Tour de France 2019:

Etappene med norske vinnersjanser

Dette er etappene som skiller seg ut med norske vinnersjanser i Tour de France 2019.

NORSK FEST?: Edvald Boasson Hagen er en av flere norske kandidater til etappeseier i Tour de France. Foto: AP Photo/Thibault Camus
NORSK FEST?: Edvald Boasson Hagen er en av flere norske kandidater til etappeseier i Tour de France. Foto: AP Photo/Thibault CamusVis mer

(procycling.no): Med rekordmange seks ryttere på start, er det mange muligheter for norsk jubel i årets utgave av Tour de France. Mens Amund Grøndahl Jansen (Jumbo-Visma) er den som har størst sjanse for å være med på vinnerlaget på lagtempoen på den andre etappen, er det nok Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen som kan forvente flest muligheter til å ta en etappeseier.

Her er de etappene vi mener det er realistiske norske seierssjanser.

Etappe 1: Brussel – Brussel, 194,5 kilometer

En relativt enkel åpningsetappe. Rytterne er tidlig over Muur van Geraardsbergen og Bosberg, to ikoniske brosteinsbakker kjent fra Flandern rundt, men de vil neppe ha noen påvirkning på utfallet av etappen.

Inn mot Brussel igjen går det i lett terreng, før den siste utfordringen blir den siste kilometeren opp mot palasset i den belgiske hovedstaden. Der stiger det med rundt tre prosent i snitt på de siste 800 meterne, noe som vil gjøre det til en skikkelig kraftspurt i kampen om den gule trøya.

Det kan passe godt for Alexander Kristoff, og i en slik spurt er det ofte også lettere å komme bakfra, noe som vil være til fordel for nordmannen i sin mangel på et rendyrket opptrekkstog. En god avslutning for Edvald Boasson Hagen også, men det er varslet fra Dimension Data at Giacomo Nizzolo er deres prioritet i massespurtene.

Etappe 4: Reims – Nancy, 213,5 kilometer

Sist det var målgang i Nancy, tilbake i 2014, ble det meget jevnt i kampen om etappeseier mellom Peter Sagan og Matteo Trentin, hvor kun noen få centimetere skilte til slutt. Da vant Alexander Kristoff spurten i gruppe to, etter at feltet ble splittet på de siste to milene på grunn av to bakker. Den første av de to, Côte de Maron (3,2 kilometer à 5 prosent), er også i med i år, med toppunktet 15 kilometer fra mål.

Da man kjørte her i 2014 hadde man også Côte de Boufflers (1,3 kilometer à 7,9 prosent) drøyt fem kilometer fra målstreken, men det er verdt å merke seg at ryttere som Arnaud Demaré, Marcel Kittel og André Greipel alle falt av i Côte de Maron den gang, mens Alexander Kristoff satt fint med hovedfeltet. På de siste ti kilometerne går det raskt inn mot målgang i Nancy, hvor det går mer eller mindre rett frem siste halvannen kilometer, med en slak sving som gjør at rytterne ikke ser målstreken før det er 300 meter igjen. En god sjanse for Kristoff, spesielt om de klarer å få kjørt av en rytter som Dylan Groenewegen i stigningen.

Etappe 5: Saint-Dié-des-Vosges – Colmar, 175,5 kilometer

Årets første klassiske bruddetappe. En kan forvente at bruddet først får gå i forbindelse med Côte de Grendelbunch etter 44 kilometere, den første av fire kategoriserte stigninger på etappen. Det er denne typen etapper en forventer at Edvald Boasson Hagen vil peile seg inn på. Stigninger som er for tøffe for spurterne i hovedfeltet, men en allsidig rytter som Boasson Hagen kan på sitt beste henge godt med i de siste tre bakkene, som alle er rundt fem kilometer lange med rundt seks prosent i snitt.

Toppen av den siste bakken kommer med snaut 20 kilometer igjen, og med lett terreng inn mot mål, er det også mulig å hente inn tapt tid på vei mot Colmar. Dette er også en etappe som passer veldig bra for Odd Christian Eiking, skulle han klare å finne toppformen.

Etappe 7: Belfort – Chalon-sur-Saône, 230 kilometer

Den lengste etappen i årets Tour de France. Den kommer også med en nøytral sone på ni kilometer, noe som gjør at rytterne nærmer seg seks timer på sykkelsetet når de kommer til Chalon-sur-Saône. Det er godt nytt for Alexander Kristoff, som er en spesialist når rittene blir virkelig lange.

Selve etappen byr på få utfordringer. Det er tre kategoriserte stigninger, men de kommer alle før det er kjørt 120 kilometer. De siste ni milene er mer eller mindre helt flate. Det samme er avslutningen, hvor siste skikkelige sving kommer 1600 meter fra mål. Derfra blir det en kamp mellom de beste spurterne.

Etappe 8: Mâcon – Saint-Étienne, 200 kilometer

Saint-Étienne er en by som vekker gode minner for Alexander Kristoff. Her vant han sin første etappe i Tour de France i 2014, den siste gangen Saint-Étienne var målby i Tour de France.

Da vant han en spurt fra et ganske redusert hovedfelt, men denne gang er det en enda hardere etappe som venter rytterne. Dermed ser det ut til å være en ny sjanse for de bruddvillige rytterne og igjen en god sjanse for ryttere som Edvald Boasson Hagen og Odd Christian Eiking. Totalt er det syv kategoriserte stigninger, hvor toppen av den siste kommer med 12,5 kilometer igjen. Côte de la Jaillère er ikke mer enn 1,9 kilometer, men har en gjennomsnittlig stigning på 7,6 prosent, hvor spesielt den siste delen av bakken er meget bratt og innbyr til angrep.

En siste rampe for angrep kommer med tre kilometer igjen, hvor det er en kilometerlang bakke med fem prosents stigning. Totalt er det nærmere 4000 høydemetere, noe som gjør det til en hard etappe, men en etappe hvor både Eiking og Boasson Hagen kan bite godt fra seg om de kommer med i det rette bruddet.

Etappe 9: Saint-Étienne – Brioude, 170,5 kilometer

Nok en ganske tøff etappe, men en etappe hvor det i større grad kan være mulig for hovedfeltet også, om de rette lagene samarbeider. Den største testen på etappen kommer allerede etter drøyt tre mils kjøring, med den tøffe stigningen opp Mur d’Aurec-suc-Loire. 3,2 kilometer à 11 prosent er stigningen, med et parti på 19 prosents stigning på den første kilometeren av bakken.

Det er en bakke som vil gjøre at et sterkt brudd sannsynligvis går av gårde, mens spurtlagene vil bruke en del tid på å organisere rekkene igjen over toppen. Over toppen av bakken blir det enklere inn mot mål, men skulle hovedfeltet få kontroll på utbryterne, vil det igjen bli vanskelig opp den siste bakken.

Toppunktet på Côte de Saint-Just (3,6 kilometer á 7,2 prosent) nås ved 13 kilometer igjen, noe som gjør at de norske seiersjansene nok vil være avhengig av ryttere som Edvald Boasson Hagen, Odd Christian Eiking og muligens Sven Erik Bystrøm kan komme seg med i et brudd.

Etappen kjøres også på selveste 14. juli, den franske nasjonaldagen. Dermed er det nok flust av franskmenn som også ønsker å komme seg med i bruddet.

Etappe 10: Saint-Flour – Albi, 217,5 kilometer

Etter to dager hvor bruddet sannsynligvis har gjort opp om seieren, er det igjen spurterne som får sjansen på den siste dagen før den første hviledagen. Igjen er det litt kupert terreng tidlig, men inn mot Albi er det relativt lettkjørt og vi kan forvente en massespurt.

Foran den første hviledagen, med mange harde etapper unnagjort, kan det være en del slitne bein som går inn i massespurten. Dermed blir timingen særdeles viktig, spesielt når det går rett frem de siste 900 meterne og det er litt slakt imot. Er det her Alexander Kristoff skal treffe blink?

Etappe 11: Albi – Toulouse, 167 kilometer

Etter hviledagen i Albi, starter rytterne opp igjen med en ganske lett etappe til Toulouse. Ingen store utfordringer venter på de 167 kilometerne, men det som kan hindre noen av spurterne er en siste liten bakke på 1,4 kilometer à 4 prosent. Toppen nås med fire kilometer igjen og derfra går det raskt inn mot spurten.

De siste 500 meterne bærer rett frem mot målstreken, hvor spurterne får sin siste mulighet før Pyreneene.

Etappe 16: Nîmes – Nîmes, 177 kilometer

Etter rittets andre hviledag er det igjen et positivt gjensyn for Alexander Kristoff. Nîmes var byen han vant sin andre Tour de France-etappeseier, og i likhet med Saint-Étienne er han i forkant av rittet den siste som har vunnet en etappe i Tour de France med målgang i byen.

Med Pyreneene unnagjort, kan nok Kristoff håpe at han sitter igjen med litt mer i beina enn de andre spurterne, slik tilfellet ofte er for nordmannen. Etappen er ikke av de tøffeste, men en liten utfordring kommer med 18 kilometer igjen. Da starter rytterne på en bakke på 3,2 kilometer à 3,5 prosent. Det kan sette litt syre i beina på de noen av spurterne, men det forventes en massespurt inne i Nîmes. Hvem vet, kanskje blir det bingo på bakerste rad igjen?

Etappe 17: Pont du Gard – Gap, 200 kilometer

Gap er også en by med gode norske minner, men her var det ikke en nordmann som vant sist. I 2011 vant Thor Hushovd foran Edvald Boasson Hagen fra et brudd, og det er som regel brudd som har vært hovedregelen i Gap.

En stor forskjell fra tidligere år er dog at man ikke kjører opp Col de Manse (9 kilometer à 5,5 prosent), men heller kommer sørfra og kjører over Col de la Sentinelle (5,2 kilometer à 5,4 prosent). Dermed øker sannsynligheten for at noen lag ønsker å holde det samlet. Det kan passe en rytter som Edvald Boasson Hagen, som på en god dag kan klare å henge med over toppen, sammen med ryttere som Peter Sagan, Michael Matthews og Greg Van Avermaet. Fra toppen er det utforkjøring de 8,5 kilometerne ned til mål, slik at det blir vanskelig å hente inn noen store luker.

Samtidig er sjansen også stor for at bruddet går inn. Da bør igjen nevnte Boasson Hagen, Odd Christian Eiking og Sven Erik Bystrøm være aktive. Det samme kan vi som om Amund Grøndahl Jansen, om han får frie tøyler.

Etappe 21: Rambouillet – Paris, 128 kilometer

Vi avslutter denne oversikten med nok en målby hvor Alexander Kristoff var den siste vinneren. Fjorårets Tour de France endte på en best mulig måte for nordmannen og han har hatt for vane å prestere godt inne på Champs-Élysées.

Nok en gang vil sjarmøretappen inn til Paris by på en god mulighet, etter at tre tøffe dager i Alpene er unnagjort.

Edvald Boasson Hagen har også gjort det godt inne på Champs-Élysées tidligere, men om han får muligheten til å spurte om seieren vil avhenge av Giacomo Nizzolo.