HAN TULLET MED OSS:  Gunde Svan brukte bare en lang stav i treningen under ski-VM 1985. Det var en stygg fleip. FOTO: Dagbladet.
HAN TULLET MED OSS: Gunde Svan brukte bare en lang stav i treningen under ski-VM 1985. Det var en stygg fleip. FOTO: Dagbladet.Vis mer

Et fult svensketriks

Da Gunde Svan kuppet vår egen skistav.

SIDEN praktverket «Skistavens historie» skrevet av Karin Berg lanseres i dag, er det all grunn til minne om svenske Gunde Svan sitt fule stavtriks fra VM 1985.

Det var dengang svenskene ennå var de beste til å gå fort på ski, og ingen gikk fortere enn Gunde. Da han derfor en tidlig morgen midt under mesterskapet ble sett trenende med bare en lang stav på jordene ved VM-arenaen i vakre østerrikske Seefeld, trodde den samlete nasjonale skipressen at nå var det gjort:

•• Heretter ville alle skiløperne gå med enslig langstav for å holde farten til den smarte svensken, og vi var blitt distansert.

For var det ikke Norge som hadde tradisjon for det å være foran med den beste skistaven?

NÅJA; i den nye boka si trekker kunnskapsrike Karin Berg vår stavhistorie omtrent 4 000 år tilbake til «Rødøymannen»; helleristningen av en skiløper med en stav som du vil kjenne igjen i piktogrammene fra Lillehammer-OL. På den tida gikk våre skiløpere med en stav, mens russere og kinesere allerede da brukte to.

Og der vi trodde at vi alltid hadde visst hvordan man kom seg raskest bortover snøen på ski, hadde i virkeligheten svenskene vært enda tidligere ute. I en myr i Västerbotten har forskerne funnet en konservert skistav ved siden av et par ski, og datert utstyret til 3 200 år f.Kr:

Artikkelen fortsetter under annonsen

•• Vi ble altså slått grundig lenge før Gundes tid, men vi visste det ikke.

Da vi begynte å konkurrere på ski og langrenn ble nasjonalsporten vår fra seint på 1800-tallet, var en stav med en stor trinse for å få feste i løssnøen obligatorisk norsk utstyr.

GUNDES VM-test viste seg å være en spøk for å understreke at han var så suveren at han kunne tillate seg hva som helst. Dette var kun en måned etter Northugs fødsel og innføringen av den tidsalderen i sporten der det bare er nordmenn som kan unne seg drøye spøker rundt det med langrenn.

Staver og norsk skitradisjon er forøvrig ikke noe å spøke med. Da ryktene svirret i 1886 om at finnene hadde bevist at det lønte seg å bruke to staver, anbefalte Norsk Idrætsblad dristig sine lesere å teste nyvinningen. Dette skulle skje i et 20km renn 26.januar 1886 fra Sognsvann i Oslo, men arrangørene sa nei. Ingen fikk stille til start med dobbeltstav, og så brøt krangelen løs.

DEN norske debatten om en eller to staver varte i årevis. Underveis kom det mange praktiske løsninger; for eksempel de sammenleggbare stavene som med et håndgrep kunne bli til to slik at det var mulig å stake. Som alltid var det mye fiksing og triksing i det skjulte med skiutstyret, men i selve ordskiftet ble åpen kamp.

Da Skiforeningen i 1895 arrangerte diskusjonsmøte om temaet, advarte kritikerne av to staver mot hvordan dette ville ødelegge skisporten:

-Gangen ble skrævende,vaklende og rugglende, løbet ukorrekt og for vore trakter mindre skiløbermæssig, framhold løytnant Roll, og fikk støtte fra Axel Huitfeldt; bror av den store skipioneren og oppfinner Fritz Huitfeldt, som karakteriserte to staver som absolutt forkastelig:

-Uerfarne skiløpere måtte aldri bruke to staver, for det var lett å få piggen i øynene hvis man falt, sa han.

Disse advarslene gjorde at bare et par jyplinger våget å stemme for nyvinningen med to staver på dette møtet.

SEINERE ble den spesielle norske bruken av en stav, begrunnet i Skiforeningens årbok ut fra nasjonale terrengforhold. Der trakk Huitfeldt historiske linjer til Finland hvor to staver og tynne ski passet for «disse forhold med den evige flade og den harde sne». Da var det greit å pigge seg fram ved hjelp av to staver. I Norge derimot med en helt annet variert terreng angrep Huitfeldt disse «tostavmenneskene» for deres feilaktige fysionomiske bruk av stavene.

Dette synspunktet ble støttet av en annen skipioner, Laurentius Urdahl:

- Thi jeg vil just ikke sige at det ser vakkert ud naar en Skiløber eller Skiløberske kommer vraltende bortover Jordene, formelig hængende over de to Stave. Holdningen bliver uskjøn og Gangen usikker, skrev han.

TO staver kom likevel etter hvert også til oss. Alt det rare som da skjedde med folket som er født med ski på beina, kan du lese om i denne nydelige, gjennomillustrerte boka.

For om svenske Gunde spilte oss et puss den gangen, forblir ski og staver kulturhistorien til vårt eget lille, snåle vinterland.

 

RAMME ALVOR:  Du tuller ikke med norsk stavtradisjon. Her en ikonisk stav som skikongen Vegard Ulvang benyttet under trening til en ekspedisjon i isødet mot Sørpolen.Foto: Linda Næsfeldt / Dagbladet.
RAMME ALVOR: Du tuller ikke med norsk stavtradisjon. Her en ikonisk stav som skikongen Vegard Ulvang benyttet under trening til en ekspedisjon i isødet mot Sørpolen.Foto: Linda Næsfeldt / Dagbladet. Vis mer