POLITISK GARANTIST: Allerede i opposisjon krevde Erna Solberg en samlet idrettsbevegelse. Det gjør det lite sannsynlig at hun ønsker å svekke Idrettsforbundet som en bred folkebevegelse ved inngangen til et valgår. Lørdag stiller hun på nytt med ektemannen Sindre Finnes på Idrettsgallaen. FOTO: NTB scanpix/Audun Bråstad.
POLITISK GARANTIST: Allerede i opposisjon krevde Erna Solberg en samlet idrettsbevegelse. Det gjør det lite sannsynlig at hun ønsker å svekke Idrettsforbundet som en bred folkebevegelse ved inngangen til et valgår. Lørdag stiller hun på nytt med ektemannen Sindre Finnes på Idrettsgallaen. FOTO: NTB scanpix/Audun Bråstad.Vis mer

Maktkampen i norsk idrett:

Erna lar idretten feste videre

Norsk idrett er under press, men blir nok hverken skviset eller splittet.

MIDT i budsjettstriden før jul glapp en liten hjertesak for regjeringshjelper Venstre. Partiet fikk ikke bevilget 50 millioner kroner rett til organiseringen av et nytt idrettsforbund for de uorganiserte. I stedet ble dette et forslag regjeringen selv skal se nærmere på:

  • Det betyr sannsynligvis at prosjektet får en stille begravelse.

Det finnes atskillig bedre saker for politiske partier som har lyst til å utfordre Norges største frivillige bevegelse, og et svakt Venstre i medlemsknipe er neppe i posisjon til rote seg enda mer vill i en slik ideologiske tåkevandring.

Men hva vil egentlig Høyre?

I NESTEN ett år har idrettsbevegelsen sammenhengende blitt utfordret av Høyres kulturminister Linda Hofstad Helleland både på toppledernes vilje til åpenhet og skistjernenes verdier i kampen mot doping, men det er vanskelig å tro at disse høyst forskjellige sakene vil forandre selve organiseringen av norsk idrett. Til det har denne bevegelsen både for mange medlemmer og står for sterkt lokalt forankret over hele landet.

Dessuten er Høyre historisk en forsvarer av gode vilkår for norsk frivillighet, og ønsker rent ideologisk minst mulig statlig innblanding i slike folkebevegelser. Det gjør at en Høyre-ledet regjering neppe vil ligge i langvarig strid med Norges Idrettsforbund selv om partiets kulturminister flere ganger har påpekt at hun ser seg selv som bevegelsens øverste leder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den definisjonen av en norsk kulturministers rang i forhold til en frivillig folkebevegelse, får ingen lang levetid som Høyre-politikk:

  • For på vei mot regjeringsmakten brukte Erna Solberg den samme idretten bevisst til å vise sin folkelighet.

Som leder for opposisjonen svingte hun inn på dansegulvet på Idrettsgallaen i god tid før kommunevalget i 2011, og fulgte opp denne politiske markeringen med slagordet "Høyre er glad i idrett".

I VALGÅRET 2017 er det grunn til å minne om hvordan Erna Solberg den gangen gikk direkte inn i den interne splittelsen som da preget toppsjiktet i norsk idrett. Flere sjefer i de store særforbundene lekte med tanken om å starte sitt eget idrettsforbund i protest mot et valgsystem som sikret distriktsrepresentantene halve makten i Norges Idrettsforbund. Erna kom med en tydelig advarsel mot en slik splittelse. En samlet idrettsbevegelse var en forutsetning for Høyres støtte til en økning av idrettens andel av tippeoverskuddet:

_ Vår motivasjon for å endre tippenøkkelen er barne -og ungdomsidrett. Det betyr at vi skal og må stille noen krav tilbake til den idrettsbevegelsen som vi mener er best til å organisere dette, sa hun for seks år siden, og plasserte med det partiet midt i en tradisjonell sosialdemokratisk idrettspolitikk.

FOR det er Arbeiderpartiet som historisk har vernet om et idrettsforbund som en bred samlet folkebevegelse der hensynet til eliten alltid må veies mot et helhetlig samfunnsansvar. Det betyr at et begrep som «åpenhet» får en helt annen betydning enn de to, tre reiseregningene fra idrettstoppenes Sotsji-tur i 2014 vi fortsatt ikke får studere i detalj:

  • En idrett åpen for alle uansett sosial status, økonomiske forutsetninger, kjønn og alder, er og blir den største utfordringen for idrettsbevegelsen.

Dette temaet ble grundig behandlet i det såkalte Fjørtoft-utvalget under tittelen "Statlig idrettspolitikk i en ny tid". Der idrettslederne fryktet at fikseren Jan Åge Fjørtoft med hans tette politiske tilknytning til kulturministeren ville benytte muligheten til å svekke Idrettsforbundets makt, kom den første rapporten sist sommer bare med gode innspill om hvordan fellesskapets midler mer effektivt kunne brukes til fysisk aktivitet for flest mulige.

I REALITETEN betyr det tydeligere statlige krav til åpne anlegg tilpasset hverdagsbruk for alle. Det er en naturlig forutsetning i ethvert lokalsamfunn, og ligger til grunn for det meste som allerede gjøres.

Og om slikt skal gjennomføres enda bedre innen den organiserte idretten, bør Fjørtoft-utvalget i sin neste rapport gå videre med forslag om en endret kjønnsfordeling i de ulike styrene. I dagens lover for Norges Idrettsforbund er kjønnsbalansen i forbundsstyrene knyttet til sammensetningen av medlemsmassen. For å få til endringer innen den enkelte idrett, kan man gjerne be om innføring av lik kjønnsfordeling i alle type demokratisk valgt idrettsledelse.

Det vil presse fram en økning i antall kvinnelige ledere, og over tid få enda mer fart på jenteframgangen i norsk idrett. De siste årene har det vært en tydelig sterkere vekst blant jenter enn gutter, men fortsatt er det stort frafall. Mens nesten halvparten (46 prosent) i aldersgruppa 6 til 12 år er jenter, faller denne andelen til 34 prosent blant voksne. Det i seg selv må trigge lysten til nye grep rundt omkring i klubbene.

FOR om kulturministerens høyst personlige instruksjonsrett over idretten litt overraskende er blitt det idrettspolitiske temaet det siste året, er denne bevegelsen først og fremst demokratisk og lokalt styrt:

  • I 2016 ble det brukt rundt 19 milliarder kroner i norsk idrett. Bare ca. 3 milliarder av dette kom gjennom de statlige tippemidlene, momskompensasjonen eller grasrotandelen.

Med en kommunal finansiering på 6 milliarder kroner blir lokalpolitikernes vurderinger viktigere enn kulturministerens, og følger sjeldent partigrensene.

Uansett er både statsminister Erna Solberg og hennes utfordrer Jonas Gahr Støre påmeldt til helgasTV-sendte Idrettsgalla på Hamar som en markering på starten av valgåret 2017.

I den norske hverdagen har idrettsbevegelsen for brede og sammensatte felles oppgaver til at det lønner seg med noen splittelse.