Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Et slag i løse lufta

Når såkalt «forskning» på sammenhengen mellom kampsport og vold blir utført med boksehansker, kan resultatet bli akkurat som man vil. Og akkurat det vil Dan Olweus.

EN AV FORDELENE med den nye kommunikasjonskanalen Internett er at den gir dere lesere mulighet til å kikke de profesjonelle aktører i kortene. Informasjonen som formidles, kan kontrolleres og kommenteres på en helt annen måte enn før.

Denne begynnende åpenheten har gjort hverdagen for oss som skriver i avis fortjent mye røffere. Vi blir utfordret på kildebruken på et vis som over tid lærer oss å bli enda mer kritiske til hvilke profesjonelle aktører vi siterer.

Dette er en bra lærdom å ha med seg når du skal tenke litt over gårsdagens forskningsnytt der den geskjeftige mobbeprofessoren Dan Olweus presenterte en studie som konkluderer med sterk støtte til hans egen hypotese om at trening i kamp- og styrkesport har en fremmende effekt på unge gutters voldelige og annen antisosiale atferd utenfor idrettsaktiviteten.

Men før du tenker, kan du selv lese Olweus argumenter på www.uib.no. der han og medforsker Inger Endresen bruker materiale fra den kjente mobbeundersøkelsen til å slå et slag mot kampsport.

Eller så kan du klikke deg inn på www.sec-ed.co.uk der lærere fra London-skolene forteller om sitt nye 12 uker lange boksekurs som er innført med hjelp av London-politiet for å dempe elevenes voldelige atferd.

SELVSAGT ER det god grunn til å undersøke mulige sammenhenger mellom kampidrett og sosial atferd i ei tid der idrettens posisjon i samfunnet blir stadig sterkere. Dessuten er flere av kampsportene blant de greinene som øker mest blant de yngste; muligens under påvirkning av den enda sterkere økningen av nærkampteknikker i ulike dataspill.

Så langt, så bra. Problemet til forskerne i Olweus-gruppen mot mobbing og antisosial atferd, er at de starter med å bryte et avgjørende forskningsprinsipp og avslutter med en skråsikkerhet som synes fjernt fra virkelig kunnskapssøkende forskning.

MÅLET MED denne studien er å finne kampsportenes antatte smitteeffekt på generell vold og dårlig oppførsel. For å løse oppgaven har Olweus gitt nær 500 11- til 13-åringer spørreskjemaer over en toårsperiode. Skjemaene har ungene selv fylt ut. Gruppen er sammensatt av rundt 200 som i vekslende grad driver kampsport og resten som ikke gjør det.

Ikke overraskende fant forskerne ut at de som holdt på med kampsport gjennom hele perioden i utgangspunktet hadde et betydelig høyere nivå av voldelig og antisosial atferd. Atskillig mer overraskende er det at prosjektet tilsynelatende er gjennomført helt uten kontrollgruppe; det vil si at man ikke har undersøkt ei tilsvarende gruppe unger med voldlig atferd uten tilknytning til kampsporten.

DENNE MANGELEN på relevant kontrollgruppe gjør at studien ikke forteller noe om hva kampsport eventuelt gjør med unger som allerede har voldsproblemer. Olweus opererer i stedet med ei gruppe som ikke er spesielt voldelige og som begynner med kamptrening i løpet av perioden. Disse blir ifølge hans studie klart mer voldelige og asosiale nettopp av treningen.

Det er med slike skråsikre resultater at du ser de mest iøynefallende svakhetene ved studien:

 Hvordan er nær 500 unger psykologisk og sosialt kartlagt slik at forskerne kan hoppe over forhold som gjennom puberteten mer eller mindre vil prege den enkeltes atferd?

Sannsynligvis er studien helt uten en slik kartlegging, og dermed er den heller ikke av særlig forskningsmessig verdi.

LIKEVEL KAN ikke Olweus dy seg for spesielt å framheve boksing som utvikler av voldelig atferd. Det er en dristig lek med tall.

Det finnes 21 unger opp til 13 år som driver boksetrening i Bergens-området der denne studien er gjennomført, og i deres kamper er det ikke engang poeng for slag.

Hvis vi ytterligere snevrer inn denne lille gruppa til de som bare har vært innom boksingen underveis; altså Olweus\' utvalgte sannhetsvitner, nærmer vi oss et tall som ikke kan være vitenskapelig relevant.

Da er vi dessverre i kjernen av denne studien.

DAGBLADET HAR en lang historie som kritiker av boksesporten. I ringen er det fortsatt nok av helseproblemer å diskutere, akkurat som framgangen til norsk kampsport må sees i sammenheng med den generelle samfunnsutvikling.

At kampsport fortsatt bare utgjør litt over tre prosent av norske ungers organiserte idrettsaktivitet, er ikke noe argument for å stoppe den diskusjonen.

Men det gir ingen mening å forske mot vold ved å slå et slag i den aller løseste lufta.

<!--BTEK0-->GLADE BOKSEUNGER: Nye treningsformer har gjort at nesten 1/3 av Bokseforbundets medlemmer nå er jenter. Er det med på å skape et mer voldelig samfunn?