SVERIGE I SJOKK: Én supporter ble drept, og mange trengte legehjelp før kampen mellom Helsingborg og Djurgården søndag. Ingen av personene på bildet er 43-åringen som døde. Foto: Leserbilde/Expressen
SVERIGE I SJOKK: Én supporter ble drept, og mange trengte legehjelp før kampen mellom Helsingborg og Djurgården søndag. Ingen av personene på bildet er 43-åringen som døde. Foto: Leserbilde/ExpressenVis mer

Ett slag kan drepe i alle land - også i Norge

Fotballvold med døden til følge er selvfølgelig ikke et svensk fenomen. Den er blind, meningsløs og uten nasjonalitet.

DET ER VERRE i Sverige, sier vi. Puh og heldigvis. Og ja, det er mye verre i Sverige. De voldelige supportergrupperingene er større, miljøene er tøffere og volden - om det er mulig å kategorisere denne typen vold - er hardere, langt mer omfattende og enda mer brutal. Men slag og spark kan drepe enten de faller på en fotballstadion i Helsingborg eller før en kamp mellom Vålerenga og Brann på Ullevaal Stadion.

Det er det som gjør drapet i Sverige dobbelt skremmende.

For oss.

DEN MENINGSLØSE VOLDEN vi ser og opplever i forbindelse med fotballkamper, her hjemme sist utenfor Norges Fotballforbunds hovedinngang(!) på Ullevaal Stadion før VIF-Brann i september i fjor, er ikke et fotballproblem. Den er et problem for fotballen.

I denne spalten omtalt som en kreftsvulst etter at opprørspoliti med skjold og tåregass måtte til for å stoppe det (foreløpig) siste utbruddet ved og rundt en norsk arena. Og søndag tok den livet til en 43 år gammel svensk familiefar med fire barn.

Skal norsk fotball kunne føle seg trygg(ere) må konsekvensene av tragedien i Helsingborg blir noe mer enn enda en fordømmende debatt rundt galskapen.

FOTBALLEN HAR LENGE ønsket en lov som gir politiet muligheter til knallharde sanksjoner mot pøbelen. Det har store deler av et splittet politi også. Men selv om dialogen mellom fotballen og myndighetene lenge har vært meget god i Norge, og vi i motsetning til i Sverige har erkjent at dette er et samfunnsproblem som først og fremst må løses med myndighetenes verktøykasse, har arbeidet gått langsomt.

Derfor - etter VIF-Brann episoden i september - kritiserte jeg behandlingen av et lovforslag som 16. måneder på overtid (fristen gikk ut 1. mai 2012) ennå lå og samlet støv i Politidirektoratet.

For en måneds tid siden ble høringsvaret gitt.

PÅ BAKGRUNN AV det var Norges Fotballforbund nylig i møte med justisminister Anders Anundsen (Frp). Han har lovet å være på ballen. Og med det positive svaret som nå ligger i departementet skal regjeringa ha et godt grunnlag for å fremme det lovforslaget fotballen ønsker, og som, når slike episoder er i emning eller oppstår, gir politiet hjemmel til å være politi på ordentlig.

Kan hende allerede før sommeren.

FOTBALLENS STÅSTED, uavhengig av politiets interne problemstillinger og syn på mer alvorlig kriminalitet enn noen ødelagte fotballkamper, har alltid vært nulltoleranse overfor disse miljøene. Av den grunn, og spesielt da jeg i fjor høst fikk vite om det allerede nevnte lovforslaget, fant jeg det riktig å kritisere fotballen også. Som i det offentliges sendrektighet ikke brukte krefter og media som pådrivere til å få fart på byråkratiet og politikerne.

Først da volden havnet på dørstokken deres ble det fart i sakene.

SIDEN DET HAR fotballen med president Yngve Hallén i spissen arbeidet under radaren, vært i møter både med kultur- og justisdepartementet, og fått ytterligere forståelse for at pøbelen må bekjempes med samfunnets midler. Det er godt jobbet. Godt å vite er det også at lovforslaget som kommer vil få bred tilslutning i Stortinget. For dødsfallet i Helsingborg må aldri skje i Norge.

Da er det betryggende å vite at det snart er et verktøy der.

Og ikke bare trøsten om at alt er så mye verre i Sverige.