Et lite stykke Norge

KNOKKE-HEIST (Dagbladet): John Carew spiser sjokolade midt i treningsøkta og Nils Johan Semb forlater podiet for å ta skolemestergrep på pressen. Norge er fortsatt en sær gjest i det store fotballselskapet. På godt og vondt. Mest det første.

Norge har vært flinke til å dyrke fotballsærtrekkene som skiller oss fra resten av fotballverden. Mange er positive, noen er negative - og de øvrige kan diskuteres. De positive først:

Åpenheten:

I går gikk Nils Johan Semb ned fra podiet for å fyre opp en fotballfaglig dialog med pressen. Overraskende og inkluderende - og utenkelig for en annen nasjons landslagssjef.

Vitenskapen:

Suksesssen på 90-tallet skyldes spillestilen, som igjen er basert på vitenskapen om hva som er mest effektivt på en fotballbane. Drillo presenterte en ny fotballtenkning, basert på analyser og statistikker. Analysene - både av motstanderne og av Norge - utvikles stadig. Det er ingen overdrivelse å si at Norge er best i verden på feltet.

Høyden:

Carew (195 cm), Myhre (194), Bragstad (194), Flo (193) og Eggen (191) gjør Norge høyest i EM.

Soneforsvaret:

Ingen andre nasjoner spiller så rendyrket soneforsvar som Norge. Kunnskapen og bevisstheten rundt dette er meget høy hos spillerne.

Disiplinen:

Til daglig jobber spillerne i klubber og land som både tenker og spiller annerledes enn Norge. Det kreves stor lojalitet og disiplin for å tilpasse seg landslagets særpregede stil.

Gjennombruddshissigheten:

De beste nasjonene blir stadig mer gjennombruddsvillige. Men foreløpig er det ingen som stiller høyere krav enn Norge til å få ballen hurtigst mulig framover.

Dødballene:

Vi har gode tradisjoner, avanserte bevegelser - og de høyeste spillerne.

Vinnerkulturen:

Det kryr av seriemestere i den norske troppen. Alle vet hva som kreves for å vinne.

Men Norge har også negative særtrekk. Noen liker vi å dyrke, andre kan vi ikke gjøre noe med:

Underholdningsverdien:

Norge er et lag for spesielt interesserte. Vi skaper sjanser og mål, men ikke så mange nye venner. Norge mister ballen for ofte, og har for få spillere med gode nok individuelle ferdigheter til å passe inn under et tradisjonelt underholdningsbegrep.

Hurtigheten:

Norge er høye, men ikke spesielt raske.

Befolkningsgrunnlaget:

Norge er et lite land med få fotballspillere.

Debutantstatusen:

Før USA-VM løp spillerne rundt i søplesekker. Det latterliggjør vi i dag. Om to år gjør vi kanskje det samme av John Carew som spiser sjokolade.

Spillestilen:

Krever ekstremt mye løping. Norge har hatt en tendens til å bli veldig slitne. Nå kommer dessuten kampene tettere enn under et VM-sluttspill.