ULLEVAAL (Dagbladet): Så fikk også VIF-fansen noe å klappe for. Å si at det var en langvarig, stående applaus etter denne kampen, er å ta i. Men akkurat det er vel egentlig det eneste det er verdt å klappe for med 0 - 0 hjemme mot Aalesund. Samt det eneste som kan redde Oslo-klubben fra en lang, trist høstsesong.

Men foreløpig ser det ut som om bråket rundt Martin Andresens trenerjobb, har styrket klubben. Denne kvelden framstod VIF som et samlet fotballag. Ikke spesielt flott, ikke spesielt smart, men villig til å gjøre sitt for at det i hvert fall kan bli Tippeliga i hovedstaden neste sesong også.

Det er da en start ut av klubbens uføre.

FOR det beste svaret på hvor dypt splittelsen i A-troppen satt, kom fra VIF-spillerne selv. Akkurat det skulle kanskje bare mangle. Uten full innsats i en slik kamp hadde hele denne trenerrunden vært uten noe som helst troverdighet. Men på banen var det troverdig nok.

Om det var tvil om hvilken fotball VIF skulle spille etter sist ukes svada om mer direkt, kyniske spill, var det visst ingen tvil om den uansett skulle spilles med alt det trykket som finnes i denne spillergruppa.