Kjetil Jansrud reagerer på sjokktallene:

- Et enormt utropstegn

Kjetil Jansrud (36) mener det er for mange mannlige trenere i idretten.

FOR MANGE: Alpinist Kjetil Jansrud sier det er for mange mannlige trenere i idretten. Video: Bjørn Langsem. Reporter: Didrik Kjær. Vis mer
Publisert

FROGNERPARKEN (Dagbladet): I forbindelse med prosjektet «En syk skinasjon» gjorde Dagbladet en undersøkelse blant 300 elever ved norske videregående skoler med spesialisering i langrenn og/eller skiskyting.

Forskere kaller svarene for urovekkende og dystre.

29 prosent av jentene mellom 16 og 19 år som har svart på undersøkelsen, har det som kalles forstyrret spiseatferd. Dermed har de økt risiko for å utvikle spiseforstyrrelser.

Det får alpinist Kjetil Jansrud til å reagere.

- Jeg tenker at det er veldig synd og at det er et enormt utropstegn for idretten, forteller Jansrud til Dagbladet.

Han tenker seg litt om og kommer med en mulig forklaring på sjokktallene.

- Dessverre så er det sånn at mange av stillingene i idretten tiltres av oss menn. Jeg tror kanskje ikke vi er gode nok til å se signalene, ha nok kunnskap om det, eller interessen til å forstå det, sier Jansrud.

- Må sørge for at systemet er godt nok

Han mener også at det er masse annet som kan gjøres når det kommer til spiseforstyrrelser og ikke bare i idretten. Han mener at det må gjøres holdningsskapende arbeid over tid. Helt fra tidlig i skolen og videre på videregående og skigymnaser.

- Vi som forbilder må gå foran, sørge for at systemet er godt nok og gjøre at det er greit å snakke om. Det må være takhøyde for at det er noe man kan snakke om, sier Jansrud.

SJOKKTALL: Dagbladets undersøkelse viser at 30 prosent av norske langrennsjenter har forstyrret spiseatferd. Video: Vedlog/Storyblocks. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

Han syntes også at det er synd når unge utøvere blir profesjonalisert for tidlig. Han bruker Eva Ingebrigtsen som eksempel, det 17-år gamle skitalentet som søndag åpnet opp om sin spiseforstyrrelse i Dagbladet.

- Det er synd at idretten har blitt så profesjonalisert at en 17-åring allerede skal ha et så nært forhold til vekta og prestasjon.

Han ser også at unge utøvere blir veldig tidlig «proffe» i alpint også.

- Man ser 12-13-åringer i alpint som er mer profesjonelle enn nesten jeg er. De snur hver eneste stein for å lykkes, og da kan jeg tenke meg at den grensa på viktigheten av matinntak, fettprosent og de greiene der bare flyttes enda lenger ned i for eksempel langrenn, sier han og fortsetter:

- Og da stilles det ekstra krav til at systemet klarer å plukke det opp og at forteller at det ikke er det handler om i den alderen.

- Gud forby langrenn

Han har selv en datter på ett år, og han sier at han håper at hun ikke vil bli langrennsløper når hun vokser opp.

- Som alpinist vil jeg si gud forby langrenn, sier han og ler før han blir mer seriøs:

- Jeg tenker at det viktigste jeg gjør som pappa er å være min datters utfordringer bevisst. Det betyr at jeg oppdaterer meg på de trendene som de er i. Og det får jeg bare til ved å snakke med henne, og være en tillitsperson hun føler at hun kan komme å snakke om sine problemer med. At jeg ikke dømmer hva som er riktig eller galt, men at jeg vet hvordan ting føles, sier Jansrud.

Han har selv ikke opplevd eller hørt om spiseforstyrrelser på alpinlandslaget, men innrømmer at han har merket en liten forskjell på de unge gutta på laget.

- Jeg merker at de yngre gutta er litt mer opptatt av hvordan de ser ut. De tenker muskler og andre ting som ikke er ensbetydende for å kjøre fort på ski. Aamodt var litt mer «fett er fart» i sin tid, så er det en endring der, sier Jansrud og fortsetter:

- Men sånn rent kostholdsmessig så er vi i en hverdag der vi er på hoteller og spiser den maten vi blir servert. Vi har ikke noe kokker eller noe slikt. Vi lever et ganske vanlig liv. Men det er heller ingen garanti for at det ikke skjer.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer