TØFFE FORHOLD: For mannskapet underveis i ekspedisjonen. Foto: The Polar Row
TØFFE FORHOLD: For mannskapet underveis i ekspedisjonen. Foto: The Polar RowVis mer

Etter ukevis med blodslit i ekstreme forhold, så hendene til Alex slik ut

– Alt vi så fra den lille båten var det iskalde grå vannet.

(Dagbladet): – Det er umulig å få en oppfatning av distanse. Horisonten er bare litt lysere på morgenen enn kvelden. En liten toneendring. Alt vi så fra den lille båten var det iskalde grå vannet.

Slik beskriver Alex Gregory ekspedisjonen til Telegraph.

Nesten 2000 kilometer i bitende kulde i en båt på 28 fot – uten seil eller motor til (nød) hjelp.

Den eneste drahjelpen du har er din egen kropp.

Mange hadde nok bare flirt av galskapen de kjente roerne i «Polar Row» har utsatt seg selv for den siste tida.

Men for norske Tor Wigum, islandske Fiann Paul, amerikanske Carlo Facchino, britiske Jeff Willis og indiske Roy Tathagata skulle dette være hverdagen framover.

De startet i Tromsø. Målet var å ro opp til Svalbard før turen skulle gå sørover igjen til Island. Fra sør til nord i Arktis og tilbake igjen.

Bildet øverst i saken forteller alt om værforholdene de har vært utsatt for. Det er kaldt, surt, et blodslit og ikke minst – vått.

– Jeg har aldri vært så våt og kald over en så lang tid, skriver den britiske roeren og OL-medaljør Alex Gregory på Twitter, hvor han viser fram hendene etter uker på sjøen iført våte hansker.

– Det gikk langt inn i skjelettet. Det var umulig å unnslippe det.

Første etappe

Norske Tor Wigum, som tidligere var en del av det norske ro-landslaget, og har rodd fra Lindesnes til Nordkapp i trebåt, var med på den første etappen på 959 kilometer fra Tromsø til Longyearbyen

Ekspedisjonen er de første som bare har brukt muskelkraft på turen. Etter planen skulle det ta 11–12 dager, men de endte opp med å bruke i overkant av åtte.

VAR MED: Norske Tor Wigum. Foto: The Polar Row
VAR MED: Norske Tor Wigum. Foto: The Polar Row Vis mer

– Man gleder seg ikke til hver rovakt. Man sitter og ror i vind og regn i en og halv time og bare tenker på maten man skal spise. Og kombinert med at man blir våt, er soveposen du skal legge deg i også blitt våt. Det er ingen drømmesituasjon, sier Wigum til VG.

Han kunne ikke bli med videre på grunn av at han skulle levere en doktorgrad på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Og det er han kanskje glad for i dag.

Tekniske problemer

Ekspedisjonen har dessverre hatt store tekniske problemer i sluttfasen, og måtte gå i land på Jan Mayen 19. august. Det skriver de gjenværende på ekspedisjonens Facebook-side.

Dermed greide de ikke målet om å nå Island, og de har vært strandet sammen med innbyggerne på vulkanøya – som enten er metrologoer eller personell fra det norske forsvaret den siste tida, skriver New York Times.

De har likevel tatt imponerende elleve rekorder i løpet av ferden.

– Det har vært en suksessfull ekspedisjon, sier Carlo Facchino, en av de andre som har vært med på blodslitet.

Men til tross for at kraftprøven nå er over, måtte de fire roerne bli på Jan Mayen en stund. Privatfly får ikke lov til å lande på øya, og dermed må de vente på en båt som kommer forbi med plass.

Det er et stykke fra Aker Brygge til Jan Mayen, for å si det sånn ...

For en uke siden skrev Gregory:

– Vi fikk nyheter om at det kommer en båt fordi i neste uke, som kanskje har plass til oss.

Og lørdag kveld får Dagbladet bekreftet at de fikk plass på båten. De går i havn i Norge søndag kveld.

Dagbladet har forsøkt å få tak i deltakerne på ekspedisjonen uten hell. Tor Wigum svarte ikke på Dagbladets henvendelse lørdag ettermiddag.

MUSKELKRAFT: I denne båten, uten seil eller motor, rodde ekspedisjonen fra Tromsø til Svalvard og tilbake igjen mot Island. Foto: The Polar Row
MUSKELKRAFT: I denne båten, uten seil eller motor, rodde ekspedisjonen fra Tromsø til Svalvard og tilbake igjen mot Island. Foto: The Polar Row Vis mer