ALT ORDNER SEG:  Fernando Torres er til å kjenne igjen. Takket være et sterkt spansk lagfellesskap. FOTO: AP/Michael Sohn.
ALT ORDNER SEG: Fernando Torres er til å kjenne igjen. Takket være et sterkt spansk lagfellesskap. FOTO: AP/Michael Sohn.Vis mer

Et helt overlegent lag

På Spania er ingen større enn helheten. Det hjelper Fernando Torres til å bli god igjen.

DET er ikke sikkert at Spania vinner EM; de er vel strengt tatt ikke videre fra innledningsgruppen engang. Men ingen ting er bedre for fotballen enn at spanjolene tar sin tredje stake tittel.

Årsaken er selvsagt måten de spiller på; altså valget av fotball. Mer kunnskapsrike fotballhistorikere får avgjøre om den tikii-taka'en som nå er global trendsetter for sporten egentlig er nederlandsk; alle i fotballen er jo døtre av engelskmennene uansett. Poenget er  hvordan du bruker det du har lært i ditt eget fotballiv, og der lever få sunnere på banen enn dette Barcelona-inspirerte spanske landslaget.

FØRST og fremst er det blitt et landslag. Den tradisjonelle rivaliseringen mellom det rojale Madrid og det revolusjonære Barcelona er forlengt borte. Det skjedde allerede i forkant av EM-turneringen for fire år siden under den daværende mektige sjef Luis Aragones, og resultatet kom øyeblikkelig:

•• Siden har Spania hatt sportens desidert beste lag.

Samtidig har suksessen hatt et annet tydelig trekk:

•• De viktigste spillerne på banen, tar liten plass utenom.

Der pasningsleken gjennomgående har rotert rundt kameratene Iniesta og Xavi, har ingen av dem krevd ekstra plass eller oppvartning. Slik skiller denne spanske fotballrevolusjonen seg fra alle andre revolusjoner som opp gjennom historien har forkynt likhet. Her er det ingen som etterpå er blitt likere enn andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DEN forstålsen er i ferd med å gjøre Fernando Torres til en målfarlig spiss igjen, og Spania til et enda bedre lag. Torres var visstnok i strålende form på treningsfeltet allerede før turneringen startet, men måtte akseptere at trener Vincente del Bosques valgte å dytte fram Cesc Fabregas som en slags spiss.

Mot Irland var rollelista byttet om med Torres fra start og Fabregas som innbytter, og det var nettopp i byttet mellom de to at det var lettest å se suksessen som kommer. For lenge før Fernando nådde sidelinja stod en smilende Cesc og klappet for rivalens to flotte mål, før han selv entret banen og scoret like vakkert videre.

Slik blir ikke Spanias to muligheter på spissplass et luksusproblem inkludert alle luksuslivets farer, men i stedet noen linjer til i fortellingen om et samlet lag.

DET er akkurat det Fernando Torres trenger etter den langvarige motgangen i Chelsea. Allerede for to dager siden kom rapportene fra de som følger Spania tettest om hva som var i vente. De hadde sett et markant skifte på tirsdagstreninga. Det rette trøkket var der igjen i gruppa med Fernando som stemningssetter.

Du husker ham vel fra åpningskampen mot Italia? Den lett plagete superstjernen som kom inn som reserve seint i oppgjøret, og var enda seinere til å ta de beslutningene som kreves av en som skal score mål på dette nivået. Noen syntes til og med at han hadde et dårlig innhopp; i den grad det er mulig å komme med en slik karakteristikk av en spiller som i denne sporten på et kvarters tid er sentral i fire målsjanser mot Italia.

DENNE gangen gjorde Fernando Torres først og fremst en god kamp. Joda; det var høy individuell klasse både på rykket i forkant av den tidlige 1 - 0 scoringen og på plasseringen av ballen nede i det nærmeste trange hjørnet på 3 - 0. Likevel var det viktigere at en så gjennombruddsorientert spiss som Torres fant en grei plass i spanjolenes pasningslenke.

For tross alt er det denne tidvis endeløse lenken som over tid tjoret fast all motstand. Selv irene med  sin smittende iver og kampglød ble ganske raskt totalt sjanseløse. Kanskje har aldri noe EM-deltaker sett mer stakkarslig ut i forhold til motstanderen enn Irland etter pause, men det er ikke poenget med Spanias fotball.

Den spilles hverken for å ydmyke motstanderen eller noen andre, men derimot for å glede oss alle.

Det er det som er i ferd med å gjøre Fernando Torres til stjerne igjen og skape et helt overlegent lag.