Et gull på lån

Nå er sjansen til å overta fotballhegemoniet etter RBK, men klubbene har dårlig tid. For snart kommer trønderne og tar dem.

ALDRI HAR et gull i Tippeligaen vært så mye verdt som det som deles ut i kveld, men sjelden har lagene gjort så mye for å prate det bort.

Når Start -og VIF-sjefer intervjues om seriemesterskapet, snakker de heller om mesterskapene som kommer. VIF-trener Kjetil Rekdal ønsker seg heller flere topplasseringer på rad enn gullet og Start-eier Erik Solér bryr seg mest om framtidas suksess.

Dette er ikke løst snakk for å gardere mot nederlaget som garantert kommer for Oslo eller Kristiansand i kveld, men mer den snikende følelsen av at seriegullet 2005 egentlig er til låns.

I Norge hører gullmedaljene bare til i Trondheim.

DE SISTE årene har Rosenborg vært så dominerende i norsk klubbfotball at det er blitt skapt en følelse av at det vi nå ser i Tippeligaen egentlig ikke er mulig. Dette må være en ren glipp: vent til neste sesong så blir alt som det skal være.

Men denne følelsen er falsk. På to sesonger er det meste forandret i norsk klubbfotball. I løpet av denne tida har RBK mistet både det sportlige og det økonomiske herredømmet over sporten. De gamle mesterne har ikke lenger det mest effektive systemet og gjennom publikumsboomen og TV-avtalene er konkurrentene blitt mye rikere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I kveld glipper trønderne også det siste synlige tegnet på makt. Med de tapte medaljene er hegemoniet virkelig brutt.

Endelig går det an å tro at andre lag og andre byer kan overta ledelsen i norsk fotball.

Et gull på lån

EN SLIK ledelse krever imidlertid mer enn ett enslig seriemesterskap. Det er derfor rasjonelle fotballsjefer som Kjetil Rekdal og Erik Soler holder fokus på utvikling i stedet for å feste med resten av fotball-Norge.

Årets gull blir en viktig hjelp for en langsiktig endring i norsktoppen, men er ikke avgjørende. Nå er det penger og stil som bestemmer.

Skjønt i motsatt rekkefølge.

DEN ENESTE fornuftige analysen av hvorfor RBK ble Norges første internasjonalt gode klubblag, starter med stilen. Nils Arne Eggens tekning om angrepsfotball skapte et spill der klubben på få år ble motstanderne taktisk overlegne.

Først etterpå kom pengene som gjorde at RBK kunne beskytte sitt nasjonale hegemoni gjennom å kjøpe opp de beste spillerne fra norske motstandere.

Det er denne erkjennelsen av at stil er viktigere enn penger som gjør at fotballkjennere håper Start vinner årets mesterskap.

FORELØPIG er det bare Tom Nordlie som har skapt noe nytt. Han har tatt med seg gammel RBK-tankegang om dobling på kantene ved hjelp av offensive backer, men strukket kravene til bevegelse enda lenger.

Start-trenerens turbofotball vil inspirere de fleste norske klubbtrenerne til å lete fram spillertyper som tåler å løpe uavbrutt og øke treningsmengden radikalt til vinteren. I beste fall gir det norsk fotball ny internasjonal vekst fordi vi på den måten kommer fremst i en utvikling som er på gang i hele sporten.

En slik tenkning er verdt et seriegull.

START sitt problem er penger til å følge opp utviklingen de selv har skapt. Det at en så tradisjonsrik klubb til slutt måtte bli kjøpt opp av utenbys kremmere for å få ny kraft, forteller om et troløst Sørland. Kanskje vil den nye banen gi mer stabil støtte og økonomi, men foreløpig står det et spørsmålstegn bak Start sin mulighet til langsiktighet.

Det gjør Vålerenga til en vel så spennende seriemester.

FOR VIF har pengene og den trofaste støtten Start mangler. Kjetil Rekdal og klubbledelsen har kanskje ikke forvaltet den plutselige rikdommen maksimalt, men alt prat om manglende angrepsplaner og måltørke vil være glemt om det blir gull i kveld. Da har VIF vært to år i toppen etter at redervennen John Fredriksen slettet gjelden for gammel moro, og fått tryggheten ved å lykkes gjennom eget arbeid.

Et trygt Vålerenga uten behov for å sippe om hardt kampprogram og alle oss andre som visstnok ikke unner klubben suksess, kan bli en gigant i norsk fotball.

I hvert fall om klubbledelsen følger opp gullet med å ta den interne faglige debatten om hvordan angrepsspillet skal struktureres.

MEN ARVEN etter RBK kan like gjerne bli plukket opp i Stavanger eller Bergen. Begge disse byene har publikumspotensialet og sponsormuligheter til stabilitet. Utfordringen ligger i å skape en sportslig stil som gjødsler de stadig jevnere økonomiske ressursene.

Der har det foreløpig ikke skjedd noe hverken i Viking eller Brann. Et slik utvikling handler ikke om trenerbytte, men derimot om trofasthet til en valgt stil.

DET ER derfor det haster for alle som vil være stabilt best i Norge.

Snart er RBK tilbake på et høyt nivå. Det sørger Per-Mathias Høgmo for ved hjelp av sin sikre sportslige struktur.

Allerede neste år må de som vil konkurrere med de gamle mesterne, komme med mer enn gullmedaljene fra 2005.