FRUSTRERENDE: Vålerengas Abdi Ibrahim fortviler etter 4-3-tapet for Haugesund i går kveld. Haugesunds 3-1-scoring blir nå bredt debattert i ettertid. Foto: Jan Kåre Ness / NTB Scanpix
FRUSTRERENDE: Vålerengas Abdi Ibrahim fortviler etter 4-3-tapet for Haugesund i går kveld. Haugesunds 3-1-scoring blir nå bredt debattert i ettertid. Foto: Jan Kåre Ness / NTB ScanpixVis mer

Eliteserien: Haugesund-Vålerenga

Fair play er en av fotballens viktigste verdier - dette er bare ødeleggende

Når fair play blir et spørsmål om skjønn er det ikke lenger noe poeng å spille under den fanen. Selv uskrevne regler kan ikke tolkes etter eget forgodtbefinnende.  

- KONSEPTET FAIR PLAY kan legges ned om man skal akseptere slikt, sa Vålerenga-kaptein Jonatan Tollås Nation i bakkant av Haugesunds omstridte 3-1 scoring mot Oslo-laget torsdag kveld. Det er vanskelig å være uenig med han i det. For fair play er et enten eller-konsept selv om fotballspillere og trenere ofte prøver å framstå litt gravide i sine bortforklaringer av uheldige episoder.

Lightversjonen som hjemmelaget praktiserte mot Vålerenga er direkte ødeleggende for fotballen.

Og lightversjonen er denne:

ETTER AT VÅLERENGA har spilt ballen ut over sidelinja på grunn av skade (Ivan Näsberg) gjør Haugesund det de skal gjøre i forhold til den uskrevne regelen - de kaster ballen tilbake til Vålerenga. Så langt er alt vel og bra. Bruddet på spillets fair play skjer i det øyeblikket hjemmelagets Ibrahim Shuaibu går i press på Vålerengas ballfører Markus Nakkim. For det er ikke nok bare å kaste ballen tilbake til laget som har spilt den ut over sidelinja, man skal også gi motstander tid til å gjenopprette kontroll.

Shuaibu gjorde ikke det da han presset Nakkim.

Da Nakkim så spilte egen keeper, og Shuaibu intensiverte presset og ga full gass mot VIF-målet, tråkket Haugesund-spissen på selve prinsippet for fair play.

AT VIF-KEEPER Marcus Sandberg bommet på ballen og ga Ibrahim Shuaibu åpent mål til 3-1 er ikke poenget her. Poenget er at Shuaibu ikke skulle vært i press i det hele tatt. Haugesund skulle gitt Vålerenga tid til å gjenskape kontrollen de hadde da laget ga fra seg ballen. Det gjorde de ikke. Og slik jeg ser det er det heller ikke noe poeng å diskutere graden av det presset Shuaibu utførte på Nakkim, eller konkludere som Haugsund-trener Eirik Horneland - «han (Nakkim) kunne jo spilt ballen ut over sidelinja».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enten utøver du fair play og lar motstander få kontroll på ballen.

Eller så gjør du det ikke.

I 2012 HADDE vi en tilsvarende kontroversiell situasjon mellom Lillestrøm og Brann på Åråsen. Brann skulle returnere ballen til LSK etter at Fredrik Gulbrandsen hadde ligget nede, men istedenfor å kaste den rett til motstander valgte bortelaget å ta veien om en egen spiller, Erik Mjelde. Som gjorde det fair play-sedvanen tilsier, han slo ballen langt mot Lillestrøms keeper.

I beste mening.

PROBLEMET OPPSTOD DA Erik Mjelde slo til ballen med litt for mye kraft og LSK-keeper Stefan Logi Magnusson feilberegnet langpasningen totalt. Ballen gikk i mål og Brann økte ledelsen til 4-2. Men selv om keepertabben var av gigantiske proporsjoner skjønte Brann at dette ble feil.

Det var jo ikke deres intensjon å øke ledelsen.

De skulle bare la Lillestrøm få starte med ballen.

BRANNS UNNSKYLDNING PÅ Åråsen var å la Bjørn Bergmann Sigurdarson score 3-4 direkte fra hjemmelagets avspark. Uten motstand fikk islendingen løpe uhindret gjennom Brann-forsvaret. Og konfrontert med avgjørelsen etter kampen sa daværende Brann-trener Rune Skarsfjord følgende til Dagbladet:

- Det var et relativt enkelt valg. Jeg konfererte med Erik (Mjelde) og «Kalven» (Christian Kalvenes), og vi var enige om at det var ingenting annet vi kunne gjøre.

- Det skulle bare mangle.

ERIK HORNELAND OG Haugesund så det annerledes og feiret 3-1 målet mot Vålerenga som en hvilken som helst annen scoring. Det er deres sak. De brøt ingen skrevne regler. De scoret et mål i grenseland for god fotballskikk. For rettferdighetens prinsipper har ingen gråsoner - et overtramp av denne typen kan ikke sanksjoneres som en holding, en episode der man prøver å jukse seg til et straffespark eller alt det andre fotballspillere gjør i forståelse av at hensikten alltid helliger middelet.

Det er derfor Jonatan Tollås Nation treffer spikkeren på hodet.

Fair play handler nemlig ikke om skjønn.

Det handler om fair play.