Arne Scheies nye liv

Falt stygt:
- Fryktelig

Kommentatorlegenden Arne Scheie (78) i stort intervju om smerten på hjemmebane, vennskapet med «Drillo», Scheies jul og familie, Hoppuka, egen fotballkarriere, NRKs tapte rettigheter, Cristiano Ronaldo og Karen-Marie Ellefsen.

PÅ KRYKKER: Arne Scheie er i gang med opptreningen igjen etter at han falt på sin daglige tur i Frognerparken. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PÅ KRYKKER: Arne Scheie er i gang med opptreningen igjen etter at han falt på sin daglige tur i Frognerparken. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert

MAJORSTUEN (Dagbladet): «Kom inn!», roper Arne Scheie med dyp gjenkjennelig røst fra sin egen stue, idet hans kone Ellen møter Dagbladet i døra.

Kommentatorlegenden er ikke så mobil i disse dager, grunnet et bekkenbrudd som kom som følge av et meget smertefullt fall.

Inne i stua venter Scheie iført en helgrønn «grilldress/joggedress».

«Kan du ikke skifte hvis Dagbladet skal ta bilder, Arne?» spør kona.

Litt motvillig går den legendariske hopp- og fotballkommentatoren med på å skifte overdelen, men den grønne buksa beholder han av komfort-hensyn.

Bekledning er ikke det Arne Scheie er opptatt av. Han er en ekte fagmann, en av de mest kunnskapsrike innenfor sitt felt.

Faget er sport. Scheie er kjent for å flytte fokuset vekk fra seg selv og over til idrettsutøverne og de som er i begivenhetenes sentrum.

Men denne gang har han også en egen dramatisk historie å fortelle. Det hele startet i høst.

HJELPER HVERANDRE: Arne Scheie og kona Ellen Landsverk Scheie. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
HJELPER HVERANDRE: Arne Scheie og kona Ellen Landsverk Scheie. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Jeg har vært ganske flink i voksen alder til å gå seks kilometer i Frognerparken nesten hver dag. Men denne gang var det løv som dekket en asfaltkant. Da stupte jeg i bakken. Det er 50 dager siden nå. Jeg falt på siden, forteller Arne Scheie til Dagbladet.

Det ble starten på noen meget tøffe uker.

- Da jeg først reiste meg, tenkte jeg at her var ikke noe brukket, og jeg tenkte at jeg skulle fullføre runden. Men så skjønte jeg at det ikke var så lurt og at jeg måtte ta den raskeste veien hjem. Å gå de 1-2 kilometerne hjem igjen, er for meg den største bragden jeg har gjort fysisk i år. Hvordan jeg klarte å komme hjem, skjønner jeg ikke. Det var vel adrenalinet som gjorde at jeg klarte det.

- Fryktelige dager

78-åringen dro så rett inn på Diakonhjemmet.

- Hva kom fram der?

- Det var et brudd i bekkenet. Hele høyresiden var lamslått. Det var Europa-kart og alt nedover beinet.

Scheie presiserer at det gjør mindre vondt å ha beinet høyt, oppe på bordet, og legger det vonde beinet derfor der videre i intervjuet av smertelindrende årsaker.

MÅ HA FOTEN HØYT: Arne Scheie illustrerer smertene og legger beinet høyt på bordet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
MÅ HA FOTEN HØYT: Arne Scheie illustrerer smertene og legger beinet høyt på bordet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

De første dagene etter fallet var meget vanskelige.

- Jeg bor i et hus hvor jeg må opp og ned en trapp. Og alle har en seng som man skal opp og ut av. Det var fryktelig de første dagene. Jeg unner ingen den smerten. Nå høres det ut som en sykejournal, men de første dagene og ukene kunne jeg bare ligge sånn, sier Scheie og illustrerer med kroppsspråket at han ikke klarte å ligge på verken høyre eller venstre side.

TV-en er oppe. Det er der 78-åringen kan følge med på sin lidenskap: idretten. Men i den tyngste perioden var selv det for krevende å orke.

- Jeg brukte en halv dag på å komme meg opp trappa igjen der TV-en står, så det skulle mye til for at jeg skulle kjempe meg opp for å se sport på TV i den første perioden etter fallet. Det gjorde for vondt.

Det vil ta mellom ti og tolv uker å bli bra igjen, ifølge legens prognoser. I skrivende stund har det gått åtte uker.

- Det har gått framover i museskritt, men fortsatt er det vondt. Men jeg sier bestandig: Det er folk som har det mye verre.

ÅPNER OPP: Arne Scheie deler sine tanker om de tøffe ukene etter fallet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ÅPNER OPP: Arne Scheie deler sine tanker om de tøffe ukene etter fallet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Legender på sykehusbesøk

Scheie forbindes med sin enestående interesse og kunnskap for idrett, som naturligvis skal få utfolde seg også i dette intervjuet.

Men hva gjør idrettskommentatorlegenden når han ikke ser på sport?

- Jeg har interesse for å komme meg ut og mosjonere. Jeg ser få på min alder som er ute og går. Om jeg klarer en time hver dag med sunn mosjon etter fallet, er jeg veldig fornøyd. Og så blir det mer kryssord-lesing. Det skal Dagbladet ha, at dere har fantastiske kryssord på onsdager og lørdager. Gode venner, en av mine beste som jeg ikke skal nevne navn på, er veldig opptatt av det. Han har tidligere vært landslagssjef i fotball, sier Scheie humoristisk og tenker på Egil «Drillo» Olsen».

De har fortsatt et meget godt vennskap. Scheie har jevnlige treff med flere av sine forhenværende kolleger.

- Jeg treffer kolleger et par ganger i uka. Hver tirsdag går vi i Frognerparken, før vi avslutter med en kaffe på «Anne på landet».

- Hvem er denne gjengen?

- Egil «Drillo» Olsen, Gunnar Martin Kjenner, Per Ravn Omdal, Viggo Johansen, Dan Børge Akerø og Øystein Kock Johansen. Det er kjernen i gjengen som møtes hver tirsdag. Jeg har ikke fått truffet dem på seks-sju uker. Men de var de første som kom og besøkte meg da jeg lå på Diakonhjemmet, sier Scheie takknemlig.

GODE VENNER: Arne Scheie smiler godt når han snakker om sine gode venner og eks-kolleger. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
GODE VENNER: Arne Scheie smiler godt når han snakker om sine gode venner og eks-kolleger. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Business med «Drillo»

Scheies vennskap med «Drillo» startet da han intervjuet trenerlegenden idet Norge innførte straffespark ved uavgjortresultater tilbake i 1987. Begge syntes det var like dumt.

«Drillo» kom inn i TV-sporten som sidekommentator til Kjell Kristian Rike for første gang. Dernest begynte han og Scheie å kommentere sammen.

- Vi har mange av de samme interessene, og det utviklet seg til å bli et godt vennskap.

Nå driver de «forretninger» sammen i form av quizer om idrett og geografi, et samarbeid som riktignok er satt på pause grunnet Scheies fall og skade. Han gleder seg til comeback og å gjenoppta samarbeidet og quizene med «Drillo».

- Vi er helt klare på en ting: Han kjører geografi. Jeg kjører idrett.

- Kjører du idrettsquizer i juleselskap i familien også?

- Nei, det gjør jeg ikke.

Scheies jul

Kona Ellen Landsverk Scheie jobbet enda lengre i NRK enn ektemannen Arne Scheie, nærmere bestemt 46 år i underholdningsavdelingen, som produksjonsleder for blant annet «Borettslaget». Hun er for øvrig tanta til Eivind Landsverk.

- Hva synes kona om den lidenskapelige sportsinteressen?

- Det tror jeg hun har måttet finne seg i. Hun var hjemme uten meg i alle nyttårsaftener bortsett fra i 1976. Da var hun med til Hoppuka. Men det var dette som jobben innebar. Uten reisingen kunne jeg ikke jobbet med det jeg gjorde.

FEIRER JUL SAMMEN: Arne Scheie og kona Ellen Landsverk Scheie har de siste årene endelig kunnet feiret langvarig jul og nyttår sammen etter at førstnevntes reiser til Hoppuka er over. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FEIRER JUL SAMMEN: Arne Scheie og kona Ellen Landsverk Scheie har de siste årene endelig kunnet feiret langvarig jul og nyttår sammen etter at førstnevntes reiser til Hoppuka er over. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Hvordan feirer familien Scheie jul?

- Det var i mange år en veldig hektisk jul, fordi jeg måtte reise i romjula. Men nå er det annerledes, og vi skal ha familien her i jula og feire sammen med nære venner og familie.

Sammen har ekteparet Scheie en sønn.

- Er han like sportsinteressert som deg, Arne?

- Han er interessert, men det skal litt til å være like interessert i idrett som meg.

- Jeg var altfor treig

Arne Scheie studerte statsvitenskap og norsk historie som ungdom og ung voksen. Han drev med fotball på et «lavt nivå», som kommentatorlegenden selv sier.

- Jeg var taktisk god og teknisk god, men jeg var altfor treig til å bli en god fotballspiller. Oppi det hele klarte jeg som 17-åring å slå kneskåla ut av ledd. Å komme tilbake etter det: Glem det! sier han han med en pekefinger i lufta.

Scheie er kjent som en klisterhjerne, et idrettsleksikon og en kommentatorlegende, men selv kaller 78-åringen seg ydmykt nok bare «veldig interessert i idrett» og at kunnskapen kommer som en følge av det.

- Men det er veldig mye jeg ikke kan. Det er veldig lite jeg kan mye om, sier han beskjedent.

HJEMME I SIN EGEN STUE: Arne Scheie. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
HJEMME I SIN EGEN STUE: Arne Scheie. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Hvordan ble du egentlig sportskommentator i NRK?

- Jeg ble ansatt i 1971 for å jobbe i Sportsrevyen. Jeg var ansatt i et seks måneders vikariat for Rolf Rustad. Det var de veldig klare på, og det syntes jeg var greit. Jeg var ferdig med studiene og var veldig idrettsinteressert. Men utover 1972 fikk jeg beskjed om at det var en fast stilling ledig og at jeg ble anbefalt å søke. Jeg hadde ikke så store forhåpninger om å få jobben, men under OL fikk jeg beskjed om at jeg var ansatt.

- Året etter fikk jeg være med Øyvind Johnsen som assistent under nyttårshopprennet i 1973. Da Johnsen og Gunnar Grimstad trakk seg til side som hoppkommentatorer, åpnet muligheten seg for meg. Etter hvert ble det også fotballkommentering på meg utover 1970-tallet. Det var mange tilfeldigheter som førte meg dit.

Hoppuka: - Savner ikke reisingen

Snart står den tradisjonsrike tysk-østerrikske hoppuka for tur. Arne Scheie har kommentert hoppuka hele 42 ganger for NRK, siden han kommenterte sin første hoppuke i 1972/73 sammen med Øivind Johnsen.

- Hoppuka ble raskt en stor TV-suksess med folkelivet, midt i Europa, på et tidspunkt – i juleferien - hvor det ikke var noe annen idrett. Det var genialt den gangen, sier Scheie.

- Hvordan er det å følge Hoppuka hjemmefra, etter så mange år i kommentatorboksen?

- På mange måter er det mer behagelig. Når man er ute og reiser, er det mye praktisk styr. Nå kan jeg bare skru på når det begynner. Det er en fantastisk fordel. Jeg savner idretten, jeg savner Oberstdorf, jeg savner Hoppuka, men jeg savner ikke reisingen, hoteller og alt det der.

ENGASJERT: Arne Scheie. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ENGASJERT: Arne Scheie. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Hva er dine høydepunkter fra Hoppuka?

- Norske seire huskes best. Når Norge vinner, er det helt eventyrlig. Den første hoppukeseieren til Espen Bredesen i 1994, var veldig spesiell. Espen som hadde landet på kulen og blitt avskrevet under OL to år før. Det forteller mye om hoppsporten og utviklingen til Espen. Det var store greier. Sigurd Pettersens tre seirer og totalseier var vanvittig. Og Anders Jacobsen som den siste nordmannen som har vunnet Hoppuka. Tenk at det er 16 år siden.

Scheie holder Dawid Kubacki som den største favoritten i den forestående utgaven, men håper at Halvor Egner Granerud kan kjempe om sammenlagtseieren.

- Gammel, god kjærlighet forsvinner

Vintersport var lenge forbeholdt NRK, men slik er ikke realiteten lenger. Hoppuka denne gang sendes på TV3/Viaplay og TV 2.

- Hva tenker NRK-mannen Arne Scheie om det, at NRK har mistet så mye av vintersportsrettighetene?

- Det er en ny tid hvor pengene rår. Det er trist, men hva får man gjort med det? Alt er i forandring. Mye tyder på at de store TV-tallene er borte. Mange av NRKs sportssendinger topper rekordlistene i Norge. Jeg innser at den tida er over.

PÅ KRYKKER: Arne Scheie er i gang med opptreningen igjen etter at han falt på sin daglige tur i Frognerparken. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PÅ KRYKKER: Arne Scheie er i gang med opptreningen igjen etter at han falt på sin daglige tur i Frognerparken. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Sportsrevyen ble lagt ned i høst. Smerter det å være vitne til?

- Jeg er ikke så fornøyd med det. Jeg har sterke følelser for Sportsrevyen. Jeg er en av de som husker den aller første sendingen.

- Hvilke følelser kjenner du på når søndagene går uten Sportsrevyen?

- Hva skal jeg si? Gammel, god kjærlighet forsvinner.

Ronaldo-beskjed

Favorittlagene i fotballsammenheng er moderklubben Skedsmo og Manchester United.

En av Manchester-klubbens mest framtredende spillere i historien, Cristiano Ronaldo, har stjålet overskriftene det siste året. Etter sjokkintervjuet med Piers Morgan like før fotball-VM, avsluttes det som var en vakker symbiose og et strålende forhold, som et bittert uvennskap mellom Ronaldo og Manchester United.

Kritikken har haglet mot portugiseren. Samtidig ber Scheie folk huske på alt Ronaldo har fått til.

- Mannen er 37 år og har vært på topp i 20 år. Alt har en slutt og en ende. Vi har sett at han langt ifra holder samme nivå som tidligere. Men vi må ikke ta fra Ronaldo noe. Han har vært helt fantastisk. Det er helt vanvittig alt han har fått til, påpeker Scheie.

- Men det er noe med å klare å gi seg på topp og ikke ødelegge eget rykte?

- Ja, men det er ikke lett å gi seg i jobben. Det er ikke lett å gi seg frivillig.

Forundret over NRK-kollega

Ei som heller ikke ønsket å gi seg i jobben, riktignok i NRK, er Scheies mangeårige kollega Karen-Marie Ellefsen. Hun ville gjerne fortsette i NRK selv etter fylte 70 år.

- Jeg forstår ikke helt Karen-Marie, at hun er betuttet for at hun måtte slutte. Det er jo regler. Det er regler, gjentar Scheie med en ny pekefinger i lufta.

ENGASJERT: Arne Scheie. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ENGASJERT: Arne Scheie. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Jeg visste at jeg skulle slutte i 2014. Det forholdt jeg meg til. Karen-Marie visste også at hun ble 70 år. Da må hun forholde seg til. Jeg tviler ikke på at hun hadde gjort det bra som 71- og 72-åring. Men nå er nå reglene en gang sånn som de er. Det er mange som ikke liker offsideregelen heller. Men reglene er at det er offside i fotball.

Scheie tok sin avskjed i NRK med fatning og gjensidig respekt. Han gleder seg over å følge idretten fra en mer tilbaketrukket jobbe i egen TV-stue, selv om han også elsket jobben sin.

Å følge Erling Braut Haalands eventyrlige karriere i Manchester City, markerer noe helt nytt selv for en så erfaren og bereist sportsfanatiker som Arne Scheie. En av verdens beste fotballspillere er norsk.

Men du har jo selvsagt også Tom Lund, som stadig vekk blir dratt opp når det skal diskuteres om Haaland allerede er tidenes beste norske fotballspiller.

Scheie har selvsagt sett begge i aksjon, men han ønsker å legge ballen og diskusjonen død.

- Tommy var helt unik. Han hadde et utrolig potensial med den farta og de avslutningsegenskapene. Bayern München og Ajax ville ha ham. Men jeg går ikke med på å sammenlikne disse to. Begge er unike. Tiden er annerledes. Alt er annerledes, sier Arne Scheie til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer