Et stenk av sur sigar

Vi trenger ikke lenger re opp med ederdunsdyner for OL-pampene i Oslo 2022, men de trenger heller ikke å skite i eget reir.

AVTROPPENDE: IOCs president Jacques Rogge skal gå av. Seks kandidater stiller til valg for å etterfølge ham. Foto: AFP / NTB Scanpix
AVTROPPENDE: IOCs president Jacques Rogge skal gå av. Seks kandidater stiller til valg for å etterfølge ham. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

DET ER ET SUS av Lillehammer 1994 med et stenk av sur, gammel sigar når Høyes bystyremedlem Rune Aale-Hansen via Klassekampen er bekymret over at han blir nektet innsyn i den 7000 sider lange kravspesifikasjonen som den Internasjonale Olympiske Komite (IOC) har sendt til de mulige OL-arrangørene i Oslo. Både den kommunale OL-etaten og Norges Idrettsforbund har forklart den flittige lokalpolitikeren at det er IOC som krever et slik hemmeligholdt:
- Dette er jo
monopolvirksomhet. Det er bare IOC som kan bestemme hvem som skal arrangere et OL, og det er derfor ikke snakk om forretningshemmeligheter. Da forstår jeg ikke hvorfor det skal være hemmelig, sier Aale-Hansen til avisa og har selvsagt et godt poeng.
Det har derimot ikke IOC, og det gjør denne håndteringen lite klok.

FOR ETTER LILLEHAMMER 1994 har den engang så lukkete forsamlingen av Ringenes Herrer åpnet seg. Vel er IOC fortsatt ingen opplagt kandidat til hederspris fra Transparency International, men under sin reformistiske president Jaques Rogge er denne høyst udemokratiske organisasjonen ikke fullt så enkel å karikere lenger.Endringen har ikke skjedd uten kamp. Avsløringen av at OL-arrangørene i Salt Lake City kjøpte sin olympiske status 2002 ved å gi utvalgte IOC-medlemmer skolestipender til ungene og eiendom i USA, forandret imidlertid det meste hva angår fiffige personlige krav til håpefulle OL-byer. Opprenskningen er blitt til en så systematisk kontroll av forholdet mellom IOC-medlemmer og OL-søkere, at vi nå kan droppe noen av de gamle forestillingene våre om hvordan sleske OL-pamper velter seg i luksus.

I SÅ MÅTE er det neppe så mye pikant å finne verken for Aale-Hansen eller oss andre i selve kravspesifikasjonene til Oslo. Der vi syntes datidas OL-pamper skulle bo i flotteste laget under ederdunsdynene på herregårdene rundt Lillehammer, er det nå egentlig blitt viktigere å støtte reformkreftene innen IOC. Det vil si de av lederne som vil bruke den olympiske bevegelsens historisk sterke stilling til å rydde opp i den kynismen og korrupsjonen som fortsatt preger ulike deler av internasjonal toppidrett.
Da er det tidstypisk at den britiske journalisten Andrew Jennings, IOCs fremste kritiker og forfatteren av klassikeren «Ringenes Herrer», har snudd det groveste skytset sitt mot makteliten i det internasjonale Fotballforbundet (FIFA). Der er det ikke lenger egen stusslig grådighet det dreier seg om, men et drap utført av det tidligere militærdiktaturet i Brasil med muntlig støtte av nåværende fotballpresident Jose Maria Marin.

EN BRASILIANSK sannhetskommisjon undersøker nå lydbånd fra 1977 som knytter daværende senatsmedlem Marin til mordet på Vladimir Herzog som den gang var sjef for TV Cultura og kritisk til militærstyret. Som fotballpresident fungerer også Marin som styreleder for VM i Brasil neste sommer. Andrew Jennings er en del av en voksende nasjonal og internasjonal opposisjon mot den brasilianske fotballsjefen, men FIFA-president Sepp Blatter har foreløpig holdt hånda sin over Marin.

Denne konflikten er en av flere som viser forskjellen på maktutøvelsen innen IOC og FIFA. Der Rogge har brukt sin presidentperiode til å åpne den olympiske bevegelsen, er Blatter fortsatt hånda som fôrer sine nærmeste for deres lojalitet. Etter et møte mellom de to under bestikkelsesskandalene i FIFA for et par år siden var Rogge selv åpen om ulikheten:
- Jeg oppfordret ham
til å rense ut så mye som mulig. Vi har vært igjennom dette, og IOC er blitt en bedre og mer åpen organisasjon, sa Rogge.

MEN OGSÅ HANDLINGENE taler i IOC sin favør. Den internasjonale debatten rundt manglende åpenhet i forbindelse med lekene, har helst dreid seg om hemmelighold hos de lokale arrangørene. Under siste London-OL ble organisasjonen til og med hentet inn for å mekle mellom arrangørene og den britiske OL-komiteen om fordeling av pengene.For de er der selvsagt i hele OL-spillet. Vinter-OL i Vancouver 2010 gikk i balanse for arrangørene på tross av finanskrisen, mens regnskapet for sommer-OL i London ble avsluttet med et lite overskudd på 300 millioner. Samtidig hentet IOC i denne fireårsperioden inn rundt 40 milliarder kroner i TV -og markedsrettigheter.
Nesten hele overskuddet (90 prosent) fra den olympiske idretten blir riktignok sluset tilbake til medlemslandene, men økonomien er så gedigen at den trenger all åpenhet den kan få. Da blir det bare dumt å være knipen på noen småtall om et mulig Oslo-OL 2022.

Lik Dagbladet Sport på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.