STERK NORSK IDRETT:  Norsk idrett står sterkere kulturelt enn noen gang. Da virker det søkt å skifte ut alle valgbare i idrettsstyre bortsett fra Børre Rognlien. Her følger han Kronprins Haakon fra første benk under et seminar om idrettens samfunnsansvar i fjor høst.. FOTO: Terje Bendiksby / Scanpix
STERK NORSK IDRETT: Norsk idrett står sterkere kulturelt enn noen gang. Da virker det søkt å skifte ut alle valgbare i idrettsstyre bortsett fra Børre Rognlien. Her følger han Kronprins Haakon fra første benk under et seminar om idrettens samfunnsansvar i fjor høst.. FOTO: Terje Bendiksby / ScanpixVis mer

Et mislykket kuppforsøk

Dette er ikke måten å realisere valgkomiteens ønske om å endre maktbalansen i norsk idrett.

AT den nye presidentkandidaten Børre Rognlien i går snakket varmt om det styret valgkomiteen i Norges Idrettsforbund har tiltenkt ham, kan trygt plasseres på kontoen for høflighet og velvilje. Børre er en trivelig kar, men for norsk idrett blir det ikke like trivelig å få den styresammensetningen som valgkomiteen foreslår.

Det er heller ikke meningen. Dette er et rent kamputspill fra grupperingen som ønsker en mindre helhetlig idrettsbevegelse, og bør avvises deretter.

DET ER mange andre grunner til det. Adresselista over de foreslåtte styrekandidatene for eksempel:

•• Følges denne innstillingen vil 9 av 13 i styret til landets største folkebevegelse bo i Oslo. Det er i hvert fall misforstått sentralisering.

Riktignok tar et par av disse med seg erfaring fra idrettsarbeid i andre strøk, men dette betyr uansett en påfallende opphopning av makt på Oslo vest. At presidenten selv har sitt utgangspunkt i lokalklubb på østkanten hjelper bare litt på vei i en norsk idrettsgeografi som nettopp deler de helsemessige utfordringene våre etter inntekt, utdannelse og tilhørighet.

Sånn er det vrient å se at dette blir et styre som brenner for en nasjonal utjevning av den enkeltes mulighet til å holde seg i form. Men det er da heller ikke meningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOR her er det helst den fungerende nasjonale idrettskonstruksjonen som skal plukkes fra hverandre. Det er selvsagt lov å ønske noe slikt, men neppe særlig klokt å fremme sin sak gjennom et så skjevt forslag til nytt idrettstyre. Da pådrar man seg bare nye problemer på veien.

Nå blir det for eksempel vrient å forklare hvorfor det er nødvendig å skifte så mye på et sittende styre som de fleste betraketer som vellykket. Her vrakes alle som er på valg og vil fortsette med unntak av Børre Rognlien

I løpet av de siste årene har norsk idrett klart styrket sin samfunnsmessige posisjon gjennom et stadig tettere samarbeid med nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Da er det saklig sett ganske uforstålig å angripe denne helhetlige tilnærmingen til idretten ved å overføre makt til særinteresser.

I VALGKOMITEEENS forslag er til og med Christian Anker-Rasch plassert som visepresident bare ett år etter at han truet med å danne et nytt konkurrerende idrettsforbund for de store idrettene. Det framstår like spesielt som å hente inn basketballpresident Grete Johnsen som Børre Rognliens nærmeste erstatter; den samme strategiske posisjonen som hun hadde i det idrettstyret som for sju år siden totalt raserte Idrettforbundets økonomi.

Det er noen slike personvalg som virker så tankeløse at de umulig kan tjene hensikten til dagens motstandere av et helhetlig Norges Idrettsforbund. Dette forslaget kommer til å bli plukket fra hverandre på idrettstinget i mai, selv om akkurat det ikke er noe mål i seg selv.

Poenget må være å få valgt et samlende styre som evner å se lenger enn noen særforbunds særinteresser.