Et lynkurs i slett styremoral

NÅR STYRET FC Lyn uttrykker full støtte til klubbadministrasjonens arbeid i Mikel-saken, er det på tide å uttrykke full mistilit til formann Sveinung Lunde og hans medlemmer. Den mistilliten har ingen ting med ekte eller falske underskrifter å gjøre. Striden om kontraktenes rettslige verdi får fortsette i rettssalene. Den blir sannsynligvis juss for spesielt interesserte med mindre luringene i det skjulte deler millionbyttet for å ha klart å omgå det engelske fotballreglementet. Men for oss som er alminnelig interessert i rett og galt, er det oppsiktsvekkende at Lyn-formannen ikke vil å se at Mikel-saken inneholder langt viktigere prinsipper enn juss.

Men for oss dreier denne handelen av unge nigerianske fotballspillere seg om hvorvidt styret i FC Lyn ved Sveinung Lunde synes det er ok å jukse jukserne. Nigerianerne ble plassert ved Norsk Toppidrettsgymnas av agenter som satset på å komme seg rundt 18 års grensen i det engelske proffreglementet. Agentene ville lure systemet, men i Oslo ble de lurt selv av Lyn-ledelsen. Det er frukten av den handlingen som ved nyttår skal bli fire, fem titalls millioner fra Manchester United til FC Lyn, og tro ikke at vi her snakker frukt av den typen som med fem om dagen gir god helse. Dette er råtten idrettsbusiness.

SLIK SKULLE ideelt sett Norges Fotballforbund ha stoppet handelen, men der har ingen hatt politisk mot til å grave i denne moralske dritten.For FC Lyn er sikkert ikke verre enn de andre aktørene i saken. Problemet er bare at den rollelista ikke setter noen etisk akseptabel standard. For blant dem er for eksempel Rune Hauge, forbundets godt gasjerte TV-forhandler, som ellers er den typen du ikke kjøper bruktbil av med mindre du både egentlig liker best å sykle og dessuten satser på å ta marsjmerket.

SVEINUNG LUNDE trenger bare å gå i seg selv.Slike fotballhandler setter en standard for mer enn å skaffe lettjente millioner i Smart-kassa til FC Lyn. Akkurat som Norsk Toppidrettsgymnas sviktet ved å ta Mikel inn som liksom-elev, er det grunn til å spørre om det er denne typen forretningsmoral Lunde sprer til daglig på Bjørknes Privatgymnas der han er administrerende direktør? I så fall har 1800 elever fått en viktigere sak å diskutere enn hvordan de kjappest mulig skal skaffe seg eksamenspapirer. For det er noen holdninger som teller mer enn både penger og papirer. Som for eksempel at det egentlig ikke lønner seg å jukse.