og mat og helse.

- Jeg ser elever med spiseforstyrrelser og kjenner meg igjen i tankegangen. Jeg bruker egne erfaringer til å hjelpe dem og har hatt noen innlegg om disse tingene, forteller Grane.

Også Husum har blitt lærer og har skrevet en oppgave om nettopp spiseforstyrrelser i kroppsøvingsfaget, for å demme opp om usunt fokus på kropp.

- Da studerte jeg hvem som utviklet spiseforstyrrelser. Personer med lavt selvbilde er mer disponerte enn personer med tryggere base i seg selv.

- Det gikk mange år hvor jeg bare skulle bli tynn og så satse igjen, lenge etter at jeg la opp. Jeg skulle satse igjen; jeg måtte bare tynn bli først. Det var mange dårlige år med mye gråting, forteller hun.

STORTALENT: Eli Irene Husum vant nesten alt hun stilte opp i, men ga seg som 18-åring. Faksimile: Privat
STORTALENT: Eli Irene Husum vant nesten alt hun stilte opp i, men ga seg som 18-åring. Faksimile: Privat Vis mer

Rådet hun aldri fikk

Husum etterlyser flere kvinnelige trenere i idretten.

- Det var bare menn som var trenere på den tiden. Jenter som ikke får noen kvinnelig utvikling før man er 17-18 år, som i mitt tilfelle, må regne med å legge på seg mye i den alderen.

- Hvis noen da hadde fortalt meg at jeg trenger to-tre år på å venne meg til den nye kroppen, ville det ha hjulpet. Jeg tenkte i stedet at det bare var å bli lettere igjen, med det gikk ikke, og jeg ga meg med langrenn. Jeg hadde lite tro på seg selv, erkjenner hun.

- Litt som rusmidler

Hjemme på kjøkkenet i Ski sitter Lene Grane og blar i gamle minner. Hun sier at hun har kjent på frykten for de langsiktige konsekvensene av spiseforstyrrelsen sin.

- Da jeg la opp, var jeg usikker på om jeg kunne få barn som en konsekvens av slankingen. Heldigvis har jeg fått to barn. Men: Jeg har også hatt seinskader, minner hun om.

Eli Irene Husum advarer selv mot at spiseforstyrrelser kan sitte i kroppen i lang, lang tid. Hun er smertelig klar over det.

- Spisevegring er litt som rusmidler. Man tenker ikke på de langsiktige virkningene, sier hun.

KOMMER SENERE I DAG:

Sannheten må fram.

En av Norges største kvinnelige idretts­utøvere gjennom tidene snakker om spise­forstyrrelser blant sine lag­venninner i langrenns­sporten på 80-tallet. Les saken

TRENGER DU HJELP MED SPISEFORSTYRRELSER ELLER RELATERTE PROBLEMER, TA KONTAKT MED:

· ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser: 94817818, veiledning@nettros.no eller https://nettros.no/chat/

· Spiseforstyrrelsesforeningen: Støttetelefon: 22 94 00 10 eller https://www.spisfo.no/kontakt

· Sunn Idrett: bekymret@sunnidrett.no og Sunn idrett chatten (åpen mandager kl. 20-22)

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer