KOK PÅ STADION:Kjetil Rekdal hadde en mer enn urolig kveld på sidelinja. Noe av det trykket trenger Aalesund på banen for å leve opp til forventningene. FOTO: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix
KOK PÅ STADION:Kjetil Rekdal hadde en mer enn urolig kveld på sidelinja. Noe av det trykket trenger Aalesund på banen for å leve opp til forventningene. FOTO: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpixVis mer

Et dårlig gulltips?

En kampsmart trener, et bytte, et kne, to dødballer og mye vann holdt Aalesund i tetstriden. Inntil videre.

KJETIL REKDAL gjorde såvisst ikke alt perfekt langs sidelinja i løpet av denne kampen, men reddet det meste straks dommer Svein Oddvar Moen blåste av. Da hadde Rekdal kokt fra seg, og overtok som fredsmekler ute på kunstgresset med å jage spillerne sine inn i garderoben før de fikk pratet på seg nye kort.

For nå gjelder det å holde på det positive omslaget.

Etter seks gule kort, et brent straffespark og halvannen times kjekling på og rundt banen, framstår Aalesund muligens som et topplag. I hvert fall når de gjennomfører med den samme kampenergien som i kveld.

FOR det var ikke bare RBK-trener Jan Jönsson som minutt for minutt ble stadig trøttere på Color Line Stadion:

_Jeg blir matt, konkluderte svensken etter å ha hatt tett ørekontakt med Rekdal gjennom hele den høylydte kvelden og i tillegg fått noen obskøne bevegelser i retning RBK-benken..

Det samme skjedde ute på banen. Etter en halvtimes rundspilling av hjemmelaget og en ledelse som burde vært et par, tre ganger større enn 1 - 0 , mistet RBK mer og mer grepet på kampen.

Og det viste mer Aalesunds plutselige kampstyrke enn trøndernes svakhet.

DA RBK-KEEPER Daniel Ørlund skled i frasparket og lot innbytter Lars Fure heade inn 1 - 1, var dette oppgjøret allerede snudd. Den nådeløse Kjetil Rekdal hadde byttet ut problemet på venstrebacken, hjemmelaget hadde løpt seg inn i kampen og så gjorde vannet resten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke tilfeldig. RBK-ledelsen fryktet et sleipt kunstgress før kampen, og fikk akkurat det. Dekket på Color Line stadion skal byttes ut til sommeren, men er slett ikke verst. Likevel er det lov å jobbe med å gi sine egne en best mulig hjemmefølelse. Det gjør banemannskapet som kunstbanelag flest ved å vanne raust både før avspark og i pausen.

Denne vanningen ser tilsynelatende ikke ut til å ha noen effekt. Dekket blir øyensynlig like tørt på noen minutter, men denne gangen trikset virket likevel.

Bare spør målmann Ørlund.

UTLIGNINGEN løftet Aalesunds innsats enda et hakk. Tidlig i andre omgang var det lett å se at noen av oss for noen uker siden holdt laget som en mulig seriemester. Da fungerte den direkte linja mellom Jason Morrison og Michael Barantes sentralt på banen, og omskapte Aafk gang etter gang på få sekunder fra et trygt defensivt mannskap til et effektivt angrepslag.

I hvert fall tilsynelatende.

For heller ikke denne kvelden klarte hjemmelaget å spille seg til scoringer. En serie med bra innlegg endte helst i RBK-hodene foran Ørlund, samtidig som laget på sitt eget glatte kunstgress manglet både tempo på topp og bedre pasningsvinkler fra midtbanen til å bli virkelig farlige i i bakrommet.

DA ble det i stedet Steffen Iversen som kunne avgjort kampen. 2 - 1 målet hans viste forskjellen på lagenes egentlige effektivitet. I lengden blir nok den viktigere enn de to poengene Steffen selv sløste vekk på et brent straffespark.

For selv med et sterkt uavgjortresultat og klar spillemessig framgang, trenger Aalesund mye kollektivt trykk for å holde nivået. Det koster mye krefter å gjenskape dette trykket fra kamp til kamp; både på banen og for en kokende Kjetil Rekdal på sidelinja.

Da er det kanskje bare å stryke dette Aalesund-tipset. 

Esten O. Sæther er kommentator i Dagbladet og landslagstrener i futsal (innendørsfotball).