Et flott lag for Ullevaal

ÅRETS CUPFINALE kunne ikke fått noen bedre favoritt enn Lillestrøm. Det gamle storlaget kommer til Ullevaal om halvannen måned med noe av det beste i norsk klubbfotball: Et gjennomført angrepsspill, massevis av lokal stolthet og et helhjertet, røft cup-preg.

På Åråsen var det nok til å feie årets beste norske lag av banen, og gi enda et tegn på at LSK-miljøet er i ferd med å lykkes i sitt store fornyelsesprosjekt.

Lillestrøm Sportsklubb kan bli akkurat så bra igjen som entusiastene håper på.

I hvert fall hvis klubben holder fast på lederstjernene de for tida styrer etter.

LSK ØNSKER klar identitet. Det er derfor klubben har vært lett å plukke ut på hvilken som helst bane selv uten de gule og svarte fjøra: Lillestrøm-fotball har i årevis vært den korteste piggsveisen over det aller røffeste duellspillet.

Slik står selv tidenes største LSK-spiller Tom Lund som en særing. Det er bare en statue igjen etter hans glansperiode, og de ambisiøse tankene Lund formidlet som trener i klubben, ble bare et kort mellomspill.

Kraftfotballen rår på Lillestrøm.

MEN KRAFT er noe av det flotteste i fotballen. Særlig når den blir spilt opp av et par av de kvikkeste beina i norsk klubbfotball.

I FERD MED Å LYKKES: Bedre cupfotball enn LSK spilte på hjemmebane i går, ser du sjeldent, skriver Dagbladets kommentator. Foto: Scanpix
I FERD MED Å LYKKES: Bedre cupfotball enn LSK spilte på hjemmebane i går, ser du sjeldent, skriver Dagbladets kommentator. Foto: Scanpix Vis mer

Det er der nykommeren Uwe Rösler har tatt sine smarteste trenergrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved å sluse angrepsspillet gjennom Kasey Wehrman og Robert Koren sentralt på midten har han brutt opp de tradisjonelle lange oppspillene, og koblet inn begge kantene på mer enn å løpe etter stusser fra høye spisser.

DETTE HAR skjedd uten at LSK har mistet så mye av tempoet i lengderetning. Laget angriper fortsatt fort, men ballen kommer like gjerne langs bakken.

Kombinert med alt det andre som kommer feiende når LSK spiller sin tradisjonelle kjempende fotball, blir det et trøkk som det er vanskelig å stoppe.

FOR VIF sitt trøbbel i den første halvtimen i går hadde lite å gjøre med uheldige spillervalg. Det er lett å forstå at Kjetil Rekdal stokket på formasjonen og byttet innpå et par røffere østkantgutter for å demme opp, men denne kvelden var det ikke ett lag som sviktet.

Det var bare LSK som var på sitt beste.

ET PAR lokale gutter har satset mye penger for å få laget opp på det nivået, men dette er ikke noen kjøpt suksess. Der Lillestrøm Sportsklubb i sin forrige storhetsperiode var dårlig likt landet rundt for sin aggressive forretningsprofil, er denne utgaven bare middels bemidlet.

Potensialet er imidlertid stort. Romerike er et av landets raskest voksende boligområder, med den gamle stasjonsbyen Lillestrøm som stadig mer polert utstillingsområde.

Her går det an å drive fotball som butikk.

CUPFINALEN gir mulighet til akkurat det.

Dette er kampen som kan løfte klubben fra et lokalt håp til en nasjonal snakkis, men det krever noen forberedelser.

For alt den nye treneren Uwe Rösler har utført på banen, er foreløpig blitt overskygget av støyen han snakker i gang på sidelinja.

Det er ikke mange forunt å knabbe oppmerksomheten fra den absolutt kontaktsøkende LSK-direktøren Jan Åge Fjørtoft, men det har Rösler greid.

Dessverre uten at klubben skal betrakte rollebytte mellom den nye direktøren og den nye treneren som noe PR-kupp.

FØR LSK drar fra Ullevaal som Norgesmestere må lederstilen strigles. I hvert fall hvis de ønsker å gjøre gullet så gjevt som det kan bli.

Trøsten får være at de ikke har så mye annet å pusse på: Bedre cupfotball enn LSK spilte på hjemmebane i går, ser du sjeldent.

Da får vi heller glemme at de aller beste på banen i dette Norgesmesterskapet var utlendinger.

AKKURAT det begynner å bli en vane. De siste dagene har alle kampene med Norges fire beste lag endt opp med utenlandske helter: Odds formsterke angripere stoppet Viking, Paul Scharner utklasset Start og Robert Koren har herjet med VIFs lovende unggutter to ganger på rad.

Om NM-gullet løfter LSK tilbake på fotballtoppen, blir det neppe helnorsk selv på Ullevaal.