Europa er bare for RBK

Vi har bare et eneste norsk lag som virkelig tør. Esten O. Sæther kommenterer.

SAKLIG sett er det ingen overraskelse at Rosenborg igjen er det norske laget som kommer lengst i internasjonale turneringer. Denne gangen hadde trønderne en mye lettere vei enn Brann. Deportivo La Coruña målt mot Brøndby er også rått parti.

Likevel er det verdt å få med seg hvordan utsilingen skjedde denne høsten. RBK var det eneste laget som prøvde i begge kampene.

Selv en trønderklubb i omstilling har fortsatt kraft nok til å levere et angrepsspill med selvtillit på bortebane.

TIL SLUTT viste det seg at det selvsikre offensive spillet fra førsteomgangen i København for fjorten dager siden ble avgjørende. I returkampene hadde begge de to gjenværende norske lagene ganske lite å komme med.

Minst hadde selvsagt Brann.

Spesielt fordi bergenserne for anledningen ikke våget noe som helst. All den spillegleden som laget burde ha tatt med seg fra den fantastiske hjemmeoppvisningen mot Deportivo La Coruña, var før avreise sørover omhyggelig stuet vekk i oppbevaringsboksene på Flesland.

Selv da kampens samvittighetsfulle tsjekkiske dommer vågalt sendte ut hjemmefavoritten Riki med to gule kort før en halvtime var spilt, fortsatte Brann som de i verste fall hadde planlagt:

** Engstelig, forsiktig og feigt.

KONTINENTAL DANS: Marek Sapara (t.h.), Didier Konan Ya og Rosenborg må atter en gang stå alene om å forsvare Norges ære i Europa utover høsten. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix
KONTINENTAL DANS: Marek Sapara (t.h.), Didier Konan Ya og Rosenborg må atter en gang stå alene om å forsvare Norges ære i Europa utover høsten. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix Vis mer

Men mest av alt svakt.

For sjelden er et lag med 11 spillere blitt så utspilt i halvannen time av 10 mann .

FORSKJELLEN på Jan Gunnar Solli og Erik Huseklepp fra Bergen til La Coruna er nesten en gåte. Mest for Solli som med lang internasjonal erfaring og fysiske ferdigheter som skulle kle slik kamper, i stedet misset på nærmest hvert eneste forsøk.

At kampen endte med tre norske bom i den avsluttende straffesparkkonkurransen, var akkurat som det skulle. Det skal ikke være mulig å nå et gruppespill i UEFA-cupen med så liten vilje til å angripe i overtall.

DET var mye som også var spillemessig svakt hos Rosenborg denne kvelden, men der var problemene på et annet nivå.

Denne RBK-utgaven har ikke satt seg ennå. Den svinger i prestasjonene gjennom nesten hver eneste kamp, og for en gang skyld var utgangen svakest. Nettopp den manglende rutinen gjør e UEFA-cup suksessen så viktig; enda et internasjonalt gruppespill er akkurat hva et så ungt og uferdig lag trenger nå.

Treneren er uansett rutinert nok.

Erik Hamren er selvsagt ansvarlig også for det laget og det spillet som slett ikke fungerte før pause, men grepene for å rette opp svakheten blir ikke dårligere av den grunn.

Europa er bare for RBK

Mot Brøndby snudde han kampen ved å få laget sitt høyere opp i banen og satse på John Pelu og mer fart i bakrommet.

Og så hadde han Per Ciljan Skjelbred.

SKJELBRED er den eneste av de unge RBK-spillerne som allerede er oppe på et godt internasjonalt nivå. Sånt synes på ellers dårlige dager.

Før pause var Per Ciljan nesten like puslete som resten av lagkameratene, men han holdt uansett den utrettelige løpingen sin oppe. Etter hvert vippet det spillet i RBKs favør, og til slutt ga de sugende, smarte løpene den vakre 2 - 2 scoringen.


DÅRLIG
målteft har lenge vært innvendingen mot Per Ciljan Skjelbred som en mulig midtbanemann på et enda bedre europeisk lag. Nå har han scoret gode mål i to viktige UEFA-cup kamper på rad. Det i seg selv gir ingen toppscorer, men det gir opplevelser å vokse på.

Det gjelder for hele RBK-laget i høstens gruppespill. Klubben har fått på plass individuelle ferdigheter som ikke ligger så langt etter storhetstida, men har på tross av Hamrens dyktighet ingen kollektiv stil som gir et ekstra løft.

I internasjonal sammenheng er det ikke lenger noen særtrekk ved norske Rosenborg Ballklub. Uten Steffen Iversen mangler laget til og med den fysiske styrken som alltid har vært den utenlandske merkelappen på fotballen vår.

Men med Konan Ya i storform, Alexander Tetteys duellspill en-mot-en, de følsomme beina til Marek Sapara og den ustoppelige, kloke løpingen til Per Ciljan Skjelbred har laget våpen bra nok til å hevde seg greit mot de fleste i denne UEFA-cupen.

Akkurat det er RBK fortsatt helt alene om i Norge.