Et perfekt sølv

Kommentar: Esten O. Sæther mener det er tull at sølv er nederlag.

DET ER noen av oss som er vokst opp med misforståelsen om at sølv er nederlag. Dette tullet begynte for førti år siden da en norsk skøytekjendis satte sin verdi på det å bli nummer to.

Denne skøyteløperen trente knapt en fjerdedel av hva dagens topputøvere gjør, gikk sin favorittdistanse 10 000 fem runder saktere enn gjeldende standard og drev egentlig ikke med sport som kan sammenlignes med nivået i OL i Torino.

Bortsett fra at han sa noe det ikke er grunn til å høre på, var og er olympiamester Knut Johannessen en hyggelig kar.

På lekenes åpningsdag teller likevel bare vurderingen til olympiamester Ole Einar Bjørndalen.

Og for Bjørndalen var sølvet på 20 km perfekt.

INGEN NORSK idrettsutøver er mer nådeløs ærlig til egen innsats enn Bjørndalen. Han kan forskjellen mellom godt og dårlig, og graderer alle detaljer i løpene sine i jakten på den fullkomne prestasjon.

Han har allerede vunnet mer enn noen annen nordmann, og er for tida den aller beste vi har.

Du skjønte litt av nivået da| du hørte seiersintervjuet med Michael Greis. Makan til tysk idrettslykke skal du lete gjennom mange sportsplasser for å finne, og hvert eneste av Michaels \'veldig, veldig fornøyd utsagn\' var knyttet opp mot fornavnet Ole Einar.

FORNØYD SØLVVINNER: Ole Einar Bjørndalen måtte se seg slått av Michael Greis, men var likevel fornøyd med sølvmedaljen. Dagbladets kommentator mener dette er en perfekt situasjon. Foto: Scanpix
FORNØYD SØLVVINNER: Ole Einar Bjørndalen måtte se seg slått av Michael Greis, men var likevel fornøyd med sølvmedaljen. Dagbladets kommentator mener dette er en perfekt situasjon. Foto: Scanpix Vis mer

Ole Einar er av de største idrettsnavnene i Europa, og i dag gikk han altså et perfekt løp.

FOR i toppidrett som ellers i livet, gjelder det å ta med seg noen fornuftige referanser inn i vurderingen av egen innsats.

For Ole Einar Bjørndalen holder det å vurdere dette løpet opp mot seg selv:

- Jeg har truffet 17, 18 ganger på hver treningsrunde denne uka. Når jeg treffer like bra i selve konkurransen, er jeg veldig fornøyd, sa han minutter etter målpasseringer.

Og Bjørndalen minutter etter målpassering skjuler sjelden så mye.

I DAGBLADET i dag forteller han selv om hvor elendig han takler det å gjøre det dårlig:

- Jeg har så mye sinne inni meg at det ikke egner seg på trykk. Hadde jeg snakket med pressen med en gang, ville jeg sagt mye jeg ville angret etterpå.

Det er den samme ærligheten som gjør at han ikke trenger å lete etter småfeilene som skilte opp til Michael Greis. For de var nødvendigvis ikke feil:

- Trøbbelet med ladegrepet på siste skyting, kan fort ha vært like greit. Ofte konsentrer jeg meg enda bedre om det siste skuddet etter en slik feil, mente Bjørndalen selv.

Og igjen:

Når det gjelder å vurdere en prestasjon, er det faktisk hans vurdering som teller mest.

DET BETYR også at dette kommer til å bli et nytt strålende OL for Ole Einar Bjørndalen. Sannsynligvis må det til for å oppfylle målsetningen om å bli beste nasjon.

Akkurat der var ikke de to første skiøvelsene perfekte.

Vinter-OL er blitt en konkurranse mellom Tyskland og Norge, og den tyske 2 - 0 ledelsen i gullmedaljer kom overraskende tidlig.

Kombinert skulle ingen av rivalene ha vunnet. Så dominerende har finske Hannu Manninen vært denne vinteren at den italienske tynnlufta allerede har snappet sitt første offer.

DET BLIR sikkert flere. Høyden stokker om på medaljekandidatene slik at selv langrennsspesialisten Magnus Moan slet med den unge hopperen Petter Tande i spurten.

Den tåa gjorde også en bronsemedalje perfekt.

Mer skiller ikke på lykke for de som virkelig skjønner toppidretten.