Er idretten uten moral?

Debatten om høydehus koker ned til et spørsmål om hvor mye en utøver vil ofre for å ta gull, skriver Dagbladets kommentator.

MENS NORSK IDRETT SAMLET SEG på Plaza for å diskutere etiske spørsmål, satt Vidar Davidsen hjemme og tenkte over framtida etter at han fikk sparken som trener i Lyn.

Også Tom Nordlie, Dag Opjordsmoen, Anders Linderoth og Per Brogeland har fått tid til å klippe plenen etter at de måtte trekke seg fra trenerjobbene i Vålerenga, Bodø/Glimt, Stabæk og Hønefoss.

ÅRETS TRENER-MASSAKRE i norsk fotball er oppsiktsvekkende, men ikke uforståelig. Pengejaget preger alle klubbene i våre to øverste divisjoner. De som ikke klarer å hevde seg i toppen, taper penger. Enten må spillere selges eller trenere kastes.

Men når Cato Holm i Norges Fotballtrener-forening tar til orde for at lønna er for dårlig og bør økes til minst to millioner i året, som svar på problemet, har han blitt påspandert for mange investormiddager.

For meg handler dette mest om sviktende moral i Fotball-Norge. Klubbene er prisgitt rike onkler som spytter inn penger, men som skalter og valter med menneskene, enten det er trenere eller spillere - fordi det er klubbens pengeverdi som er avgjørende for deres engasjement.

PÅ PLAZA FIKK VEBJØRN Rodal kjeft av toppidrettssjef Bjørge Stensbøl fordi han sammenliknet EPO-bruken blant syklister i Italia med bruk av høydehus i Norge. Bente Skari fikk applaus for sin skildring av høydeforberedelsene som skal gi henne gull i Salt Lake City. Hun skal de neste åtte månedene leve i høyden og har installert høyderom hjemme i Nittedal for å få litt «familieglede». Rodal tok OL-gull i Atlanta uten høydetrening, mens Skari tvinges til å leve høyt til værs for å oppnå «den ubeskrivelig herlige følelsen» det er å vinne over alle andre i 1800 meters høyde i Salt Lake City.

DERFOR KOKER DEBATTEN om høydehus ned til et spørsmål om hvor mye en utøver vil ofre for å ta gull. Og hva slags holdninger som skal prege norsk toppidrett. For tredje gang skal nå idrettsstyret ta en runde på om høydehus skal forbys, og det sier ganske mye om hvor bakstreverske og lite visjonære norske idrettspolitikere er.

Marit Breivik sa noe fornuftig i går: - Jeg kan ingenting om høydehus, men er opptatt av andre verdispørsmål som skadepress og karriereutvikling hos utøverne, trener- og lederholdninger.

Noen kjente fotballtrenere ville nok også satt pris på en verdidebatt, selv om de fleste av dem har fått milliongasje for å holde kjeft. Hadde Idrettsforbundet vært like opptatt av fotballkapitalismens ofre som høydehus, ville iallfall interessen for et så viktig seminar vært større. Skal vi tolke oppmøtet, gir både utøvere og politikere stort sett blaffen i etiske spørsmål.