Er ikke en sutrete grinebiter

- Det spørs hva du mener med folk, svarer Drillo på spørsmålet «sitter du med følelsen av at folk er ute etter deg?» - Men ja - dere skal jo selge aviser. Og konflikter selger.

De fotballfaglige konfliktenes mester, Egil «Drillo» Olsen, er trist. Lei seg fordi han igjen føler seg misforstått og uthengt etter de siste dagenes fotballfaglige munnhuggeri i avisspalter og på TV. Ikke fordi han har sagt noe han ikke mener, men fordi folk ikke skjønner hva han mener.

Han har jo i ærlighetens navn bare sagt det som ikke kan overraske noen.

- Den største forbrytelsen jeg har gjort er at jeg står litt unna Åge (Hareide) når det gjelder fotballsyn, sier Drillo.

- Det bør ikke være noen bombe. Men det forhindrer ikke at jeg kan glede meg over andre typer fotball enn den jeg står for sjøl.

Og:

- Alt i alt - og det sa jeg jo også da jeg ble spurt - var jeg fornøyd med det Norge presterte i Hongkong.

Nedlatende stil?

Likevel ble det bråk. Til de milde grader bråk. Og det er når Drillo ikke skjønner hvorfor det ble sånn denne gangen også - «hvorfor må overskriften på et intervju ljuge når jeg har lest hele teksten og ikke har noen problemer med den - det er jo overskriften som slår», sier han - at jeg beskylder ham for å ha glemt sin egen fortid.

Eller for å si det brutalt:

Sin egen stil.

Og da snakker vi ikke om 4- 5- 1, langpasninger, breakdowns og gjennombruddshissighet. Men om personlig stil. Drillos nedlatende debattstil fra fotballmaktas høyeste punkt. Den som stemplet opponentene som ignorante og dumme på fotballfaglig grunnlag.

Stilen som fikk debatten til å forstumme.

- Elsker å diskutere

- Ja, det er riktig, innrømmer Drillo. - Jeg drepte kanskje fotballdebatten. Jeg skjønner det nå, at det kunne bli oppfattet sånn. Sjøl om det ikke var tilsiktet fra min side. Men det var i media. I fagmiljøene, derimot, var jeg en pådriver.

Og Drillo angrer:

- Det er feil å si at de som ikke er enige med en ikke vet hva de snakker om. Når man sier slikt, mangler man argumenter. Og det er et dårlig tegn i enhver debatt. Jeg ser det.

- Hvorfor så sint og arrogant i media - føler du deg provosert?

- Ja, nei - jeg elsker å diskutere fotball rent faglig. Og jeg er helt sikker på at de 300- 400 trenerne som overvar fjorårets trenerdebatt mellom Gaute Larsen (Stabæk), Dag Oppjordsmoen (Raufoss) og meg sjøl før cupfinalen, ikke opplevde meg som arrogant. Snarere som ydmyk og en som ønsker å ta tendensene og være i forkant. Fordi det er så dødsens viktig.

- Men «misforståelsene» er uunngåelige?

- Når Gaute Larsen og jeg snakker en time, så finner vi ut at forskjellene er små. Likevel skjønner jeg at folk tror vi står langt fra hverandre. Og det er vondt, akkurat som det stempelet jeg har fått med langpasningen. Som det ikke er mulig å få gjort noe med.

- Har du et behov for å bli hørt i media?

- Jeg svarer når jeg blir spurt - allernådigst.

- To gode kamper

- Og nå føler du deg...?

- Utilpass. Jeg føler meg urettferdig behandlet. Noen har behov for å framstille meg negativt - som en grinebiter og en som sutrer. Det er trist. Det plager meg.

- Men likevel svarer du? Som nå etter Åge Hareides to første landskamper?

- Jeg kunne selvfølgelig sagt «ingen kommentar», sier Drillo. - Det hadde jo vært det enkleste. Men så gjorde jeg ikke det - jeg hadde jo akkurat sittet og kost meg foran TV. Og alt i alt var jeg fornøyd.

- For folk som leser aviser, så det ikke akkurat sånn ut?

- Nei, og jeg var kanskje litt dum som sa at det ikke var bra. Helhetsinntrykket mitt var jo at det var to godt gjennomførte kamper. Og nå sitter vel de rundt landslaget med inntrykk av at jeg sitter her og maser og maser. Og det tror vel folk flest også.

- Og så skrev du et åpent brev til Åge Hareide i VG?

- Ja, og det er ikke det første brevet jeg har skrevet. Men brevet er ikke bare til Åge - det er like mye til de som leser aviser og som har fulgt med i dette her. Og det ble gjort for å presisere at jeg ikke er så uenig i det Åge gjør.

Men:

- Hadde alle trenerne i Norge ment det samme, ville det vært døden.

Ikke einstøing

- Du føler ikke at du brøler for døve ører?

- Jeg brøler ikke. Det er media som kommer hjem til meg, som sier at jeg brøler. Og så tror folk der ute at jeg raser rundt i de forskjellige redaksjonene og vil hevde mitt syn. Jeg sitter jo bare her - med to krykker. At Olsen blir framstilt som sint, er ikke min skyld.

- Er du en einstøing?

- Nei! Jeg har faktisk stor sans for einstøinger, men oppfatter i hvert fall ikke meg sjøl som en. Og jeg tror ikke at de rundt meg gjør det heller. For når du lever av å jobbe med mennesker, så kan du ikke være det. En forfatter kanskje, ja - og en kunstner. Men en fotballtrener - nei, sier Drillo.

- Fallhøyden din har vært stor?

- Ja, men ikke så uventet. Jeg vet at det var mange som irriterte seg over meg da jeg var landslagstrener. For jeg tok konfliktene og gjør det ennå. Det krever ryggrad å stå for det jeg gjør, sier Drillo.

NORGES MEST POPULÆRE: Egil Olsen på ferie serveres drinker av en julenisse. Han var nettopp kåret til årets navn i Norge, foran Gro Harlem Brundtland.
FOLKEHELT: Seiersfest på Karl Johan i Oslo etter seieren over Polen. VM-turen var i boks.
DRILLO NÅ: Egil Olsen blir intervjuet hjemme - etter at han har ment noe i mediene igjen. Denne gangen var det om ham og Nils Arne Eggen som mulige landslagstrenere.