Fallende engler

Når fotballjentene kan bli slått ut etter bare to EM-kamper og Vålerengas duskedamer sparkes ut av Ullevaal, må vi se på våre egne holdninger til kvinneidrett.

KVINNEFOTBALL er i utgangspunktet et teit ord. Omtrent like dumt som kvinneidrett. Men den kjønnsbestemte forstavelsen flagger i hvert fall tydelig at idrettsbevegelsen i det vi liker å omtale som verdens mest likestilte nasjon, fortsatt har noe å jobbe med når det gjelder å behandle gutter og jenter likeverdig.

Akkurat som resten av oss gutta.

Om dagen går det en liten klubbdebatt som viser det, og i kveld spilles det en EM-kamp med det samme innholdet.

Følg med på begge deler.

DUSKEDAMENE fra Vålerenga Angels får du ikke imidlertid ikke se lenger på Ullevaal Stadion.

Obs: et stupid ord igjen. «Duskedamer» er et nedlatende uttrykk. Fra å være jenter med dusker i kostymene som underholdt med dans i pausene til ulike amerikanske idretter, er dansingen blitt idrett organisert i Norges Amerikansk Fotball og Cheerleading Forbund.

Den nye idrettsgrenen gjør det ganske bra. Mer enn 600 jenter er med på trening og konkurranser, men får altså ikke vise ferdighetene sine i pausen på Vålerengas hjemmekamper.

Mektige VIF-supportere syntes pauseunderholdningen var kjønnsdiskriminerende og presset klubbledelsen til å ta jentene av programmet.

GREIT NOK: Hvorfor rakke ned på jentene i heiagjengen når dansen deres er blitt idrett? Foto: Eirik Helland Urke
GREIT NOK: Hvorfor rakke ned på jentene i heiagjengen når dansen deres er blitt idrett? Foto: Eirik Helland Urke Vis mer

VIF-KLANENS talsmann Kjell Henning Thon sier til VIF.no at han er «veldig glad for at klubben har tatt til fornuften».

Men kanskje krever nettopp fornuften at vi ikke lenger refleksreagerer på det kjønnsrollemønsteret vi politisk korrekte gutta pugget på 1970 og 80-tallet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

På VIF-Klanens uavhengige nettside vpn.no går nå debatten mellom de tøffeste klansmennene om hvorfor de egentlig sa nei til dansingen. Var det kanskje for å ha guttetingen fotball for seg selv? Eller var det fordi man midt i kameratgjengen syntes man bare måtte kommentere trusa i stedet for trinnene?

IDET livet på norske fotballtribuner er i ferd med å bli trivelig for begge kjønn, er det en debatt som utfordrer også i en klubb som er blant de beste til å verne om historien og identiteten sin.

Likevel er det bare et par tiår siden VIF hadde en gogo-danserinne på hjemmekampene på Bislett, slik at banemannskapet, til tribunens mandige jubel, måtte kritte midtsirkelen rundt og rundt i pausen.

Ingen vil tilbake dit. Men hvordan komme seg framover?

KANSKJE ved å forstå at likhet og likeverdighet ikke er det samme. Medlemsoversikten fra Norges Idrettsforbund forteller noe om det. Det er nesten dobbelt så mange menn som kvinner som driver organisert idrett, men likevel er det noen grener som teller like mange eller flere jenter.

De jevnstore er svømming, gang/mosjon, hundekjøring, volleyball og skøyter. Den sistnevnte fordi jentene dominerer kunstløp; den internasjonalt desidert mest fokuserte skøytedisiplinen.

De typiske kvinneidrettene er håndball, riding, gymnastikk/turn og dans.

GROVT SETT viser kjønnspreferansene ulik vektlegging av mosjon og estetikk, samt større glede over nærhet til flotte og trofaste dyr.

Samtidig sier håndballens unike posisjon blant norske jenter at idrettsvalg kan være like mye miljø som arv. Håndball ble etter andre verdenskrig lansert i Norden som jenters myke alternativ til fotball, en lansering det er vanskelig å fatte den fysiske meningen med slik denne røffe kampsporten er blitt seksti år seinere.

SÅ ER da ikke poenget å skjematisere i ulike idretter for ulike kjønn, men være åpne for at kjønn også bestemmer valg. Slik jenter skal få hoppe i samme bakker som gutta, må de få vise fram sine favorittidretter som pauseunderholdning uten at det kvinnebestemte blir stemplet som kvinneundertrykkende.

I tillegg er det noen favorittidretter vi sammen må verne om. Mister Norge sin lederposisjon i fotball for kvinner, er det et tap for hele norsk idrett.

DET TAPET kan du eventuelt se allerede mot Frankrike på TV i kveld. I første kamp spilte fotballjentene bedre enn ventet uten å få uttelling mot favoritten Tyskland. Egentlig er det altså ingen sportslig grunn til å snakke om krise.

Men i forkant av EM sa ekstrener Per-Mathias Høgmo til bladet Tips at landslaget har stagnert internasjonalt, og at den utviklingen skyldtes for dårlige rammevilkår for de beste spillerne. Toppspillerne har ikke lenger råd til å trene nok.

NOE av det viktigste i den norske idrettssuksessen har nettopp vært konsentrasjonen om de aller beste utøverne. Det er synd om den svikter i en av våre få gode lagidretter.

En enslig EM-kamp gir ikke noe svar på Høgmos utfordring til Fotballforbundet. Dessuten er han mest opptatt av å få i gang debatt om kvaliteten på satsingen slik at norsk idrett samlet kan løfte fotballjentene i en sport som kjapt blir bedre internasjonalt.

Da er det ikke engler som trenger hjelp, men noen av våre beste idrettsutøvere.