Et virkelig EM-lag

Da det ble litt vanskeligere å komme til EM. så Norge enda litt bedre ut.

ULLEVAAL (Dagbladet): Åge Hareide ble landslagssjef på et billig slogan; han skulle gi oss stolte øyeblikk. Det kom en hel slik kamp i kveld, og da er det lite å sippe over at to poeng forsvant i samme slengen.

Et gresk stangskudd sekunder før slutt minnet oss om at seieren kanskje ikke var så nær uansett, men mest av alt var dette halvannen times flott fotball.

Mer kan ingen forlange av et fotballandslag.

HELLER  ikke av landslagssjefen.

Absolutt nye gamle Norge -- eller hva nå denne utgaven heter -- er på tross av navnforvirringen blitt troverdig i spillestilen. Åge Hareide hadde gjort overraskende taktiske grep i plasseringene, men stilen var ikke til å ta feil av:

** Her skulle det gå fort og enkelt i lengderetning.

Det ga det sterke greske defensive mannskapet massevis av trøbbel.

I TILEGG  fungerte Hareides overraskelser etter hensikten. Steffen Iversen startet som midtspiss med Morten Gamst Pedersen og John Carew ganske tett rundt seg, og det stresset umiddelbart et gresk midtforsvar som er vant til å ligge med en fri mann bakerst.

LEVERTE VARENE: Det ble bare ett poeng, men kommentator Esten O. Sæther mener Norge likevel leverte varene mot Hellas. Foto: EIRIK HELLAND URKE/Dagbladet
LEVERTE VARENE: Det ble bare ett poeng, men kommentator Esten O. Sæther mener Norge likevel leverte varene mot Hellas. Foto: EIRIK HELLAND URKE/Dagbladet Vis mer

Denne taktiske vrien hadde fort avgjort kampen om ikke de to baklengsmålene på dødball hadde gitt gjestene pusterom.

Men for de som gleder seg over flott fotball ga kampen knapt en pause.

DU KAN  ikke putte stort mer av sportens beste inn i en førsteomgang enn det Norge og Hellas klarte denne septemberkvelden. Teknisk sett manglet det kanskje litt ballhæpping her og der før Morten Gamst Pedersen hadde spilt på seg selvtillit nok til de lekreste vippene sine, men den detaljen forsvant i gleden, kraften og villskapen over å kunne slåss om poengene med alle de triks som sporten tillater.

Pluss et par til.

Det er lett å irritere seg over Konstantinos Katsouranis (nummer 21) som leker død for å gi laget et pusterom midt i det verste norske presset, men enda enklere å glede seg med viljen til Solirios Kyrgiakos der han river seg løs fra Brede Hangeland og ordner sine to fabelaktige dødballmål bare på håpet.

DET ER  sånn vakker kampfotball skal være, og da går det an å glemme at den overdådige greske innsatsen denne gangen kostet oss to EM-poeng. For vi tok igjen i fighten til overmål.

John Carews redusering til 1 - 1 etter John Arne Riise-corner blir en klassiker i klassen for helt tvilsom tungvektsball. Den samme Kyrgiakos startet duellen med to digre labber rundt John, men endte pladask på baken rett før headingen som takk for nettopp det grepet.

Lovlig? Nei, like ulovlig som måten han selv tok tak på. Slik jevnet det seg ut med en gresk keepermiss på Riises frekkis til 2 - 2 i en omgang som bare hadde vinnere.

STORSPILLET  fortsatte etter pause. På et par minutter kom prestasjoner nok til å gjøre kritikerne mot Hellas og Norge sin eventuelle EM-tur litt mindre skråsikre:

** Først dro John Arne Riise igjennom en førtimeterspasning rett på Carews nyklipte skalle som knapt noen av sportens beste utøvere kan slå bedre.

** Så dundret den greske innbytteren Lymperopoulos et langskudd i tverrliggeren med et trykk som passer med antall stavelser i etternavnet hans.

To glitrende øyeblikk, og det skulle komme flere.

FOR DETTE var en flott kamp fra nivået rett under det europeiske toppsjiktet. Så bra er begge lag når de spiller på det de kan.

Hellas har skjønt det og blitt ført til EM-gull av Otto Rehhagel.

Den norske fotballfansen har hatt noe tyngre for det. og må foreløpig nøye seg med at håpet om sluttspill lever.

Vi får håpe at det blir mer enn det.

Dette er blitt et lag for stolte øyeblikk i EM 2 008.