Et spark til Drillo-ballen

Brødrene Frank (25) og Kurt (23) Hartvedt ble lei Drillo og rigide fotballsystemer og startet Indoor Football Scandinavia (IFS). Nå har de fått med seg 30000 nordmenn. Og til høsten er det VM.

Frank Hartvedt var et lovende fotballtalent og aktuell for aldersbestemte landslag. Men som 17-åring hadde han fått nok av den NFF-organiserte klubbfotballen, og gikk sine egne veier. I stedet trakk bergenseren inndendørs. For fire år siden startet han IFS sammen med sin bror Kurt, som også ble møkk lei av å få kjeft etter en ekstra dribling. Til våren skal det første norske landslaget i innendørsfotball tas ut. I november er det klart for VM i Argentina.

- Innendørsfotball har tatt noe sinnssykt av. Og det kommer til å bli mye større. Bare vent og se, sier Frank Hartvedt til Dagbladet.

Lek og moro

I løpet av et år arrangerer IFS 35 turneringer i de fem største byene i landet. Denne helga var det Ekeberghallen og Oslos tur. Dagbladet tok seg en tur for å få svar på følgende:

Hva er egentlig nytt? For personlig fikk jeg aldri nok av five-a-side i gymtimene på skolen. Dusinvis av menighetsturneringer både på dag- og nattestid har det også blitt opp gjennom åra. Straumen Kamelutleie kalte vi oss.

Moronavnene florerte også i puljeoppsettene i Ekeberghallen. Stiv og Støl, for eksempel, besto av en gjeng høyst bevegelige mannfolk i slutten av 30-åra.

- Det er fremdeles mye lek og moro, men forskjellen fra tidligere er at vi nå har laget en prestisjefull innendørsliga og gjennomfører hyppige turneringer. Det har ikke skjedd i Norge før, sier Hartvedt.

Genialt

Metallicas «Enter Sandman» dundrer over høyttalerne, og på bane to prøver Tors Disipler å banke Victory. Det er sluttspill og slutt på leken og moroa. Nå er det blodig alvor.

- Dette med musikken er viktig. Det får opp adrenalinet, og er noe vi har rappet fra ishockeyen, sier Hartvedt.

Victory leder 2- 1, og Tors Disipler begynner å stresse. Det er bare få minutter igjen. Kuriøst nok strømmer nå 80-tallspudlene Europe ut av musikkanlegget med «The Final Countdown».

Tor og hans disipler tapte. Det er tid for elleverfotball utendørs igjen.

- Innendørsfotball er utrolig moro. Her kan alle være med, samtidig som det er prestisjefullt, sier Tor (19), som til daglig spiller 3.-divisjonsfotball for KFUM i Oslo.

Men selv om han synes konseptet er genialt, sverger han til utendørsfotball.

- Det er der pengene er. Jeg har lyst til å bli proff, smiler han lurt.

- Ser du ikke at han likner John Carew, eller? skyter lagkamerat Denver Gatpo inn.

- Bånn i bøtta

Frank Hartvedt kunne kanskje blitt fotballproff han også. Men fikk Leo-løp, Flo-pasninger og breakdowns oppi halsen.

- Jeg husker første året på kretslaget med glede, men andre året var bånn i bøtta. Hver lørdag morgen måtte vi ha to timer fotballteori, etterfulgt av en times trening. Men tro ikke at den timen gikk til lek med ball og fotballspilling. Nei da, det var kjegler og formasjonstrening og strenge regler for hvor ballen skulle slås. De ti siste minuttene fikk vi lov til å kose oss med ballen. Jeg mistet all gleden av å spille fotball, sier de tidligere lagkameraten av Leeds-proffen Eirik Bakke.

- Jeg har lest alt det Drillo har skrevet, og det er bare sorgtungt og trist.

- Men Drillo-fotballen har jo gitt resultater?

- Jo da, men fotballen i seg selv er skjendet. Man har omdefinert fotballen fra kunst til fag. Nå er det konkrete mønstre for hvordan fotball skal spilles. Balltalenter får ikke sjansen til å utøve sin kunst. De blir kneblet. Men det er selvfølgelig glamorøst å jobbe med drømmen om å bli proff. Derfor svelger de fleste det i seg.

Skjelt ut

- Mener du at Norges Fotballforbund gjør en dårlig jobb?

- Nei. NFF gjør utrolig mye bra, men jeg liker ikke at den organiserte fotballen er så kravbetont. At man blir skjelt ut for å ha slått kort i stedet for langt eller for å ha tatt en ekstra dribling. Kreativiteten er totalt fraværende, og det var fotballkunsten vi ville ha tilbake da vi startet et alternativ til NFFs klubbserie.

- Det er en sterk og oppriktig idealisme bak dette, parerer lillebror Kurt.

I november i fjor dro han til Paraguay for å delta på stiftelsesmøtet i det internasjonale forbundet for innendørsfotball (IWA). Der deltok også sterke fotballnasjoner som Argentina, Brasil, Tyskland, Italia, Frankrike og Spania. Foreløpig er totalt 30 land med.

- Nå skal vi etablere nettverk i Sverige og Danmark, og om noen år utgjør vi et stort verdensomspennende nettverk, spår Kurt Hartvedt.

Han er hovedkoordinator i millionbedriften IFS, som i dag teller ti ansatte og 20 deltidsansatte.

SPENNENDE: Christian Aas (f.v.), Tor Øyvind Reinemo og Håkon Stende synes innendørsfotball er kjempemoro. - Men det er i utendørsfotballen pengene ligger, sier Tor Øyvind.
TRAVELT: Å arrangere en innendørsturnering betyr stress fra morgen til kveld. Men brødrene Kurt (f.v.) og Frank Hartvedt har lagt sjela si i innendørsfotballen, så stress er bare moro. Her fra helgas turnering i Ekeberghallen.
AMBISIØSE: Carlito Cardona ga alt i møtet med Victory. Men Cardona og resten av lagkameratene i Tors Disipler måtte se seg slått 2- 1 i den uhyre spennende kampen.