Et helt herlig lag

Fotballen som gjør russerne stolte og oss glade. Esten O. Sæther kommenterer

WIEN (Dagbladet.no): Det tok en time før EMs nye stjerner levde opp til de siste dagers forventninger, men så spilte de seg rett inn i fotballhimmelen.

Russland er blitt en stormakt på verdens desidert største sportsscene. En bedre plass finnes det ikke for å dyrke den nasjonalismen som feier over landet, og sitt bare stille. Det kommer mer.

Med Guus Hiddinks taktikk, et par av verdens beste angrepsspillere og den nye, brusende følelsen av å kunne slå hvem som helst, kan de nettopp det.

Og de gjør det på sin helt egen måte.

DETTE SKULLE være den store feiringen av totalfotballens come back i Europa. Det ble ikke akkurat slik. Til det var den historiske begivenheten i overkant hypet.

Da denne nederlandske måten å organisere spillet på slo igjennom i begynnelsen av 1970-tallet, kom alt som en overraskelse. Så fritt posisjonsspill, så mange vekslinger og så dristige oppbygging av det offensive spillet hadde ikke fotballverdenen sett:

- Den defensive fotballen er ødelagt, jublet de nederlandske avisene da Ajax; selve kunsterkafeen bak denne stilarten, slo italienske Inter i Europacupfinalen.

ET PAR år etter fulgte det nederlandske landslaget opp med sin variant bygget rundt den til enhver tid valgte posisjoneringen til Johann Cruyff, og sjokkerte det internasjonale publikummet pluss et tysk monsterlag i VM 1974.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FANTASTISKE RUSSLAND: Dette herlige laget kan slå hvem som helst, skriver Esten O. Sæther. Foto:Paul Ellis/AFP
FANTASTISKE RUSSLAND: Dette herlige laget kan slå hvem som helst, skriver Esten O. Sæther. Foto:Paul Ellis/AFP Vis mer

Men husk at tyskerne kom tilbake i den finalen; at de greit nok ble stående igjen som det beste laget og at totalfotballen etter hvert gikk i ganske så forskjellige retninger.

DET SOM definitivt er blitt igjen av stilarten er den evigvarende nederlandske diskusjonen om landslaget deres spiller pent og riktig nok. Trener van Basten dro til EM med ekko av den kritikken som øresus, men fikk renset lyden etter de overveldende to første gruppekampene.

Sånn kunne det knapt vare.

Det gjorde det heller ikke.For første omgang var nesten total kontrollert, og van Basten drar hjem til den samme, gamle kranglingen.

DEN DISKUSJONEN har han kanskje fortjent. Van Basten ledet plutselig et lag som ikke ville gjøre feil. Det ville egentlig ikke Guus Hiddink heller. Den feiende flotte viljen til å sende mann og mus i angrep var borte med alvoret, eller kanskje hadde den ikke vært der like sterkt som vi trodde etter oppvisningene mot Italia, Frankrike og Sverige.

Det er lett å se feil når nye spillere raser i vei i overraskende posisjoner, men denne kvelden var overraskelsene få. Spesielt fra nederlenderne.

FOR selv om Guus Hiddink hadde strammet inn organiseringen beholdt laget hans mye av tempoet i pasningsspillet. Det sendte dem enkelt forbi nederlendernes midtbane og satte gang på gang opp venstrebacken Zhirkov og høyrekanten Sajenko i gode posisjoner. Akkurat det er ekkelt for enhver motstander ettersom russerne i Pavlyuchenko og Arsjavin har fått fram en av EMs beste angrepsduo.

MÅLT i sjanser burde russerne avgjort kampen allerede etter ordinær tid, men van Nistelrooy straffet straffet dem til slutt for en gjennomgående svakhet. I tre frispark på rad fra kanten klarte ikke det russiske forsvaret å holde markeringen. Da Sneijder overtok for Van der Vaart på det fjerde forsøket, var det igjen to nederlendere mot en russer rett foran målmann Akinfejev.

Et helt herlig lag

Det er overraskende sløvt på et så høyt nivå.

DET ER altså en grunnleggende feil i dette russiske laget, men sånt kan de bare by på med all den smarte en-touch-fotballen som de ellers spiller.

Det er her Russland minner om totalfotballens gullalder på en viktigere måte enn det å stadig bytte posisjoner:

** Spillerne søker alltid ledig rom.

- Vi gjorde nesten ikke noe annet enn å prate om hvordan vi skulle skape ledig rom, har forsvarskjempen Barry Hulshof fortalt om fotballivet på 70-tallet med Cruyff og Ajax.

mimrer ikke russerne om denne romskapende fotballen. De spiller den, og det på en så tvers igjennom artig måte at stilen kan kalles hva som helst.

Først og fremst er den fotball på russisk.

Og den er absolutt herlig.