Få tabbene på TV!

NÅR DOMMERSJEF

Rune Pedersen helst vil gjøre de vanskelige dommerdiskusjonene til personalsaker, er det på tide med stammeråd i den stadig voksende fotballfamilien. For er det egentlig noen som tjener på at vurderingen om gode eller dårlige dommerprestasjoner skjules bak personalsakenes krav om å holde fakta bak lukkete dører?

I hvert fall ikke dommerne selv.

Og er det noen det gjelder å hjelpe, så er det fotballdommerne.

Ingen innen sporten har et tøffere trykk for mindre moro enn nettopp dem.

JEG ER blant de få som ikke klarer å bli opphisset av rekken med tilsynelatende feildømming i årets Tippeliga. Det kommer sikkert av at jeg ser fotball på det nivået uten å ha noen spesiell favoritt.

I tillegg ser jeg ganske dårlig. I hvert fall såpass uklart at jeg måtte bruke TV-bildene i pauserommet på Ullevaal på torsdag for å skjønne at VIF-spiss Bernt Hulsker ikke skulle hatt det straffesparket som dommer Johnny Ditlefsen forærte ham.

DOMMER DITLEFSEN gjorde altså en feil i farta, men for meg er han verken en dommerjævel, en VIF-lakei eller en tulling av den grunn. Han er fortsatt en erfaren, flink fotballdommer som gjennomgående leverte en bra prestasjon i en ganske lettdømt Tippeliga-kamp.

Den ene feilen lever han bra med, og det gjør egentlig Aalesund også:

-  Vi må jobbe med det vi kan gjøre noe med. Så får dommerne jobbe med det de kan gjøre noe med, sa Aalesund-trener Ivar Morten Normark etter kampen.

Det er det mest presise som er sagt om dommersaken i år.

FOR SELVSAGT er god dømming et spørsmål om viljen til faglig utvikling. Det gjelder å få kvalitet i all debatten rundt hva som er rett og galt i sporten.

Denne faglige debatten har dommerne selv ført flittig bak lukkete dører i mange år, for så å ta turen ut til klubber, ledere og spillere for å fortelle om det ferdige resultatet.

Kanskje går det an å se annerledes på den pedagogikken? I ei tid der fotball betyr stadig mer for stadig flere, er det mye å hente nettopp i demokratiseringen av fotballdømmingen.

EN SLIK demokratisering betyr ikke at du får sitte på tribunen og stemme via sms på hvorvidt Hulsker burde fått straffe eller ikke. Heller ikke åpner det for videodømming etterpå som forandrer resultatet.

Dømming der og da hører til fotballens sanne uforutsigbare vesen, og skal i hvert fall beskyttes. Dette er en tilfeldig idrett der også dommernes tilfeldige feil blåser over skyldige og uskyldige.

Folk som ønsker denne tilfeldigheten vekk, ønsker egentlig ikke levende fotball med den menneskelige faktoren.

De får heller bruke tida på dataspill.

MEN ALLE VI som blir sittende igjen på tribunene vil ha med videoreprisene på storskjermene, de friske dommerdebattene på TV-en og mest mulig innsikt i diskusjonen i dommerstanden fordi vi er glad i selve spillet.

Så lenge dommertabbene hører med til sporten, er det en tabbe av standesn yppersteprester å lukke døra til det aller helligste der synd og skyld blir fordelt og straffet.

DET ER mye bedre å skru på lyset og dra opp volumknappen så vi får høre Terje Hauge si hvorfor han ikke ga Odd straffe da Olivier Occeans skudd for to uker siden ble stoppet med hånda av en Aalesund-spiller og hvorfor dommervennene hans synes at den avgjørelsen var ganske dum.

Terje Hauge blir ikke en mindre god dommer av en slik åpen diskusjon. Først når han havner i den samme debatten for femte serierunde på rad, går det på anseelsen løs.

Og gjør han det, er han jo allerede blitt for dårlig.

POENGET er at Terje Hauge tvert imot er en internasjonal toppdommer og at de norske dommervennene hans flest klarer seg flott i Tippeligaen.

Da tåler de å bli med på fotballpraten mens tabbene sendes på TV.