Et gufs fra fortida

PISA (Dagbladet) Uten tradisjonelle kvaliteter som luftstyrke og presisjon i overgangene reduseres Norge til et lag som bare er farlig på FIFA-rankingen. Kampen mot Italia ble et lite gufs fra fortida _ da flaks og innsatsvilje av og til holdt til et hederlig resultat.

Gårsdagen avslørte Norges ubehjelpelighet mot motstandere som er i stand til å luke vekk de norske spesialitetene:

,ø,øStyrken i luftrommet.

,ø,øOg farta og trykket umiddelbart etter at ballen er vunnet.

Håvard Flo vant ingen dueller av betydning _ og verre: Han ble heller ikke ftret med en eneste utfordring i form av presise Flo-pasninger. Også på dødballene ble Norge banket i lufta av italienerne.

Og italienerne rygget lynhurtig og disiplinert da de mistet ballen, og tok dermed brodden fra Myggen og resten av eventuelle overgangsspesialister.

Resten så du selv: Et Norge ute av stand til å by på verken kollektive eller indivduelle løsninger på problemene. Tafatt, hjelpesløst _ i perioder litt pinlig.

Velberget

Men hvis den ubehagelige avsløringen i går også kan vris til noe nyttig, så er det håp om at Nils Johan Semb skal klare å løfte dette laget opp på et nivå som holder til å komme velberget gjennom EM-kvalifiseringen.

Han har to valg:

,ø,øFinne på noe nytt.

,ø,øEller finne tilbake til det gamle.

Halvannen måned før en bortekamp mot Hellas som kan vise seg helt avgjørende for resten av EM-kvalifiseringa, så gir svaret seg selv:

Semb må stresse de tradisjonelle styrkene til et norsk landslag for alt hva de er _ og har vært _ verd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Manglet fire

Det betyr:

,ø,øFull mobilisering i luftrommet.

,ø,øOg en annen sammensetning av midtbaneleddet.

Begge deler handler i stor grad om spillere som forhåpentligvis er tilgjengelig om en måneds tid. Derfor skal det heldigvis ikke tryllerier til for å rette opp inntrykket fra i går.

For det hører med til gårsdagen at Norge manglet fire spillere som forhåpentligvis kunne pyntet betraktelig på prestasjonen _ kanskje også resultatet. For Semb og Norges del bør alle være tilgjengelig mot Hellas.

Ideelle målet

Det handler om disse:

,ø,øHenning Berg _ som har pasningsfot til gjøre Flo-pasningen til en ressurs, ikke en flause som i går.

,ø,øTore André Flo _ som har vokst seg tøff nok til å være en styrke også i lufta. Kvalitetene langs bakken er kjente fra før.

,ø,øSteffen Iversen _ som likner det idelle målet for en langpasning, og som uansett er god nok til å bidra langs bakken om ikke alt skulle stemme.

,ø,øRoar Strand _ som ikke startet på grunn av sykdom i går. Han er det ustanselige uromomentet på midtbanen, og i stand til å skape aggressivitet og frekvens i et ledd som i går besto av alt for like spillertyper.

Myggen, Rekdal, Rudi og Solbakken likner hverandre for mye: Litt for vurderende, litt for fikse _ og litt for pysete i duellene. Minst to av dem må ut. På bakgrunn av gårsdagen ligger Rudi og Myggen dårligst an.

Heggem opp

Kjetil Rekdal var en Norges mest positive spillere i går, og Ståle Solbakken har tidligere vist en flott evne til å takle indreløperrollen. Dessuten er Solbakken også en ressurs i lufta.

Norge trenger aggressive og løpssterke typer som både kan rive i stykker en motstander, ofre seg helhjertet i overgangene, og fylle opp under langpasningene.

Det viste kampene under fotball-VM med all tydelighet _ akkurat som gårsdagen.

Norge trenger ikke fire av fem midtbanespillere som helst vil være playmakere.

I tillegg bør Vegard Heggem dyttes opp på høyreflanken på midtbanen. Heggem har den samme høye frekvensen i fotarbeidet som Strand, og er dessuten langt sterkere offensivt enn defensivt. Gunnar Halle kan naturligvis gjøre jobben som høyreback. Alf-Inge Håland er antakelig et enda bedre valg.

0-0 borte mot Italia er et godt resultat. Kun én skapt målsjanse, og blant annet to stangskudd mot oss, forteller noe om en dårlig prestasjon. Men flaks er heller ingen ubetydelig størrelse i fotball. Heldigvis har vi fått den tilbake.