Et slag mot USA?

Her går USA på en smell. Det er blitt mange av dem i ringen, skriver Dagbladets kommetator.

ATEN (Dagbladet): Det er klassisk bokseaften i Peristeri OL-arena. Den folketette forstaden til Aten er pakket rundt sin nye prestisjehall.

Inne går det på amerikansk ære løs mens kubaneren Michel Nunez Lopez danser rundt med den fire år yngre Jasan Estrada i kvartfinalen i supertungvekt.

For bokse-OL er ikke lenger treningsarena for amerikanske mestere som Muhammad Ali, Joe Frazier eller George Forman. Rundt ringen sitter dommerne i sine tradisjonelle hvite smokinger og trykker fram kubanere som har gjort nasjonalsport av å slå amerikanere.

Denne gangen blir det 21- 7 til Lopez.

NOEN SYNES

det er blitt for mange slike amerikanske tap. På et par tiår har Cuba overtatt den olympiske boksesporten fra USA. Fortsatt har amerikanerne tjue gull flere, men utviklingen er ikke til å ta feil av:

 I snitt pr OL-deltakelse har allerede Cuba 6,85 medaljer mot USAs 5,27, og det var før Michel Lopez begynte å prikke poeng på den altfor treige Jason Estrada.

Amerikanerne ser både tallene og slagene - og liker dem ikke.

KANSKJE ER

ikke fighten rettferdig heller. I de siste lekene har unge amerikanere møtt rutinerte kubanere. For bokserne fra Cuba er det ingen proffkarriere i vente, bare nye sesonger med triumfer for Castro og hans kommunistregime:

-  Kubanerne er menn som slår gutter. De er 30-åringer som slåss mot tenåringer, hevdet eks-bokser Shannon Briggs forleden i The Boxing Digest gjennomgang av rivaliseringen mellom Cuba og USA:

-  Alderen er en stor psykologisk fordel. De kubanske bokserne lukter frykten hos motstanderne. Hvis de kan skremme deg, så gjør de det.

BRIGGS FIKK

juling av Cubas trippel-regjerende tungvektsmester Felix Savon, akkurat som mange mener at landets supertungmester Teofilo Stevenson ville stoppet selv Muhammad Ali på 1970-tallet. Men ingen vet.

Siden Fidel Castro forbød proffboksing på Cuba i 1962 og i stedet gjorde boksing til en del av det nye kommunistregimets PR-avdeling, har aldri de beste kubanerne møtt amerikanske proffmestere.

Skjønt forsøkene har vært mange. Da den legendariske kampfikseren Don King en gang tilbød Felix Savon en raus sum for å bli proff, fikk Castro i stedet ett av sine beste nasjonale slogans:

-  Hvorfor trenger jeg 10 millioner dollar når jeg har støtte fra 11 millioner kubanere, svarte Savon.

SLIKE SVAR

skaper nasjonale helter, og det er mye av årsaken til at den cubanske boksedominansen har fortsatt selv om Castro-regimet sykner hen. Kubansk boksing bærer en av internasjonal idretts sterkeste tradisjoner.

Framgangen kom med nøye talentplukking og harde krav fra 1960-tallet. Alt under glødende kommunistisk ledelse av Alcides Segarra. I starten fikk han bistand fra den sovjetiske treneren Andrei Chervorenko til å pusse på teknikken, men så fort kubanerne begynte å slå ned også sovjetiske utøvere, ble hjelpen trukket tilbake.

I nesten førti år styrte Segarra det kubanske boksemiljøet med ideologisk jernhånd og materielle godbiter til sine lojale disipler. Alt for å vise hvilket regime som egentlig var best.

BOKSESPORTEN ER

enkel sånn. Der møtes det gode og det onde i beste Rocky-tradisjon for å slå fast sannheten.

Som regel kommer den mye seinere.

Før andre verdenskrig slo amerikanerne ned en annen ideologisk motstander. Det var på Yankee stadion i New York 22. juni 1938 da negeren Joe Louis sendte Nazi-Tysklands utsendte Max Schmeling i gulvet på 2 minutter og 4 sekunder:

-  En høyre i kroppen, en venstre hook i haken og Schmeling er nede, hylte radiokommentatoren Clem McCarthy sammen med 90 000 amerikanere.

Siden har filmopptak vist at kommentatoren la på litt i den gode saks tjeneste, men Louis fikk uansett revansje for nederlaget mot Schmeling i Tyskland to år tidligere og Hitler mistet sitt mest hardtslående ariske argument.

MEN LENGE

etterpå ble det kjent at Hitler aldri hadde hatt Max Schmeling. Boksemesteren nektet å melde seg inn i nazipartiet og ble sendt til en fallskjermtropp for å dø for den synden.

Flere tiår seinere måtte venner fortelle at Schmeling også hadde risikert livet ved å gjemme to jødiske gutter på hotellrommet sitt i Berlin under Krystallnatten da jødeutryddelsen skjøt demonisk fart. Bokseren selv fortalte ingen ting. Han sendte i hemmelighet penger til Joe Louis da den gamle amerikanske helten ble glemt i fattigdom og betalte til slutt motstanderens begravelse.

DA GÅR

det også an å glemme falsk ideologi en vakker augustkveld i Aten. Kubaneren Michel Nunez Lopez har banket amerikaneren Jason Estrada.

En bedre bokser har fått lønn for mer trening og færre hamburgere.

Men hva så?

BANKET USA: Kubanske Michel Nunez Lopez viste styrke i matchen mot USAs Jason Estrada. Med sifrene 21- 7 gikk han enkelt videre til semifinalen i tungvekt.