Et slag for skigutta

Sprinten snudde kanskje ikke opp ned på årets Tour de Ski. Men den har helt forandret langrennssporten.

SINNET i målområdet mellom Giorgio di Centa og Petter Northug ga ingen TV-bilder som sender langrenn på lufta verden over. Noen stygge gloser og en dytt fra den gamle italieneren og et iltert svar med samme språk og samme knuff fra den unge nordmannen holder ikke i konkurransen med all den røffe kontaktsporten som fyller sendetida kloden rundt.

Selv i den ellers så konkurrentvennlige vintersporten, kommer denne feiden til kort. På hockeyspråk nærmer håndgemenget seg så vidt litt «roughing» og er langt unna mer utfordrende «slashing».

Men ute i sprintsporet er det blitt slashing nok til å gjøre langrenn til en mye morosommere sport.

INGEN med litt vett heier fram slåsskamper mellom sportskonkurrenter. Selv ikke i denne milde varianten som løste seg greit opp straks Tor Arne Hetland leide bort sin lett antennelige lagkamerat.

Sånn var det dumt å se at Petter ikke klarte å styre sinnet da di Centa skjelte ham ut etter semifinaletapet. Litt mer selvkontroll gjenstår før landslagets yngstemann tar steget opp som en virkelig stor langrennsløper.

Men han er på rett vei.

SIST VINTER veivet Petter mye mer ukontrollert i sporet; en egenskap som ellers rimte dårlig med den ekstremt taktiske vinklingen på konkurransene hans. Nå er disse kalvestegene borte. Denne sprinten var et godt eksempel på det. Nettopp semifinle-heatet som endte med kjekling, ble perfekt taktisk gjennomført helt fra de siste avtalene ble gjort med Tor Arne Hetland på startstreken.

Der utnyttet Petter hurtigheten sin til å kontrollere farten i feltet slik at han kunne justere tempoet og slippe den treigere lagkameraten fram i den første motbakken. På det viset fikk de norske løperne fordelen av å styre semifinalen sammen fra front.

AMPERT: Petter Northug og Giorgio Di Centa fløy i strupen på hverandre i målområdet. Foto: HEIKO JUNGE/SCANPIX
AMPERT: Petter Northug og Giorgio Di Centa fløy i strupen på hverandre i målområdet. Foto: HEIKO JUNGE/SCANPIX Vis mer

SAMMENSTØTET ute i løypa med di Centa kom som resultat av denne taktiske kontrollen. Episoden var grei nok. Petter benyttet sin større fart til å skifte spor rett foran italieneren og oppnådde langt mer enn å få konkurrentens stav stukket i ryggen.

Sprint er spekket med slike sporskifter. Det er det som har gitt sporten et annet image. Langrenn er ikke lenger traust; det er røft og danser stort sett elegant på kanten av hva som er rettferdig.

Den balansekunsten er felles for de fleste av de store publikumsidrettene. Kontaktidrettene har en ekstra dimensjon. De er vanskelige å dømme og derfor artigere å se på. Spørsmålet henger i lufta hele tida: Hva er rett og hva er galt.

SPORSKIFTET til Petter Nortug var etter regelboka definitivt rett. Det ble avgjørende for bonussekundene fra denne sprinten, men neppe for sammendraget i Tour de Ski. Der er begge de hissige for langt etter.

Det er sannsynligvis hele resten det norske herrelaget også på tross av en sterk sprintdag og selv om spesialøvelsen klassisk 20km kommer i morgen. Det hjelper lite at avstanden opp til ledende Lukas Bauer nå såvidt er over minuttet.

DETTE utgangspunktet forteller om et hull i de ellers ganske komplette norske langrennsferdighetene. Ingen av gutta er spesialister på skøyting opp ekstreme motbakker. Hadde det vært gode, gamle Kristen Skjeldal som hadde fått denne sjansen med 400 meter stigning i løpet av de avsluttende 2,5 kilometerne opp slalåmbakken i Val di Fiemme, kunne det vært en mulighet. Nå er det bare Pietro Piller Cottrer av utfordrerne som egentlig har den.

Sånn passer konkurransen bedre de norske jentene der Kristin Størmer Steira i en lignende posisjon hadde vært en reell kandidat til sammenlagtseieren. Nå får vi heller heie på Charlotte Kalla.

En ny svensk vinner er også et bra slag for sporten.

Et slag for skigutta
Et slag for skigutta
FORBANNET: Så fort de var over målstreken i semifinalen, klikket Di Centa på Northug.
SVARTE: Nordmannen svarte med samme mynt.