KJERNESUNT?  RBK-tilhengerne har startet med å synge sine hatsanger mot Molde som om ingen ting har hendt rundt dem. Det hjelper neppe til å fylle Lerkendal igjen. FOTO: Gorm Kallestad / Scanpix..
KJERNESUNT? RBK-tilhengerne har startet med å synge sine hatsanger mot Molde som om ingen ting har hendt rundt dem. Det hjelper neppe til å fylle Lerkendal igjen. FOTO: Gorm Kallestad / Scanpix..Vis mer

Falske toner fra fansen

Hvorfor skal norske fotballsupportere bare skrike videre som om ingen ting har skjedd?

TRONDHEIM (Dagbladet): Vi rakk ikke engang å ha den offisielle minnemarkeringen for hatets verste konsekvens, før tonen var som før på tribuneplass:

_Hater, hater, hater Molde by, sang RBK-kjernen fra stamstedet Øvre Øst på Lerkendal sist søndag, og det før noen av motstanderne hadde rukket å dra i en eneste RBK-trøye, angripe med knyttet neve i luftduellene eller sette ut rompa slik at det så ut som om en av hjemmelagets helter drev med vold.

Det var altså ingen tid for vennlighet og roser når det var snakk om fotball mot serielederne fra Rosenes by. Selv et tidligere styremedlem i RBK ble flau over den aggressive og ekle tonen på Lerkendal, mens sportsdirektør Erik Hoftun reagerte på supporternes grove utskjelling av enkeltspillere.

EKSTRA OMTANKE for motstanderen er forøvrig sjeldent i kampsporten fotball, og det kan være greit nok mens det kjempes som hardest på banen. Selv det mest groteske som skjer i virkeligheten, må nødvendigvis ikke få noen umiddelbar virkning i sportens lekeverden.

Med andre ord: RBK-fansen skal fortsatt få late som om de har ekte lidenskap i forhold til å håne erkerivalene fra Molde, selv om det påståtte historiske hatet ikke stikker dypere hos trøndere flest enn at tusenvis av Lerkendal-seter stod tomme under årets prestisjeoppgjør.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spørsmålet er mer om de vonde ordene har noen effekt ut over det å eventuelt løfte fram eget lag på mest mulig primitivt vis.

DER ER svaret tilsynelatende nei. De siste sesongene har det i takt med fotballens brede kulturelle gjennombrudd vokst fram en ganske sterk supporterkultur i flere av de beste klubbene. På 2 000-tallet er det blitt gjevt å være fotballfan. Tilhørigheten til klubbene er ikke bare en hobby for oss gamle nerder; det er blitt sosialt akseptert i alle samfunnslag og gir dessuten mange et fint menneskelig fellesskap.

Samtidig har den store medieoppmerksomheten trukket til seg små ekstreme grupperinger som ser fotballen som en arena for å teste ut sin dragning mot vold. Dette er et speilbilde av tilsvarende grupper over det meste av fotballverdenen; på samme vis som de få aktivistenes nesten totalt manglende gjennomslagskraft reflekterer et svært harmonisk norsk samfunn.

FORELØPIG har det knapt vært mulig å knytte de organiserte hatropene fra for eksempel Lillestrøm og Rosenborg-supporterne til de isolerte hendelsene med organisert slåssing i forbindelse med kampene. De såkalte "casuals" er i stedet ganske effektivt blitt trengt ut av supporterklubbene. I så måte har de ivrigste tilhengerne vist både klokskap og mot.

Det betyr imidlertid ikke at det bare er å synge de gamle hatsangene videre. En ting er at VIF-klanen sikkert har omtanke nok til å la klassikere som "Etter matchen skal de dø" og "Drep, dem' Vålerenga, drep dem" ta en pause; noe annet er den interne diskusjonen om disse hatropene egentlig hjelper klubben.

NETTOPP VIF-Klanen har siste uka tatt et oppgjør med piping mot egne spillere. Denne supporterklubben har en sterk tradisjon for å se sporten i et større samfunnsbilde. Det skuffende VIF-spillet har startet en diskusjon om hvordan tilhengerne best mulig kan hjelpe laget.

Foreløpig er det heldigvis bare der diskusjonen hører hjemme. Det er ingen åpenbar sammenheng mellom fiendtlig, sur tribunekultur og ulik vold utenfor banen, men det er en opplagt link mellom en hatsk, humørløs stemning på tribunen og sportens vansker med å opprettholde norsk klubbfotball som bred folkeunderholdning.

Akkurat det er de ulike supportergruppene blitt fortalt et par ganger før uten helt å ha tatt poenget. Nå er tid for ettertanke på de fleste samfunnsområdene om hvilken tone vi vil ha på kommunikasjonen.  Det bør uansett gjøre det litt mer vrient å skrike ut det innbildte hatet mot Ole Gunnar Solskjær, Magne Hoseth og alle de andre serielederne fra Rosenes by.

For oss som er glad i fotball, lyder det bare falskt.