BARE SMIL: Første jentepall i Tour de Ski på flere år uten en eneste norsk løper. Ved hjelp av egen god satsing og bevisste regelendringer  har utlendingene klart å stoppe den norske dominansen i langrenn. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.
BARE SMIL: Første jentepall i Tour de Ski på flere år uten en eneste norsk løper. Ved hjelp av egen god satsing og bevisste regelendringer  har utlendingene klart å stoppe den norske dominansen i langrenn. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.Vis mer

Tour de Ski 2016/17

Falt for utenlandsk plan: Nå har de endelig stoppet Norge

I årevis har konkurrentene jobbet i og utenfor løypa med  et eneste stort mål.

FIRE år på rad har jeg brukt noen dager på sommeren til å følge utlendingenes kamp utenfor løypa for å stoppe den norske dominansen i internasjonal langrenn. Det har skjedd på FIS-kongresser i badeby etter badeby, og i løpet av denne serien med forhandlinger, press og vedtak i de ikke fullt så kjente skimeteropolene Dubrovnik, Barcelona, Varna og Cancun har konkurrentene endelig lyktes.

Det har også skjedd med hjelp av den internasjonale langrennsjefen Vegard Ulvang som tidlig innså behovet for jevnere fordeling av triumfene, og gjerne utfordret de norske lederne til først og fremst å vise solidaritet med langrenn som sport. Denne politikken har fungert. Reduserte kvoter og nye regler for størrelsen på støtteapparatet har hatt effekt, ved siden av utlendingenes bedre treningsopplegg og egen sportslige framgang:

  • Nå kan ikke lenger horden av gode norske langrennsløpere bade seg til suksess.

Resultatene i Tour de Ski 2016/17 viser at langrenn ikke bare er en vinteridrett for nordmenn.

I FJOR vant Norge tredobbelt i kvinneklassen og dobbelt i herreklassen i Tour de Ski:

  • 5 av 6 løpere på pallen var altså norske.
FØR: Norsk jubel etter nok en seier. Maiken Caspersen Falla, Ingvild Flugstad Østberg Therese Johaug og Heidi Weng etter stafettriumf på Lillehammer sist vinter. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix.
FØR: Norsk jubel etter nok en seier. Maiken Caspersen Falla, Ingvild Flugstad Østberg Therese Johaug og Heidi Weng etter stafettriumf på Lillehammer sist vinter. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix. Vis mer

I år var det bare to; Heidi Weng som en herlig vinner og en avslappet, jovial Martin Johnsrud Sundby som en nesten like fornøyd nummer to.

Nedover listene var endringen også tydelig. Sist vinter var 7 av de 10 beste gutta norske. I går ble tallet redusert til fire, med stor avstand fra Martin ned til kometen Simen Hegstad Krüger på åttendeplass.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det samme utviklingen har skjedd hos jentene. Der 4 av de 6 beste i fjor var norske, var det denne gangen bare to blant de 10 beste. Samtidig viste svenske Stina Nilsson at hun med sin taktiske kløkt, ekstreme spurt og evne til rykk, drar til VM som favoritt på alle distanser unntatt 30km.

OG enda mer gledelig for de som har savnet jevn konkurranse i internasjonal langrenn:

  • I Tour de Ski kom de sju beste herreløperne fra sju forskjellige land.

Bedre kan det nesten ikke bli for en begrenset snøidrett som er avhengig av gledene fordeles på flest mulige skimiljøer. Nå mangler det bare at tyskerne jobber seg tilbake i toppen, og at Justyna Kowalczyk finner gammel form til VM. Polakken gikk i hvert fall fort igjen i Lahti i går.

DENNE langt tøffere konkurransen har lite å gjøre med de ulike triste hendelsene i norsk langrenn i sesongoppkjøringen. Selvsagt ville Therese Johaug gitt en norsk jente til i teten; på samme vis som Petter Northug i normal form hadde betydd nok en norsk topplassering. Endringen i utenlandsk favør ville uansett vært godt synlig.

Dette skjer heldigvis samtidig med at norsk langrenn rent sportslig står sterkere enn noen gang. Særlig herretrener Tor Arne Hetland får en ekstremt vanskelig jobb med å finne rett lag på de ulike distanserennene.

Selv om Northug har friplass på sprinten og 5.-mila, blir den norske ledelsen tvunget til å vrake løpere som kunne vært medaljekandidater. Det kan for eksempel ramme sterke navn som klassiskspesialistene Niklas Dyrhaug og Pål Golberg på 15km, samt Emil Iversen, Simen Hegstad Krüger, Didrik Tønseth eller Sjur Røthe på 30km med skibytte. Og hva med den nye yndlingen Johannes Høsflot Klæbo som i går fulgte hjemmefavoritten Ivo Niskanen på 15 km klassisk i VM-traseen? Går det an å droppe et så åpenbart talent som kan brukes på flere distanser?

FOR aldri har det vært vanskeligere for de norske gutta å komme med på et norsk VM-lag. Og aldri har det vært mer vrient å få vist seg fram.

Den nye reduserte kvoten i verdenscupen gjør at et par av kandidatene må satse på en skrell i NM tidlig i februar rett før VM-troppen blir tatt ut. På Lyngna på Hadeland står både 15km klassisk og skiathlon 30km på programmet, og absolutt alle av i køen av sterke, norske langrennløpere får sjansen til å vise seg fram.

Akkurat der skal i hvert fall ikke konkurrentene få stoppe den norske suksessen.