INGEN KASTEBALL: De japanske gutta deppet etter tapet mot Nederland, men har vist at de er i stand til å yte tøff motstand mot beste lagene. Foto:  AFP PHOTO / LIU JIN
INGEN KASTEBALL: De japanske gutta deppet etter tapet mot Nederland, men har vist at de er i stand til å yte tøff motstand mot beste lagene. Foto: AFP PHOTO / LIU JINVis mer

Et par små, smarte lag

God taktikk jevner ut individuelle forskjeller

||| DET er sånn ca. halvannen side i forskjell på resultatlista på Nederland og Japan, men i VM ble det ganske jevnt mellom fotballens lag nummer 4 og 45 på FIFA-rankingen.

Denne kampen ble et nytt tegn på mulighetene i denne turneringen for de landene som har fått fram et eget kollektivt angrepsspill. Mot Nederland var japanerne etter hvert så bra i akkurat den delen, at de presset sine langt mer meritterte motstandere til å juble av glede da dommeren blåste for full tid.

Vel har nederlenderne langt mer enn resultatet å glede seg over, men for tilfeldig tilskuere er utviklingens hos sportens mindre lag enda mer spennende.

HITTIL i turneringen har jeg krysset av for fire nye favoritter:

•• Mexico, Uruguay, Chile og altså Japan.

Ingen av disse lagene er ranket blant sportens 15 beste, men prestasjonsmessig har de tidvis tilhørt toppnivået i VM.

FELLES for alle er evne og vilje til å angripe. Begge deler gjør at Sveits, som med 1 - 0 over EM-mester Spania rent resultatmessig har levert den største overraskelsen, ikke er med på lista. Sveitserne var lytefri defensivt, men egentlig tilfeldige og kjedelige framover i bragdkampen sin. Slike lykkematcher er knapt til å samle på utenfor den lille fotballnasjonen det gjelder; som for eksempel oss etter vår gledesstund på jord med 2 - 1 over Brasil i VM 1998.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De små felles favorittene derimot er nøye satt sammen for å beherske alle spillets faser. Japan er et godt eksempel på det. I førsteomgangen var japanerne nede i en ballfordeling på 29/71, men ga knapt nederlenderne en eneste sjanse. Så kom baklengsmålet omtrent på samme tidspunkt som Danmark fikk 0 - 1 mot Nederland forleden, og forskjellen var slående:

•• Der danskene hverken hadde pust eller pasningsferdigheter til å holde opp et eget angrepsspill i motgangen, overtok japanerne kampen umiddelbart.

Rent sjansemessig tapte de til slutt greit nok, men kvaliteten i frispillingene på midten og farten til venstrekanten Okubo antyder at dette er et lag med kvaliteter til å gå videre fra gruppen.

DET samme gjelder definitivt Uruguay og Mexico -- lag nummer 16 og 17 på FIFA-rankingen. Til uka avgjør latinamerikanerne det innbyrdes i et oppgjør der uavgjort holder for begge. Ikke rart at VM-arrangøren har varslet inspeksjon av denne kampen.

Likevel er det mye mer å titte på enn en eventuelt forståelse av at her har begge noe å vinne på å holde igjen. Mexico er turneringens mest bevisste overgangslag med en plan og et tempo i kontringene som kan ryste hvilken som helst motstander.

De gode treningskampene mot England og Italia rett før turneringen var altså ingen tilfeldighet. Her kan selv Argentina få seg  en overraskelse i 1/8-dels finalen neste søndag, om det latinske toppoppgjøret i gruppe A ender nettopp uavgjort. I så tilfelle ligger Diego Forlans tvers igjennom solide Uruguay an til å ta en ganske grei vei videre til kvartfinalen mot Sør-Korea, Hellas eller Nigeria.

CHILE har tilsynelatende det samme høye tempoet i det gjennombruddsorienterte angrepsspillet sitt. Usikkerhetsmomentet er motstanderen i den første kampen. Overgangen fra lett naive Honduras til langt fra naive Sveits blir røff på mandag, men jeg tror sveitserne må vise mer eget spill for å overvinne enda et ekstremt ballsikkert lag.

For det er nettopp gode ferdigheter brukt i et avtalt, raskt angrepsspill som har løftet disse nye favorittene opp og over nivået til et par av sportens gamle storheter. Forskjellen på Mexico og Frankrike var tilnærmet forbløffende fordi meksikanerne hele tida visste hvor de spillbare alternativene ville komme.

Da kommer det gjerne et par overraskelser til i dette mesterskapet.