LANG, LANG TUR:  I fem år har Tysses advokater og hjelpere slitt for å få endret en positiv dopingprøve. Underveis har det  fått konsekvenser for norsk antidopingpolitikk. Her er Tysse på sin første utenlandskonkurranse etter soningen. OL i London endte med 14.plass på 20km. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
LANG, LANG TUR: I fem år har Tysses advokater og hjelpere slitt for å få endret en positiv dopingprøve. Underveis har det fått konsekvenser for norsk antidopingpolitikk. Her er Tysse på sin første utenlandskonkurranse etter soningen. OL i London endte med 14.plass på 20km. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Er Tysse virkelig uskyldig?

Mange håper det, men vår mann ble dømt. Det er fortsatt virkeligheten i denne saken.

ET hemmeligholdt brev har satt i gang en ny runde med spekulasjoner om Erik Tysses skyld i saken som endte med at han i 2011 ble dømt for bruk av det forbudte dopingmiddelet Cera. Selve brevet er ett år eldre. Det ble sendt til Tysse privat av den amerikanske legen Jim Stray-Gundersen som rundt årtusenskiftet jobbet i den norske Olympiatoppen.

Jim skrev at Tysse kunne være uskyldig fordi den positive dopprøven muligens var et resultat av juks på laboratoriet i Roma. Fem år seinere er det lett å se at nettopp dette skyldspørsmålet ikke bare gjelder kappgjengeren selv:

•• Tysse-saken er også blitt en test på norske holdninger til juks i vår egen idrett.

Der er det ikke bare Tysses hjelpere med alle sine bortforklaringer og stadig nye fantasifulle teorier som sliter.

EN uskyldig Erik Tysse skal ikke ofres for å holde oppe en ellers ganske høyverdig norsk dopingmoral. Utfordringen er bare at den internasjonale idrettens høyeste domstol; CAS i sveitsiske Lausanne, har konkludert annerledes:

•• Der er Tysse dømt skyldig.

Den dommen ga Norge noen forpliktelser vi alt for lenge strevde med å overholde. Under soningen sin fikk Erik Tysse hjelp både av den lokale klubben, Friidrettsforbundet og Olympiatoppen stikk i strid med det regelverket og de normene som skal følges i forhold til domfelte utøvere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Særbehandlingen av en dømt nordmann var et stygt brudd med Norges ellers prisverdige arbeid mot doping verden over. Styret i Norges Idrettsforbund fulgte opp elendigheten ved å sende en ferdigsonet Tysse rett til London-OL sommeren 2012, og har siden latt ham få konkurrere fritt for Norge.

Bare Antidoping Norge tok følgene av den knusende dommen i CAS. De har behandlet Erik Tysse som hvilken som helst skyldig utøver.

DET må hele norsk idrett fortsatt gjøre inntil dommen fra CAS eventuelt blir omgjort. Her er sveitsisk høyesterett eneste appellinstans. Vanligvis er den veien blokkert på grunn av det generelle høye juridiske nivået i avgjørelsene fra CAS. Bare en gang i rettens 20-årige historie har en domsslutning saklig sett blitt endret, og da gjaldt ikke tvisten den faglige kvaliteten på dopingkontrollen.

Selve skyldspørsmålet framstår altså avgjort selv om det personlige brevet fra Jim Stray Gundersen allerede den gang lanserte teorien om at noen italienere på laboratoriet i Roma hadde tuklet med Tysses prøve.

BREVSKRIVER:  Den amerikanske doktoren Jim Stray-Gundersen med fortid på Olympiatoppen lanserte i 2010 en konspirasjonsteori som svar på hvorfor det var Cera i Erik Tysses dopingprøve. Nå er hans private brev til Tysse offentliggjort i Bergens Tidende.
BREVSKRIVER: Den amerikanske doktoren Jim Stray-Gundersen med fortid på Olympiatoppen lanserte i 2010 en konspirasjonsteori som svar på hvorfor det var Cera i Erik Tysses dopingprøve. Nå er hans private brev til Tysse offentliggjort i Bergens Tidende. Vis mer

Det var også grunnen til at Tysses forsvarere holdt brevet hemmelig , og lot sin klient bli dømt i flere instanser uten å nevne det oppsiktsvekkende innholdet i dette brevet med et ord.

KAPPGJENGERENS forsvarsadvokater og hjelpere satset i stedet på tesen om at det ikke var dop i Tysses prøve. Teorien var at den positive testen egentlig ikke inneholdt Cera, og at det tilsynelatende fellende vitenskapelige resultatet bare skyldtes et slurvete laboratorium i Roma

At en kjent idrettslege som Stray Gundersen selv var enig i at det virkelig var Cera i Tysses-prøve, forvirret forsvarerne. Derfor ble brevet hans behendig lagt vekk.

Og derfor får Tysses hjelpere et forklaringsproblem når det sist uke dukket opp igjen i en reportasjeserie i Bergens Tidende.

AKKURAT dette mislykkete hemmeligholdet går det an å se bort fra. Vel drev Jim Stray-Gundersen med antidopingarbeid for Olympiatoppen for 15 år siden, men av profesjon er denne amerikaneren kirurg samt hjertelege og ingen spesialist på de nye analysemetodene som felte Erik Tysse. I likhet med de andre av Tysses godt skolerte hjelpere fra ulike universitetsmiljøer, mangler Stray-Gundersen erfaring med den såkalte «IEF-metoden» som siden 2008 er blitt benyttet for å finne Cera i urinprøvene.

Det er sentralt i den faglige diskusjonen om hva som ble funnet i glassene etter prøvetakningen av Erik Tysse i mai 2010. Der har de som til vanlig jobber med denne metoden aldri vært i tvil:

•• Samtlige av de fem testene som ble gjort med Tysses urinprøve viste tydelig tegn på misbruk.

Det var grunnen til dommen i CAS.

DENNE dommen blir hverken rokket av russisk statsdop eller den korrupsjonen i det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) som vil bli grundigere avdekket av de uavhengige granskerne til verdens antidopingbyrp (WADA) i en ny rapport som kommer over nyttår. Selv det historisk utbredte dopingmisbruket i Italia, gir ingen troverdig forklaring på hvorfor det var nødvendig å gjennomføre et stort komplott mot en norsk kappgjenger på et ellers anerkjent laboratorium i Roma. En slik teori retter også alvorlige anklager mot en rekke italienske labbansatte uten at det saklig sett finnes et eneste bevis for at de manipulerte prøvene til vår mann.

Forøvrig er det lov å tro på hva som helst om hvem som helst, men det forandrer ikke den nødvendige konsekvensen av en fellende dom.

Mer enn fem år etter at Erik Tysse ble tatt, er det heller tid for å ta inn over oss realitetene i vår egen triste dopingsak enn å hente fram et brev med beskyldninger mot alle andre.

ITALIENEREN SOM JUKSET : Alex Schwazer; Italias egen kappgangmester, brøt sammen da han ble avslørt for dop før OL i 2012. Nå hjelper han italienske påtalemyndigheter i antidopingarbeidet for å få kortere straff. Men hvorfor var det nødvendig å bruke en norsk kappgjenger for å skjule italiensk juks?  Svaret på det spørsmålet mangler i Tysse-forsvarnes nye teori. FOTO:AP/Othmar Seehauser,
ITALIENEREN SOM JUKSET : Alex Schwazer; Italias egen kappgangmester, brøt sammen da han ble avslørt for dop før OL i 2012. Nå hjelper han italienske påtalemyndigheter i antidopingarbeidet for å få kortere straff. Men hvorfor var det nødvendig å bruke en norsk kappgjenger for å skjule italiensk juks? Svaret på det spørsmålet mangler i Tysse-forsvarnes nye teori. FOTO:AP/Othmar Seehauser, Vis mer