ET hemmeligholdt brev har satt i gang en ny runde med spekulasjoner om Erik Tysses skyld i saken som endte med at han i 2011 ble dømt for bruk av det forbudte dopingmiddelet Cera. Selve brevet er ett år eldre. Det ble sendt til Tysse privat av den amerikanske legen Jim Stray-Gundersen som rundt årtusenskiftet jobbet i den norske Olympiatoppen.

Jim skrev at Tysse kunne være uskyldig fordi den positive dopprøven muligens var et resultat av juks på laboratoriet i Roma. Fem år seinere er det lett å se at nettopp dette skyldspørsmålet ikke bare gjelder kappgjengeren selv:

•• Tysse-saken er også blitt en test på norske holdninger til juks i vår egen idrett.

Der er det ikke bare Tysses hjelpere med alle sine bortforklaringer og stadig nye fantasifulle teorier som sliter.

EN uskyldig Erik Tysse skal ikke ofres for å holde oppe en ellers ganske høyverdig norsk dopingmoral. Utfordringen er bare at den internasjonale idrettens høyeste domstol; CAS i sveitsiske Lausanne, har konkludert annerledes:

•• Der er Tysse dømt skyldig.

Den dommen ga Norge noen forpliktelser vi alt for lenge strevde med å overholde. Under soningen sin fikk Erik Tysse hjelp både av den lokale klubben, Friidrettsforbundet og Olympiatoppen stikk i strid med det regelverket og de normene som skal følges i forhold til domfelte utøvere.