GANSKE ENKELT BEST:  Enda et jenteløp gikk som det skulle. FOTO: Hans Arne Vedlog. / Dagbladet.
GANSKE ENKELT BEST: Enda et jenteløp gikk som det skulle. FOTO: Hans Arne Vedlog. / Dagbladet.Vis mer

Et helt naturlig nivå

Helt like forhold; da faller alt på plass for Norge.

DET går an å lure seg til å tro at denne VM-stafetten ble avgjort fordi Maria Rydqvist helt i starten av den nest siste etappen et tiendels sekund mistet konsentrasjonen og falt. Men da mister du poenget:

•• For Maria var rett og slett for dårlig til å holde følge med Astrid Uhrenholdt Jacobsen.

Det er som det skal være. I verdenscupen sammenlagt er de 6 første norske. Astrid er ikke blant dem, men det at hun ble plukket ut til denne stafetten skyldtes bare at hun ble vurdert enda bedre enn tre av lagvenninnene.

 DE ALLER GLADESTE:  Heidi Weng bare må kose seg litt med Astrid Jacobsen i anledning jubeldagen. FOTO: Hans Arne Vedlog. / Dagbladet.
DE ALLER GLADESTE: Heidi Weng bare må kose seg litt med Astrid Jacobsen i anledning jubeldagen. FOTO: Hans Arne Vedlog. / Dagbladet. Vis mer

Det var en helt riktig avgjørelse. Astrid malte i stykker Maria Rydqvist i løpet av disse fem kilometerne, og tok de fleste sekundene til slutt inne på selve stadion.

Under normale forhold er det klasseforskjellen mellom Norge og alle de andre lagene i internasjonal kvinnelangrenn.

ALT har ikke vært normalt i de løse Falun-løypene. Det var derfor Rydqvist som er nr. 29 i verdenscupen totalt, forleden var foran alle de norske jentene. Og det var derfor Sverige vant OL-stafetten i fjor.

I ett år etter Sotsji-OL er de fire gullvinnerne derfra hyllet som noe av det største som har skjedd i svensk idrett. Den jubelen reflekterer mest spennet mellom forventning og resultat, og det er i seg selv morsomt nok. Som prestasjon forteller den adskillig mindre. Det er fremdeles en nivåmessig avgrunn mellom svensk og norsk kvinnelangrenn.

I hvert fall så lenge ski og glid er sånn nogenlunde like.

DET var disse variable faktorene  i dag. Da framstår også de samme skijentene så suverene i sin idrett at de må regne med å få akkurat den type spørsmål som kom fra Svensk Television (SVT) før smøringstabben ga Charlotte Kalla og to amerikanere en grei medaljemarsj i på et bingorenn i nysnøen forleden:

- Mange har blitt tatt for doping. Tror du nordmennene er rene, spurte SVTs mann nettopp Maria Rydqvist.

Da hadde ingen snakket om doping og langrenn på riktig lenge, og Maria ble tydelig overrumplet av problemstillingen. Hun svarte bare at hun absolutt trodde de norske jentene var rene, og rakk ikke å sette dette temaet inn i en større sammenheng.

Det skal flest mulige av de rene langrennsløperne gjøre.

FOR nå er det gode tider for de som ikke jukser. Den norske dominansen speiler nettopp dette; de som jobber mest og har den dypeste treningskunnskapen vinner. Avstanden ned til de gamle dopnasjonene Russland, Estland, Finland og Italia viser denne nivåforskjellen:

•• Det koster mye å få fram et lag med så mange og så jevne kvaliteter.

Det er slike treningsfellesskap som har kraft til å løfte tilbake løpere som Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Underveis har hun gitt trenere, ledere og venninner utfordringer nok i sin stadig søken etter å gå finere på ski. Så ble fokuset totalt endret, og alle fikk en sterk opplevelse av hvor samlet dette jentelaget står.

JEG tror den opplevelsen var grunnen til at mesterskapets minst overraskende triumf, plutselig ble til følelser som skylte over VM-stadion.

Det var fint å se for alt kom så helt naturlig.

Akkurat som enda en resultatliste for kvinnelangrenn med Norge suverent på topp.