Exit Boork?

Den trøkken norsk hockey fikk i går, vil det ta lang tid å komme over. Og dessverre, den linja Leif Boork har stått for, vil nå bli enda mer kritisert. Men det er ikke trenerens skyld at Norge slipper inn 18 mål på tre kamper.

Leif Boork er en av Europas mest omstridte trenere etter sin karriere i svensk hockey. Også her i landet har det vært mange kontroverser etter at han begynte i jobben for fire år siden.

  • Hockeypresident Bjørn Ruud har hatt urokkelig tro på Boorks knallharde linje når det gjelder langsiktig jobbing og fokus på holdninger og disiplin. Og fram til nå har han gjort lurt i det. For selv om 90-tallet har vært nederlagets tiår for norsk hockey med sportslig skuffelse både i OL på Lillehammer i 94 og A-VM på hjemmebane fem år seinere, fikk vi oppleve det store gjennombruddet på arbeidernes frigjøringsdag i fjor da vi for første gang slo Canada, hockeysportens hjemland.

Det var Boorks og norsk hockeyhistories viktigste seier.

  • Også Olympiatoppen har hatt stor tro på hockey-landslaget og satset på rekruttering av nye landslagsspillere gjennom Isbjørnene . Hele 15 av helgas 27 landslagsspillere kommer fra dette prosjektet, et eksempel på at tilveksten av nye spillere paradoksalt nok aldri har vært større på toppnivå enn i dag.
  • Derfor er det galt å skylde på Leif Boork i nederlagets stund. Han har hele tida sagt at norsk hockey må jobbe langsiktig og slutte å snakke om «skjebnekamper». Norsk hockeys skjebne avgjøres ikke av OL-deltakelse, men av utbygging av anlegg som kan absorbere det store potensialet av hockeyinteresserte barn og unge i Norge.
  • Så lenge det f.eks. ikke finnes muligheter til å spille hockey i flere av våre største byer og i Nord-Norge, blir norsk eliteserie redusert til en kamp mellom Vålerenga og Storhamar , mens de beste spillerne blir eksportert til Sverige.

I dag får «Shampo» større oppmerksomhet i norske riksmedier enn landslaget. Norsk hockey har for få profiler og for lite penger. Der ligger utfordringen for forbund, klubber og næringslivet.