FLAKS: Til tross for at Italia er en svakere utgave av seg selv for tiden, må Norge håpe på flaks og marginer for å vinne i morgen. Foto: NTB Scanpix
FLAKS: Til tross for at Italia er en svakere utgave av seg selv for tiden, må Norge håpe på flaks og marginer for å vinne i morgen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Et svakere Italia er fortsatt Italia

Vi kan håpe flaks og marginer gir oss poengene mot Italia. Men selv i flytsonen er konsentrasjon og hardt arbeid selve grunnlaget for gevinst.

ROMA (Dagbladet): Det som var godt nok mot Bulgaria og Kroatia vil være godt nok mot Malta også. Slik lød denne spaltens første setning i lørdagsavisa. Men det som har gitt oss ni poeng på tre strake kamper er sannsynligvis ikke godt nok til tre til her i Roma i morgen kveld.

Ikke fordi Italia 2015 er en gyllen italiensk årgang.

Men fordi Italia aldri taper en kvalifiseringskamp i Roma.

23 KVALIFISERINGSKAMPER I hovedstaden har gitt Italia 16 seirer og sju poengdelinger. Det er null tap det. Og en tilnærmet plettfri hjemmestatistikk. Så jeg skjønner Per-Mathias Høgmo når han sier at Italia i Roma er en av de vanskeligste bortekampene i fotball.

Men jeg skjønner også hvorfor han sier det.

FOR VI TRENGER ikke den velmenende, men innimellom akk så plumpe evangelisten Per-Mathias Høgmo foran denne helt avgjørende kvalifiseringskampen til Frankrike 2016. Vi trenger realisten. Det er nemlig ikke store ord pakket inn i akademiske forkledninger som gjør Norge til et sluttspill-lag neste sommer. Det er utelukkende hardt arbeid. Pluss konsentrasjon da, gjennom 90 minutter pluss tillegg.

Når du spiller mot fotballens rever er nemlig konsentrasjon en av de viktigste suksessfaktorene.

Søler du bearnés eller Amarone på skjorta i løpet av tirsdagens aftensmåltid på Olympiastadion, er jeg redd det er kjørt før du rekker å rope på flekkfjerner.

LØRDAG KVELD VAR vi glade for at Italia slo Aserbajdsjan 3—1 i Baku og sikret EM-billetten der og da. I går hørte jeg Høgmo snakke om hvor vanskelig det blir nettopp fordi Italia kvalifiserte seg der og da, av den grunn at laget vil vise seg fram for eget publikum, ja, kanskje til og med prøve å sjarmere. Og jeg kjøper den også, jeg tar alt som kommer over disk av realitetsvekkende momenter.

For selv om Italia kanskje har det svakeste laget på flere tiår, så har de fortsatt et lag.

Og spiller for spiller må du være rød, hvit og blå ganger ti for å mene at det Antonio Conte har å rutte med ikke matcher det utvalget Per-Mathias Høgmo har skapt til en konkurransedyktig enhet denne høsten.

ITALIA ER IKKE bare favoritter mot Norge. De er veldig store favoritter også. Akkurat som England var det på Wembley i 1992 (1-1), som Nederland var det i Rotterdam 1993 (0—0) og som Brasil var det i Marseille i 1998 (2-1). Og nettopp derfor, fordi den norske fotballhistorien har sine mirakler, og et par av dem ganske rundspilte mirakler også, så går det an å tro at EM-billetten kan sikres allerede tirsdag kveld.

I et spill der godt forsvar er roten til offensiv glede, og der dødballer, kontringer og lysende individuelle prestasjoner har en tendens til å avgjøre viktige kamper, kan selvfølgelig Norge bli det første laget som tar tre poeng mot Italia i Roma.

HER I ROMA har man ikke kommet så langt som å begynne å tenke veldig mye på tirsdagskvelden. Man er mest opptatt av å glede seg over jobben som ble gjort i Baku. Og mens Kroatias 3—0 seier over Bulgaria respekteres med god spalteplass vies Norges selvfølgelige poeng mot Malta med notiser.

Det forteller meg at ingen tror vi kan vinne i morgen kveld.

Bortsett fra oss.

Og nettopp derfor kan det skje.