GO'FOTEN: Bare målt i sesongkort hadde en investering i Eggen forrentet seg umiddelbart, skriver Esten O. Sæther.Foto:  Erik Berglund/Dagbladet
GO'FOTEN: Bare målt i sesongkort hadde en investering i Eggen forrentet seg umiddelbart, skriver Esten O. Sæther.Foto: Erik Berglund/DagbladetVis mer

Få Nils Arne til Oslo

Et VIF-lag med manglende sjarm har endelig fått en sjanse klubben skulle ha grepet med begge hender.

|||
SEINEST i fjor sommer jobbet VIF-ledelsen for å få Nils Arne Eggen inn som voksenkontakt for Martin Andresen. Da sa Eggen nei. Nå er det Oslo-klubben som ikke lenger skjønner muligheten til å gjøre et kupp:

- Da var Martin spiller. Vi har en annen trenermodell nå og Eggen er ikke aktuell, sa VIF-sjef Truls Haakonsen til Dagbladet i går.

Det er trist for Vålerenga.

INNE i det aller innerste av Rosenborg Ballklub ble noen slitne bare ved tanken på å få tilbake Nils Arne Eggen som sjef. Det var de som til slutt fikk RBK til å takke  nei til legendens tilbud om å overta som trener på Lerkendal igjen. Skjønt «takke» er vel ikke ordet som passer best i en langdrøy prosess som etterlot Nils Arne som en skuffet gammel mann.

Det er noe som har gått helt galt etter at Eggen i november var villlig til å ta et tak for klubben sin igjen. Som han selv sa da RBK endelig avviste et come back:

- Når de ikke ville ha meg nå, så føles det litt rart. Men jeg skal ikke trenge meg på.

Det skal imidlertid resten av de beste norske fotballklubbene. Det er derfor gårsdagens nei fra VIF om å få overta RBK-legenden virker forhastet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOR om skuffelsen over den manglende varmen på Lerkendal gjør Nils Arne Eggen aktuell som trener for hvilken som helst klubb, er det bare å kjenne sin besøkelsestid.

Der RBK-ledelsen til slutt begrunnet sitt nei med at de ønsket en langsiktig løsning på tre til fem år, skal alle andre være ærligere å vurdere om det i første omgang holder med de to årene Eggen foreløpig har gitt seg selv som trener på topplan. De som driver med fotball vet at et slikt tidsrom på trenerbenken dreier seg om en tilnærmet uendelighet i en sport som ellers kaster sine trenere etter noen måneders bruk.

NILS ARNE EGGEN er høyt hevet over et slik bruk og kast-nivå. Han bærer med seg en tid da det å være fotballærer var et tilnærmet kall; noe med kunnskapsoverføring og gleden over å se unge mennesker vokse rundt seg som bryter med det å alltid sjekke virkeligheten opp mot nærmeste tabell.

Det var den måten å lære bort fotball på som løftet Rosenborg over norsk fatteevne og ut i Europa. Resten av Nils Arnes rause personlighet gjorde RBK til nesten hele Norges lag og lektor Eggen selv til hele fotballfolkets skolemester. Det er en kombinasjon av faglig klasse og kommersielle muligheter som en norsk klubbfotball i sportslig trøbbel og med synkende publikumstall ikke har råd til å forkaste.

Spesielt ikke Vålerenga.

SIDEN
seriegullet i 2005 har Oslo-klubben mistet nesten hver tredje tilskuer. Snittet på Ullevaal er kommet ned i drøyt 10 000, og klubben har strengt tatt iingen profiler utenfor banen som kan snu utviklingen. Bare målt i sesongkort hadde en investering i Eggen forrentet seg umiddelbart.

Dessuten ville RBK-veteranen gitt Martin Andresen den klokskapen han fortsatt trenger for å oppfylle ambisjonen om VIF som et ballholdende angrepslag. Det vet Martin godt. Det var nettopp han som aller helst ville ha Nils Arnes hjelp i fjor sommer.

RBK-ledelsens nei til Eggen har gitt Vålerenga en sjelden sjanse til å utfordre Trondheims dominanse som landets fremste fotballby. Det er synd for Oslo om VIF-sjefene ikke engang prøver å konkurrere om Nils Arne Eggen.