Et lag som kommer igjen

• Les også: Straffemisser felte VIF

PÅ EN dag Vålerenga trenger all trøst klubben kan få, er det lett å slutte seg til de håpefulle:

 Dette er et lag som kommer igjen i Europas flotteste fotballturnering.

I teorien kan det skje gjennom UEFA-cupen der Oslo-klubben skal ut i ny kvalik, men den veien er lang og kronglete.

Da er det lettere å spille seg til nye sjanser i Champions League som et stabilt norsk topplag.

Det var akkurat sånn Kjetil Rekdals mannskap kjempet seg fram til straffespark i går.FOR NØYTRALE tilskuere har nok ikke turneringen mistet noe viktig lag med straffemissene til Bernt Hulsker og Freddy dos Santos, men VIF er heller ikke så sjanseløse som det virket i kjøret mot Club Brugge.

Selv internasjonale vinnere kan ofte se sånn ut på bortebane. Dette var egentlig en stor forsvarskamp av laget, og den kunne ha endt godt.

I STEDET ble Rosenborg eneste Champions League deltaker fra det nordlige Europa. Mens danskene og svenskene ble eliminert med klar margin, var VIF en straffe fra å gi Norge to plasser i det aller fineste fotballselskapet.

Det forteller hvor bra det norske klubbnivået kan bli.

OG DEN hjemlige fotballboomen gir grunnlaget for at de norske klubbene fortsatt kan være best i Skandinavia. Med unntak av Royal League er ikke det er ikke noe mål i seg selv, men det er tegn på at den norske fotballen også sportslig er på rask vei framover. Tross alt er det storebrødrene fra Danmark og Sverige vi konkurrerer med.

Det siste tiåret har Rosenborg vært suverent beste klubb i hele Norden. Den posisjonen er forsvunnet med det gamle spillemønsteret, men underveis har Trondheims-laget skaffet seg en økonomi som kan konkurrere med de beste danske og svenske klubbene. Det i seg selv er en prestasjon.

DET NYE er at Vålerenga kommer etter. Egentlig trenger du bare stikke innom Oslo-klubbens treningssenter rundt den gamle skøytebanen på Valle Hovin for å skjønne hva som er i ferd med å skje. På kort tid er Brakka med det slitte gressfeltet blitt til en gigantisk innendørshall, kunstgress og gode treningsbaner.

Den raskt økende oppslutningen rundt VIF gjør at det er mulig å bygge flere anlegg. Når treningsforholdene er blitt perfekte året rundt, blir egen kamparena på østkanten neste mål.

Jeg tipper at den kommer mens VIF fortsatt presterer gode resultater.

FOR DET ER stabiliteten som mest av alt antyder at dette blir et nytt norsk storlag. Med bare halvannet års sammenhengende suksess går det ikke an å strekke forventningene lenger enn til å glede seg over gode tegn.

Så gjelder det å gjøre en god jobb også utenfor banen.DER ER tilskuersammensetningen kanskje den største utfordringen.

Når VIF-tilhengerne har tørket vekk tårene, skal de løse neste utfordring for å få klubben sin i toppen for godt.

Det er for lengst opplest og vedtatt at Klanen er Norges beste supporterskare.

I år er medlemstallet i denne supporterforeningen nesten like høyt som publikumssnittet.Sånt kan lyde som en klubbkasserers drøm, men titter du på de par tusen langt mer beskjedne hjemetilskuerne på Ullevaal som ikke er kledd i VIF-drakt, går det an å skjønne baksiden. Oslo-laget er i ferd med å få et helt ensartet publikum og et klasseskille på tribunen som kanskje skremmer vekk de åtte, ti tusen som fortsatt mangler for å få fullt hus i hver eneste hjemmekamp.

FOR ET STABILT topplag i Oslo må nettopp et utsolgt Ullevaal være det nærmeste målet. RBK trodde de kunne nå 20 000 på Lerkendal allerede i år, men er foreløpig blitt bremset av motgangen.

Sammensetningen av trønderpublikummet er imidlertid forretningsmessig mer spennende. Der er de organiserte supporterne i klart mindretall, mens setene fylles av hvermannsen med familie fra hele Trøndelag.

Så brede underholdningsbedrifter som de nye, norske storklubbene trenger nettopp et slikt sammensatt publikum. Det er der i Trondheim, Bergen og Stavanger - men altså fortsatt ikke i Oslo.

DET FORTJENER dette laget.

Det er innsatskvelder som i går som gjør at klubber vokser.VIF kom seg ikke inn i Champions League selv på en kveld da det så ut som om Arni Gautur Arason hadde overtatt Guds hånd som Maradona ga fra seg forleden.

Men klubben har sterke bein, gode tanker og et varmt hjerte til å komme tilbake i toppen igjen.

SÅ NÆR, SÅ NÆR: Steffen Iversen og Freddy dos Santos deppet etter straffetapet i går. Selv internasjonale vinnere kan ofte se sånn ut på bortebane. Dette var egentlig en stor forsvarskamp av laget, og den kunne ha endt godt, mener Dagbladets sportskommentator.