Eventyr for voksne

Når Lyn-direktør Morgan Andersen forteller eventyr, er det best å holde barna unna.

LA MEG være direkte i en sak som forlengst er rotet til av alle som har stukket fingrene i den:

- Jeg tror ikke på Morgan Andersen.

Jeg har heller ikke spesielt høye tanker om forretningsmoralen til Rune Hauge og hans stab av agenter og advokater, eller Chelseas talentsystem som fikk plassert det nigerianske fotballvidunderet John Obi Mikel i Oslo i et forsøk på å omgå engelsk sportslovgivning.

Den etiske standarden til Manchester Uniteds forretningsutviklere som overraskende kjøpte Mikel fra Lyn, vet jeg ikke så mye om.

I hvert fall ikke annet enn at det å tjene millioner på fotballmarkedet kan bety en utfordring av egne moralske prinsipper.

DET KAN for så vidt all annen millionforretning også. Medieutvikling inkludert.

Men ikke all forretning krever at du må skaffe deg fysisk beskyttelse i det du akkurat har undertegnet innbetaling av dine første millioner.

Morgan Andersen sier til Dagbladet i dag at John Obi Mikel planla det:

MORGAN ANDERSEN:  Foto:  OLE C. H. THOMASSEN/DAGBLADET
MORGAN ANDERSEN: Foto: OLE C. H. THOMASSEN/DAGBLADET Vis mer

 - Han snakket om beskyttelse mot alle dem som nå er ute etter pengene hans, forteller Andersen fra en personlig samtale med 18-åringen.

DE TO hadde et forhold som Lyn-direktøren i sitt hofforgan Aftenposten karakteriserer som \'ekstremt godt\'.

Noen av oss tror kanskje at slike ekstremt gode forhold også inkluderer at personlige samtaler forblir personlige, men ikke her:

Artikkelen fortsetter under annonsen

 - Vi hadde ikke tenkt å fortelle disse tingene videre. Men når det nå er blitt som det er blitt, tenker vi at vi må si dette for å sette tingene på plass, forklarer Morgan.

SAMTIDIG sitter John Obi Mikel utenfor Paris på treningssenteret til det nigerianske landslaget og sier at han er redd for Morgan fordi Lyn-direktøren sendte politiet etter ham i Oslo og \'åpenbart ikke er en type som ønsker det beste for meg\'.

Akkurat det får de om mulig snakke videre om i nye personlige samtaler. Med en underskrift her og en underskrift der, er ikke 18-åringen noen særlig mer presis om sine personlige forhold enn Morgan Andersen.

Forskjellen er at han tidvis framstår som et barn, og også i fotballsammenheng rent juridisk var det da Lyn-direktøren i dagene før 18 års feiringen lirket ham over fra Chelsea til United-agenter.

Slik er fortsatt det viktigste i denne saken hvordan de voksne forteller sine eventyr.

TRADISJONELLE EVENTYR sier ofte noe om god moral.

Morgan Andersens eventyr blir bare brukt til å dekke over dårlig moral.

Uansett om Det internasjonale Fotballforbundet (FIFA) bestemmer at Mikel må spille for United i stedet for Chelsea, forblir Lyn-ledelsens lurestykke mot luringene fra Chelsea moralsk forkastelig.

Dessuten er trikset innpakket i dobbeltmoral.

DET VIRKER lettvint om FC Lyn Oslo skal hente inn noen titalls millioner for en halvårsjobb som formidler av tvilsomme spilleroverganger, men det får så være. I den oppblåste globale fotballøkonomien er mye lettvint.

I lengden blir det langt verre for Oslo-klubben å sitte igjen med en ledelse som forteller eventyr for å skjule klubbens grådighet.

EVENTYRET i denne historien dreier seg ikke om fotballagenter som utnytter ungt talent. Det gjør de utvilsomt, men de har i hvert fall ikke plaget oss med daglig høytlesning av dekkhistorier.

Lyn-ledelsens framstilling av seg selv som hvite ridderne i kamp mot mørke, grådige agenter er et rent eventyr.

Det er ikke engang godt fortalt. Gode eventyr skal være til å tro på. Her tror jeg bare at det gjelder egne penger.

Men Lyn-ledelsen trenger ikke å be om beskyttelse for å komme unna med millionene sine.

I den triste saken om John Obi Mikel trenger de bare beskyttelse mot seg selv.

AGENT JOHN SHITTU:
ESTEN O. SÆTHER:
<B>AGENT RUNE HAUGE:
JOHN OBI MIKEL: