||| NÅR RBK om noen uker tar fatt på det nederste trinnet i den splitter nye Europacupen, går det an å tro at de kommer til å klatre noen steg. Ikke fordi trønderne som vanlig har hatt flaks i de internasjonale trekningene sine og starter med svakest mulig motstand fra Færøyene, men fordi de har et lag som er dressert for å mestre et ok nivå.

Det er fullt ut trener Erik Hamrens fortjeneste.

I DENNE vårsesongen har det vært aller lettest å se hva denne RBK-utgaven definitivt ikke er. Hamren har aldri vært opptatt av å skape noen kopi av det tradisjonelle i trøndersk fotballkunst. Den nøye avtalte samhandlingen er ikke hans fotball.

Jeg har vært blant dem som synes dette historiske bruddet har vært litt trist. Norsk fotball har oppnådd alle sine sportslige triumfer gjennom et kollektivt spill. Men samtidig er fotball definitivt en sport med x antall muligheter for suksess.

Og nå snakker vi om suksess for Hamren og RBK.

I NORSK sammenheng holder det å se på tabellen eller følge med på de ulike rekordene som faller etter som RBK spiller kamp etter kamp uten å tape. Kanskje er det rekorder som faller for lett i en svak Tippeliga, men det blir litt stusslig å vurdere trøndernes styrke bare i forhold til manglene hos røkla i norsk toppfotball.