Et nytt topplag

TROMSØ (Dagbladet): Tippeligaen har fått nye helter og et nytt topplag. I år holder TIL lenger enn sommeren som stakk innom byen forleden.

I GÅR SLUDDET

det på meterologisk institutt, skiltene advarte fortsatt mot usikker is på Prestvannet, men så kom det et solglimt ved Nordlysobservatoriet som varslet det som skulle skje noen hundre meter lenger ned på Alfheim Stadion.

I sentrum var det folketomt. Tromsø-folket pakket seg sammen som skarv på den vindskeive ståtribunen og ba om snø mot kvelden.

Som om dette TIL-laget trenger å bry seg om værmeldingen for å håpe på seier.

TROMSØ ER

undervudert før denne sesongen. De kunne knapt bli noe annet etter det stusselige fjoråret. Vel visste vi at trenerduoen Per-Mathias Høgmo og Otto Ulseth kom til byen med lærdom, humor og menneskelighet bra nok til å få vanskelige grupper enn Gutan ut av blindsporet, men makan til bråvendingen hadde vi ikke regnet med.

Trønderne ble utspilt som de ikke har blitt av noe norsk lag siden Start slo dem 5- 0 i Kristiansand i 1991. Neida Bærum og omegn; jeg har ikke glemt at Stabæk vant 6- 1 over RBK på Lerkendal seinest i fjor høst, men da var spenningen over.

I går var den såvidt i gang, og de regjerende seriemesterne skulle vise at det ikke var noen krise i anmarsj.

Det er det fortsatt ikke skarve fem poeng etter serieleder Tromsø. Men det er blitt en ny konkurrent å regne med.

I DEN

nevnte Start-kampen ga jeg Tommy Svindal Larsen den lett pompøse betegnelsen «Guds gave til fotballen». Ok, Tommy; det var i overkant, men du har da gitt det norske fotballfolket mange jordiske gledesstunder.

Dessuten er Gud raus med talentene. Morten Gamst Pedersen har fått flust av dem.

ENDA EN

gang var fornyelsen i norsk fotball tydelig. Få kan mer med ballen i Tippeligaen enn Gamst Pedersen, men det er helheten som imponerer mest.

Det er nye tider med nye krav til stjernene våre, og Gamst Pedersen oppfyller alle.

En ballsjonglør som flyr over Frode Johnsen i lufta og løper opp sprinteren Øivind Storflor bak egen back, kommer til å gi TIL mye moro hele veien til banken.

FOR SALG

blir det i løpet av sesongen, og neppe til RBK. Innen den tid har dessuten Tromsø poeng nok til å huske 2004 som et stort år.

Foreløpig er det viktigst å huske på hvorfor de leder Tippeligaen.

Trenerne har snudd opp ned på TIL-laget med den beste kunnskapen fra Drillo-epoken: Konsentrasjonen om overgangsmulighetene; de øyeblikkene ballen plukkes fra motstanderen.

MOT RBK

kom tre av fire mål på overganger. Alle ulike, men med det felles trekket at det gikk fort framover i lengderetning. Det er kjennetegnet på effektiv fotball.

Dessuten var det en god kveld for en annen påstand fra profeten Drillo:

- Dess bedre tekniske spillere, dess farligere blir overgangene.

Bak de kjappe TIL-målene var det lekre tekniske detaljer fra Lars Iver Strand, Miika Koppinen og Karim Essediri.

OLE MARTIN ÅRST

kan neppe karakteriseres som teknisk strøken, men når TIL-spissen stormer fram med krummet rygg løper han med den viljen som kommer til å klistre Tromsø til toppen en god stund framover.

For dette var en fotballkamp til å huske. Det var kvelden da speakeren kåret hele laget til dagens TIL-gutt. Som på klubbkveldene der alle får premie, altså.

Stort hyggeligere kan det ikke bli å være norsk serieleder i folkesporten fotball.